Gå til innhold
Hundesonen.no

Utholdenhet på konkurranse


Imre

Recommended Posts

Jeg beklager at inlegget er på svensk, men jeg har kopiert det fra et svensk forum som jeg har skrevet samme spørsmål i

Nu har Heike och jag debuterad i lydnadsklass 1. Även om det inte blev några första pris så är jag jättenöjd med helgen och hundens prestation. Det som han missade på är saker som vi inte har tränat på helt enkelt.

Det största "problemet" är uthålligheten och det tar jag helt och hållet på mig själv (vad annars liksom?).

Heike är en hund som inte tycker om att man tar i honom när han jobbar. Jag har fått honom att acceptera att jag gör det i skyddsträningen och spåret, MEN det är självbelönande aktiviteter för honom.

Lydnaden är inte lika kul och han är mycket beroende av mina belöningar - kamp, godis, boll, när vi tränar för att behålla orken och attityden.

Jag ska erkänna att jag inte har tränat så mycket på att belöna med mig själv - av den enkla orsaken att jag inte hittat något bra sätt. Därför har jag använt mig av kamp (som är det han tycker allra mest om), godis eller boll som belöningar.

Nu måste jag dock jobba med att hitta belöningsformer som jag kan använda på tävling som får honom att yta lika mycket som när jag har mina "snuttefiltar" (kamp/godis/boll).

Jag har nog medvetet eller omedvetet låtit bli att tränat utan och på så vis kringgått problemet. Men på tävlingarna kom ju sanningen fram. Mina beröm och bus med bara mig själv når inte riktigt in.

Han tycker som sagt inte om att man tar i honom när han jobbar JUST NU, men det kanske kommer längre fram så jag måste använda min rötst och andra gester. Men hur???

Jag ser ju också att jag måste börja jobba bättre med att kedja moment samt skapa rutiner för övergånger.

Har jobbat en del med kedjan läggande - inkallning - stå och den fungerar bra så länge han får sin kamp/boll/godis.

Har ni några råd att ge mig???

Jag kommer självklart att jobba med den fysiska konditionen parallellt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende jeg er helt på viddene, men kan du greie å skape en forventning hos ham om at belønningen kommer "snart"? Om du benytter deg av ekstern belønning, dvs en ball som f eks ligger utenfor ringen (i en sekk el l), og la ham få løpe til den og hente belønningen. Om du da trener gradvis opp slik at han først etter en øvelse får løpe og belønne seg selv, så etter to, deretter tre etc etc... så skaper du kanskje en forventning hos ham etterhvert om at jo - belønningen kommer snart?

Ok - jeg vet - jeg er skitdårlig på å forklare, men det var den tankegangen jeg brukte på gamlemor for å greie å få henne gjennom et lp-program, og det fungerte etterhvert ganske bra :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har tenkt i de banene selv :) Og jeg vet at jeg har litt lett for å bli for forutsigbar og "korrekt".

Det er jo helt klart at forventningene på belønning - men at han aldri vet når- må økes.

Skal teste det på neste treningsøkt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til avstandsbelønning som Siri forklarer så kan du kan også lage deg belønningsrutiner før du gir ham filla. Jeg kan feks belønne en god del med meg selv først (rygger bakover, klør på bikkja m.m.), for så å dra opp filla, på den måten kan en del hunder forbinne selvbelønning (av eier) som god/ok belønning. Litt hjernevask ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant tråd, for akkurat det samme sliter jeg litt med. Men jeg har utrolig mye å skylde på meg selv for, jeg belønner nemlig alt for hyppig i løpet av en lydighetsøkt, men jeg har skjerpet meg litt :)

Gode forslag så langt, som vi skal prøve ut! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette vil hjelpe, men hele lydighetsprogrammet kan baklengskjedes. Dette gjør at hunden gjerne blir mer og mer intens desto lenger ut i programmet man kommer, fordi den vet at belønningen nærmer seg. Kjør programmet baklengs - begynn med siste øvelse og belønn med det hunden verdsetter høyest her i verden. Repeter om nødvendig og legg på neste øvelse. Fortsett slik til du har hele programmet i kjeden.

Jeg har aldri prøvde dette selv, så jeg aner ikke om det funker, men i teorien virker det som en grei løsning syns jeg :)

EDIT: Ser nå at det var dette Siri tipset om. Oppskrytt å lese alle innleggene i tråden før man svarer selv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja baklengskjede har også vært i tankene mine, men jeg har aldri hørt om noen som med sikkerhet kan si til meg at det fungerer bedre enn å framlengskjede. Men logisk sett burde det gi mer intensitet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...