Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kunne hunden din ved debutten?


belgerdomino

Recommended Posts

Hei!

Jeg har de siste månedene trent hundene mine innen agility, og har vært på kurs.

Vi trener aktivt, og jeg begynner å bli sugen på debut i løpet av sommeren, hvertfall med den ene.

Men er såå usikker på om når vi er klare, legger nok lista veldig høyt.

Men vil prøve oss på hopp til å begynne med, til hunden er litt mer fortrolig med alt det konkurranse bringer med seg (forstyrrelser av mange hunder og mennesker, nervøsitet fra fører, osv) og at hinderføringen og fokuset er på plass.

Han kan alle hinder, slalomen trenger mer trening (må ha mer fart og selvstendighet, men læringskurven er bratt).

Hva bør han kunne før vi melder på konkurranse?

Hva kunne hunden din?

Hvordan visste du at du og hunden var klar for debut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer man konkurrerer jo mer trening får man i å konkurrere. Hvorfor vente med å tilegne seg dyrebar erfaring. Jeg tror den nølingen er et typisk jantelovfenomen som åpenbart gjelder innenfor flere hundesporter. Det å konkurrere med hund er jo uansett super uforutsigbart og det er nettopp det som gjør det så spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet en uoffisiell konkurranse veldig tidlig. Hunden kunne alt av hindre, for det meste, bortsett fra vippen, og slalomen som hun kun kunne om jeg lokket henne. Men til gjengjeld så gikk debuten i dass. Hun gikk bare med snuten i bakken for å finne godbiter (uoffisielt stevne = mange med gobiter i banen) og vi gikk banen kjempe tregt. Ikke noe kjekt, med andre ord. Vår første offisielle start var bedre, men litt tull.

Konkurranse trening er bra, men hunden bør ikke lære seg til at på en konkurranse har man lov til å slurve f. eks. Så jeg ville ikke startet før hunden kunne alt omtrent helt sikkert! Om den ikke kan det, så ville jeg startet en uoffisiell konkurranse først slik at du kunne brytet inn og gjentatt hinderet og slikt om hunden gjorde feil, noe de er strengere på at man ikke har lov til på en offisiell konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har de siste månedene trent hundene mine innen agility, og har vært på kurs.

Vi trener aktivt, og jeg begynner å bli sugen på debut i løpet av sommeren, hvertfall med den ene.

Men er såå usikker på om når vi er klare, legger nok lista veldig høyt.

Men vil prøve oss på hopp til å begynne med, til hunden er litt mer fortrolig med alt det konkurranse bringer med seg (forstyrrelser av mange hunder og mennesker, nervøsitet fra fører, osv) og at hinderføringen og fokuset er på plass.

Han kan alle hinder, slalomen trenger mer trening (må ha mer fart og selvstendighet, men læringskurven er bratt).

Hva bør han kunne før vi melder på konkurranse?

Hva kunne hunden din?

Hvordan visste du at du og hunden var klar for debut?

Jeg stiller store krav til hundens kunnskap før jeg starter konkurranse, når jeg mener at hunden er i stand til å ta napp - da starter jeg.

Foruten om å kunne alle hindere, vil jeg også at hunden skal kunne jobbe for en ekstern belønning, den skal kunne den feltadferden som jeg sitter som kriterie, startprosedyre, mye forstyrrelser, kunne jobbe med dommer i banen og være trygg i miljøer.

I tillegg synes jeg at hunden skal være godt fysisk trent, slik at man kan forhindre skader på best mulig måte :)

Som nevnt så er uoff konk en fin pekepinn på hvordan man ligger an.

Konkurransetrening med ringbånd, "banemannskap" og heiagjeng er og en fin måte å gi hunden erfaring på :)

Jeg debuterer muligens i hopp med Harly i 2012, ag vet jeg ikke enda, vi får se hvordan det går med feltene. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenge med på en uoff. debut når hunden var 11 måneder tror jeg. Men da gjorde jeg det bare for morro, vi hadd knapt trent agility i 2 måneder, og det var helt nytt for oss begge. (Banen besto bare av hinder og tunneler).

Min ordentlige debut (les: offesielle) var nå i starten av mai. Vi har trent siden hunden var 9 måneder. Hun kan alle hindrene, hun kan feltene og hun kan slalåmen, men hun er ikke sikker på slalåm, og vi var en vegring fra nappet :)

Hva tenkte du evt. og starte? Lite stevner i trønderlag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bør han kunne før vi melder på konkurranse?

Hva kunne hunden din?

Hvordan visste du at du og hunden var klar for debut?

Vi debuterte nå i mai, begynte med agility i fjor høst. Aïda kunne alle hindrene, bortsett fra slalomen, den var litt så som så. Men jeg tenkte at det er fint å trene på konkurranser, og det skal jo bare være gøy :ahappy:

Om vi var klare for debut... Aïda var trygg på alle hindrene, og klarte å gå en hel bane uten belønning. Da tenkte jeg at det bare var å hive seg uti det :aww: Proffene disker jo de og! Aïda gikk supert på debutdagen, vi disket i agility: jeg glemte banen, men hun løp som en helt :wub: I hopp fullførte vi banen med ett riv og en vegring på slalomen. Jeg var superfornøyd med innsatsen jeg :D

Man kjenner sin egen hund best. Jeg skjønner meg ikke på de som skal ha "perfekte" hunder før de starter, man lærer underveis, og det er KNALLMORRO å konkurrere :lol: Så hvis hunden din er trygg på alle hindrene, og klarer å gå en hel bane, så syns jeg bare du skal kjøre på :) At slalomen er litt treg, gjør ikke så mye, man kan gjøre ganske mye feil der. Er verre hvis de er redde for vippa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jo mer man konkurrerer jo mer trening får man i å konkurrere. Hvorfor vente med å tilegne seg dyrebar erfaring. Jeg tror den nølingen er et typisk jantelovfenomen som åpenbart gjelder innenfor flere hundesporter. Det å konkurrere med hund er jo uansett super uforutsigbart og det er nettopp det som gjør det så spennende.

Jeg er ikke helt enig den. God konkurranseerfaring er bra, men dårlig konkurranseerfaring kan ødelegge mye.

Å konkurrere med en hund som er godt trent og kan øvelsene er en veldig mye mindre uforutsigbarhet enn å konkurrere med en hund som ikke er sikker på hva som forventes av den og får dårlig trent.

Nå trener ikke jeg agility, og jeg ser at det kan være litt mindre risiko med å starte tidlig i ag fordi du er så kort tid i ringen, allikevel vil jeg si at jeg ville aldri starta en konkurranse før hunden føler seg trygg på hva den skal gjøre. Om den gjør en feil, f.eks. hunden ikke helt kan handlinga enda (eller eier ikke kan) så den tar feil hinder og disker, det gjør ingen ting. Men om den er usikker på hva den skal gjøre, usikker på hvordan et hinder skal tas, blir usikker fordi den ikke forstår handlinga, ikke takler forstyrrelsene etc., da bør du definitivt vente med å debutere til du har dette på plass. Akkurat som det ikke gjør noe om hunden gjør en øvelse feil i lp så vi får null. Men hunden skal tro den vet hva den skal gjøre og den skal ha utholdenhet og motivasjon til å vare hele konkurransen uten problemer (der er jo ag litt enklere). Ble forskjellen forståelig? Ellers har folk veldig forskjellig syn på når de er konkurranseklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg startet første offisielle når jeg følte at det ble en god erfaring ut av det.

Satte meg små mål, både på og utenfor banen, jeg visste vi kom til å mestre, alt annet ble en bonus.

Konkurransetrening er nytting, så lenge det er gøy.

Konkurranse for meg er like mye på som av banen. En god dag i området og fine momenter med disk i løp, kan være en like god dag som napp og første plass.

Nå har jeg min første hund, så vi jakter vell kun på gode, morsomme opplevelser. Jeg starter fordi jeg synes det er gøy, fordi hunden min synes det er gøy å viser at dette er noe han trives med. Jeg kan tulle i banen å vise hunden feil, hunden kan ha en dårlig dag, og mye kan skje, men så lenge vi har det supergøy sammen, så synes jeg det er positivt med den treninga man kan få.

Første u.off. vi startet så hadde hunden vært igjennom alle hinder, starter da hopp. første off. så fikk vi 2xdisk pga glemt bane, kløning i handlig osv, men jammen hadde vi mye bra momenter som ga ny motivasjon, og hunden var jo super utenfor banen og med forstyrrelsene.

Siste starten så gikk vi over alle forventninger, men det som er kulest enda, er å se hvor gøy hunden synes det er. Hvorfor man starter er jo forskjellig fra person til person, og grunnlaget og kravet er jo også forskjellig.

På min neste hund kommer jeg nok ikke til å tenke så mye på u.off stevner for å prøve å se om jeg synes det er greit osv, men å satse på napp, som skrevet over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...