Gå til innhold
Hundesonen.no

Den håpløse tenåringsalderen.


Saphire

Recommended Posts

Skrevet

Nå er Frost rundt 18 mnd gammel, dvs halvannet år. Hun hadde sin første løpetid i vår, og hadde en god periode på et par mnd med god trenbarhet og hun virket mentalt "stabil". Nå syns jeg hun begynner å bli håpløs igjen. Hun bjeffer på folk hun ser på tur (eks om det kommer ET menneske fra skogen/veien, men ikke hvis det er mange der eller på den vanlige gårturen), hun kan plutselig få det for seg at noen er skummle(da "flekker" hun tenner på sånn typisk belgersmil/usiker måte og tørr ikke gå bort). Står hun ute bjeffer hun på absolutt alt. Det å trene LP er heller ingen vits,dels pga varmen og fordi hun stikker hvis det kommer hunder. :whistle: .

Det at hun stikker er irriterende i seg selv, men det jeg bekymrer meg mest for er "usikkerheten" hennes. Har overhode ikke lyst på en usikker hund. Men hvordan gripe fatt i det når hun blir "redd" noen? Hvordan få bukt med bjeffingen når hun er ute? Og hvordan ta tak i bjeffingen mot folk på tur?

Nå flytter vi til en enebolig snart, og da får hun en hage hun kan kose seg i, men jeg vil liksom ta tak i bjeffingen med en gang, slik at hun ikke lærer seg å stå ute å vokte hele tiden.

Håper noen oberhode forsto hva jeg forklarte, er ikke flink til å gjøre det lettforståelig :whistle: Også må jeg jo si at hun er verdens beste hund foruten de unotene hun har om dagen da :wub:

Guest Gråtass
Skrevet

Sosialiser henne - skap en positiv forventning til mennesker og håp på det best.

Litt seint nå kanskje, siden bikkja er 18 MND?!

Jeg tror at du har en belger som får lov til å være litt teit jeg. Så jeg hadde gått inn for noen få men helt ufravikelige regler. Eks, det er IKKE lov å stikke av under trening for å hilse på andre hunder. Ta på langline og gi henne en korreks. Det er ikke lov å gå rundt å bjeffe og oppføre seg utidig. Hunder som bjeffer og er usikre, trenger en eier som er tydelig og rolig, som viser hunden at det er ingenting å bry seg om. Legg inn en god sitt og kjør hardt på at hun skal ha kontakt og fokus på deg og ikke tusen andre ting.

Etter hva jeg leser mellom linjene her så er du i ferd med å få en (pardon my french) udregelig bortskjemt hund.

Skrevet

Litt seint nå kanskje, siden bikkja er 18 MND?!

Jeg tror at du har en belger som får lov til å være litt teit jeg. Så jeg hadde gått inn for noen få men helt ufravikelige regler. Eks, det er IKKE lov å stikke av under trening for å hilse på andre hunder. Ta på langline og gi henne en korreks. Det er ikke lov å gå rundt å bjeffe og oppføre seg utidig. Hunder som bjeffer og er usikre, trenger en eier som er tydelig og rolig, som viser hunden at det er ingenting å bry seg om. Legg inn en god sitt og kjør hardt på at hun skal ha kontakt og fokus på deg og ikke tusen andre ting.

Etter hva jeg leser mellom linjene her så er du i ferd med å få en (pardon my french) udregelig bortskjemt hund.

Et skikkelig blondt spørsmål, hva gjør du når du gir en korreks? Har en hund med en del lignende problem som jeg gjerne skulle blitt kvitt.

Skrevet

Litt seint nå kanskje, siden bikkja er 18 MND?!

Jeg tror at du har en belger som får lov til å være litt teit jeg. Så jeg hadde gått inn for noen få men helt ufravikelige regler. Eks, det er IKKE lov å stikke av under trening for å hilse på andre hunder. Ta på langline og gi henne en korreks. Det er ikke lov å gå rundt å bjeffe og oppføre seg utidig. Hunder som bjeffer og er usikre, trenger en eier som er tydelig og rolig, som viser hunden at det er ingenting å bry seg om. Legg inn en god sitt og kjør hardt på at hun skal ha kontakt og fokus på deg og ikke tusen andre ting.

Etter hva jeg leser mellom linjene her så er du i ferd med å få en (pardon my french) udregelig bortskjemt hund.

Helt enig! Har en hund på 10 som viste mye av de samme tendensene. Jeg har fortalt ham at det er helt uaktuelt å bjeffe, stikke av eller gjøre som man selv vil.

Godt tips å fokusere på kontakt og legge andre ferdigheter på "hylla" en stund! Takk!

Et skikkelig blondt spørsmål, hva gjør du når du gir en korreks? Har en hund med en del lignende problem som jeg gjerne skulle blitt kvitt.

For min del vil det si et napp i langlina og truende stemme/holdning (type "du VÅGER ikke!"). Man må som vanlig se av hver individ.

Skrevet

Det er vel aldri helt for sent å skape en positiv forventing til mennesker, men jeg skjønner hva du mener. Hunden blir ikke tryggere med korrigering, men ja, du vil fjerne den uønskede adferden. Demper du varselsignalene må du være ekstra flink til å lese hunden din dersom noen kommer tett innpå.

Skrevet

Har slitt med det samme selv(bjeffing mot folk som "plustelig" dukker opp når hun er løs)Har aldri kjeftet på hun for det bare trent for skape positivitet til de folkene som kommer.Hun er jo veldig flink på innkalling men,i denne situasjonen startet jeg med rope;Kjekse!Etter litt trening fungerte det som bare det!;)

Så nå bryr hun seg ikke noe om folk og kommer på kjekse komandoen hver gang det kommer møtende hunder rett ved hun når er løs også :)

Skrevet

Sosialisering har hun fått NOK av, det er ikke der problemmet ligger. Og ja, hun er litt "drittunge" som gjør hva hun selv vil (prøver på). Men jeg er blitt mer streng, og hun blir stadig bedre. Men bjeffingen og det at folk PLUTSELIG blir skumle er mest irriterende. Eks så hilste hun på naboen her om dagen, som hun alltid gjør. Men denne gangen var han i bar overkropp, og da var hu liksom sååååå "redd" han( joda, han er noe rund i kanta og meget behåret, men alikevel :whistle: ). Innbiler meg litt at det er typisk denne alderen hun er i, men da vil jeg gjerne vite hvordan man tar tak i det på rett måte. Samma gjelder det bjeffing, men det med å be om kontakt hørtes lurt ut!

Skrevet

Eks så hilste hun på naboen her om dagen, som hun alltid gjør. Men denne gangen var han i bar overkropp, og da var hu liksom sååååå "redd" han( joda, han er noe rund i kanta og meget behåret, men alikevel :whistle: ).

:lol: :lol: :lol:

Skrevet

Typisk belger. Bare fortsett å la henne hilse på disse "skumle" menneskene. Vis henne at det er ikke vits i å skape seg. Om hun nekter å hilse, ja så sitt og tren kontakt og studer disse rare menneskene, og la henne heller jobbe med deg enn å tvinge henne bort til folk.

Det viktigste er å ikke la henne bestemme hvordan ting skal være. Det gjør du. De har rare fakter disse belgerne, og du må bare vise henne at du ikke finner deg i noe tull.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...