Gå til innhold
Hundesonen.no

ER det valper der inne?


Weatherwax

Recommended Posts

Såvidt jeg forsto Caroline der, så var det herpes som var årsaken til at hele kullet døde.

Og at det var derfor, med den erfaringen under beltet, som gjorde henne så ekstra påpasselig med å herpesvaksinere tisper fra da av.

Og det skjønner jeg godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MiO forsto helt rett, det var høyst sannsynlig herpes. Jeg pratet en del med oppdretteren hennes som hadde hatt samme problem med flere av sine tisper. Tomme tisper, dødfødte og svake valper. Det ble betydelig bedre da hun begynte å vaksinere sine tisper mot herpes. Nå er nevnte tispe akkurat paret igjen, og denne gangen blir hun selvfølgelig vaksinert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Virker som om det er store sprik mellom folks faktiske erfaringer og hva dyrlegene sier da, og det er jo kjempeteit. Hvor lenge etter paring er det vanlig å vaksinere?

Ca. 5-10 dager etter paring :) Vaksinen repeteres etter ca. 5 uker, altså ca. 1-2 uker før ventet fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Over til noe annet - ang herpesvaksinedebatten så må jeg bare si at jeg nå har vært hos to av de aller mest ansette dyrlegene i både Sandefjord og Tønsberg (vi snakker RESPEKT liksom :thumbsup: ) , og begge sier at de ikke vil vaksinere tisper før parring uten påvist risiko for viruset. Det er heller ikke en anbefaling fra vet.høgskolen, og for å sitere: Hvis vi skal begynne å vaksinere hver eneste tispe mot herpes, hva blir det neste?

Jeg har også snakket med VHS om herpesvaksinen, og de anbefalte meg å gjøre det - så de er kanskje ikke enig, de som jobber der heller? Vi vet for lite om viruset enda, men for meg var det en billig "forsikring" i forsøket på å få tispa drektig. Jeg gir henne næringsrik kost, jeg holder henne i kondisjon - hvorfor skal jeg ikke styrke helsa i forbindelse med parring også?

For øvrig ble jeg ikke anbefalt å ta herpesvaksinen av VHS da jeg spurte i forbindelse med parring i fjor, så kanskje har de oppdatert kunnskap og dermed endret mening? I don't know.

Herpes er lunefullt, for tispa kan virke frisk og fin ved parring, men gå latent med det. Om hun da får et utbrudd rundt fødsel, vil valpene bli smittet gjennom fødselskanalen. Derfor tar en to vaksiner - en for å sikre rundt parring og hjelpe til med å gjøre tispa drektig, og en som tas rundt fødsel for å sikre at det ikke blir utbrudd da. En jeg kjenner mista om jeg husker rett syv valper rett etter fødsel - fordi de ble født vanlig. Så stoppet fødselen opp, det ble keisersnitt, og de plukket ut to valper til. Disse to var de eneste som overlevde, de syv som ble født døde hen i løpet av kort tid.

Jeg har også hørt enkelte snakke om at de ønsker rutinemessig å ta keisersnitt for å sikre at valpene ikke blir smittet av herpes i løpet av fødselen. Høl i huet, spør du meg, det er en ekstrabelastning for tispa som er totalt unødvendig. Mulig er det litt hysteri med denne vaksinen, men jeg synes også jeg hører om flere og flere episoder som kan bunne i herpes. Det var en annen her på sonen som mistet hele valpekullet sitt rett før fødsel i fjor eller forfjor, på grunn av herpes. Valpekjøperen til en bekjent mistet også et kull fem-seks uker uti svangerskapet i vinter, og der sa veterinær til dem at de anbefalte dem å ta herpesvaksinen før neste parring - og det er ingen dårlig klinikk det heller.

Vaksinen koster litt, men pengene flyr ved et valpekull uansett.

Det er i hvert fall min mening.

Så kan jeg alltid slenge på en "unnskyldning" om at jeg har et aktivt hundehold og drar tispa med på mange tilstelninger, så risikoen for å bli smittet er stor - det smitter som dråpesmitte, om jeg har forstått det rett. I tillegg brukte jeg en hannhund som også stilles en del og har parret flere andre tisper, så smitten kan lett dukke opp.

Men en kan få kennelhoste og lus i skogen og i parken også, så egentlig er det ikke nødvendig å ta vaksinen kun om en er aktiv konkurrerende i en hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe mistet valpene nøyaktig èn uke før termin i januar 2010 - en opplevlse jeg unner ingen, fryktelig trist :icon_cry: ! Alle kliniske tegn tydet på herpes, så jeg kommer alltid til å vaksinere mot herpes i framtiden. (Det er i hvertfall en trygghet, føler jeg)

Lykke til med valpeplaner, neste gang går det din vei! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal begynne å vaksinere hver eneste tispe mot herpes, hva blir det neste?

Det synes jeg var en merkelig uttalelse fra en veterinær? Vitner vel litt om uvitenhet omkring tema, tror jeg. Nå vet man vel egentlig ganske mye, eller iallefall mer enn nok, om herpesviruset til at man bør ta dette på alvor (ellers i Europa har dette vært tema i mange, mange år, og en del hannhundeiere nekter å la sine hannhunder parre tisper, de krever inseminering).

Min hannhund er far til et kull som ble halvert to dager etter fødsel nettopp pga herpesinfeksjon (de ble obdusert). Himla kjedelig opplevelse for oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg om sykehuset når jeg selv skulle ha barn. Det er så utrolig trist når fagfolk du stoler på (i dette tilfelle dyrleger) ikke gjør det lille ekstra og ihvertfall setter seg inn i da f.eks herpesvaksine - særlig når jeg spurte konkret etter det. Så fra nå - som med sykehuset - tar jeg ingenting for gitt og gir meg ikke uansett hva. I HAVE RIGHTS DAMMIT! Heheh, litt dramaqueen muligens :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...