Gå til innhold
Hundesonen.no

ER det valper der inne?


Weatherwax

Recommended Posts

Såvidt jeg forsto Caroline der, så var det herpes som var årsaken til at hele kullet døde.

Og at det var derfor, med den erfaringen under beltet, som gjorde henne så ekstra påpasselig med å herpesvaksinere tisper fra da av.

Og det skjønner jeg godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MiO forsto helt rett, det var høyst sannsynlig herpes. Jeg pratet en del med oppdretteren hennes som hadde hatt samme problem med flere av sine tisper. Tomme tisper, dødfødte og svake valper. Det ble betydelig bedre da hun begynte å vaksinere sine tisper mot herpes. Nå er nevnte tispe akkurat paret igjen, og denne gangen blir hun selvfølgelig vaksinert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Virker som om det er store sprik mellom folks faktiske erfaringer og hva dyrlegene sier da, og det er jo kjempeteit. Hvor lenge etter paring er det vanlig å vaksinere?

Ca. 5-10 dager etter paring :) Vaksinen repeteres etter ca. 5 uker, altså ca. 1-2 uker før ventet fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Over til noe annet - ang herpesvaksinedebatten så må jeg bare si at jeg nå har vært hos to av de aller mest ansette dyrlegene i både Sandefjord og Tønsberg (vi snakker RESPEKT liksom :thumbsup: ) , og begge sier at de ikke vil vaksinere tisper før parring uten påvist risiko for viruset. Det er heller ikke en anbefaling fra vet.høgskolen, og for å sitere: Hvis vi skal begynne å vaksinere hver eneste tispe mot herpes, hva blir det neste?

Jeg har også snakket med VHS om herpesvaksinen, og de anbefalte meg å gjøre det - så de er kanskje ikke enig, de som jobber der heller? Vi vet for lite om viruset enda, men for meg var det en billig "forsikring" i forsøket på å få tispa drektig. Jeg gir henne næringsrik kost, jeg holder henne i kondisjon - hvorfor skal jeg ikke styrke helsa i forbindelse med parring også?

For øvrig ble jeg ikke anbefalt å ta herpesvaksinen av VHS da jeg spurte i forbindelse med parring i fjor, så kanskje har de oppdatert kunnskap og dermed endret mening? I don't know.

Herpes er lunefullt, for tispa kan virke frisk og fin ved parring, men gå latent med det. Om hun da får et utbrudd rundt fødsel, vil valpene bli smittet gjennom fødselskanalen. Derfor tar en to vaksiner - en for å sikre rundt parring og hjelpe til med å gjøre tispa drektig, og en som tas rundt fødsel for å sikre at det ikke blir utbrudd da. En jeg kjenner mista om jeg husker rett syv valper rett etter fødsel - fordi de ble født vanlig. Så stoppet fødselen opp, det ble keisersnitt, og de plukket ut to valper til. Disse to var de eneste som overlevde, de syv som ble født døde hen i løpet av kort tid.

Jeg har også hørt enkelte snakke om at de ønsker rutinemessig å ta keisersnitt for å sikre at valpene ikke blir smittet av herpes i løpet av fødselen. Høl i huet, spør du meg, det er en ekstrabelastning for tispa som er totalt unødvendig. Mulig er det litt hysteri med denne vaksinen, men jeg synes også jeg hører om flere og flere episoder som kan bunne i herpes. Det var en annen her på sonen som mistet hele valpekullet sitt rett før fødsel i fjor eller forfjor, på grunn av herpes. Valpekjøperen til en bekjent mistet også et kull fem-seks uker uti svangerskapet i vinter, og der sa veterinær til dem at de anbefalte dem å ta herpesvaksinen før neste parring - og det er ingen dårlig klinikk det heller.

Vaksinen koster litt, men pengene flyr ved et valpekull uansett.

Det er i hvert fall min mening.

Så kan jeg alltid slenge på en "unnskyldning" om at jeg har et aktivt hundehold og drar tispa med på mange tilstelninger, så risikoen for å bli smittet er stor - det smitter som dråpesmitte, om jeg har forstått det rett. I tillegg brukte jeg en hannhund som også stilles en del og har parret flere andre tisper, så smitten kan lett dukke opp.

Men en kan få kennelhoste og lus i skogen og i parken også, så egentlig er det ikke nødvendig å ta vaksinen kun om en er aktiv konkurrerende i en hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe mistet valpene nøyaktig èn uke før termin i januar 2010 - en opplevlse jeg unner ingen, fryktelig trist :icon_cry: ! Alle kliniske tegn tydet på herpes, så jeg kommer alltid til å vaksinere mot herpes i framtiden. (Det er i hvertfall en trygghet, føler jeg)

Lykke til med valpeplaner, neste gang går det din vei! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal begynne å vaksinere hver eneste tispe mot herpes, hva blir det neste?

Det synes jeg var en merkelig uttalelse fra en veterinær? Vitner vel litt om uvitenhet omkring tema, tror jeg. Nå vet man vel egentlig ganske mye, eller iallefall mer enn nok, om herpesviruset til at man bør ta dette på alvor (ellers i Europa har dette vært tema i mange, mange år, og en del hannhundeiere nekter å la sine hannhunder parre tisper, de krever inseminering).

Min hannhund er far til et kull som ble halvert to dager etter fødsel nettopp pga herpesinfeksjon (de ble obdusert). Himla kjedelig opplevelse for oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg om sykehuset når jeg selv skulle ha barn. Det er så utrolig trist når fagfolk du stoler på (i dette tilfelle dyrleger) ikke gjør det lille ekstra og ihvertfall setter seg inn i da f.eks herpesvaksine - særlig når jeg spurte konkret etter det. Så fra nå - som med sykehuset - tar jeg ingenting for gitt og gir meg ikke uansett hva. I HAVE RIGHTS DAMMIT! Heheh, litt dramaqueen muligens :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...