Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Klikkertrening

"Klikkertrening er en forkortelse for praktisk bruk av operant betinging basert primært på positiv forsterkning med systematisk bruk av en betinget forsterker."

Det ble du vel kanskje ikke så mye klokere av, så vi skal prøve å gå litt dypere inn i definisjonen:

Praktisk bruk….

Adferdsanalysen er de vitenskaplige læringsprinsippene som klikkertrening bygger på. B. F. Skinner beskrev en rekke prinsipper for hvordan vår adferd blir formet av miljøet rundt oss, av de erfaringene vi gjør oss. Ut fra disse prinsippene har forskjellige personer utviklet metoder for anvendelse av denne teorien i praksis både innenfor dyretrening, undervisning og næringsliv. Altså, det ligger en grunnleggende teori i bunn, men klikkertrening er renspikket praksis som hele tiden er utvikler seg videre.

..av operant betinging…

En viktig del av klikkertrening er at dyret som trenes selv tar aktivt del i læringsprosessen. I stedet for å dytte, dra, rykke og lokke lar vi hunden i stor grad operere fritt og selv finne ut hva den må gjøre for at vi skal klikke og belønne. Vi kan si at hunden "opererer på miljøet" (derav "operant betinging", et annet ord for "adferdsanalysen"), hunden prøver en rekke adferder for å få tak i det den har lyst på. Og når hunden gjør det riktige, kommer belønningen.

Det er ikke bare under trening at hunder "opererer på miljøet". Dette skjer hver eneste dag, hvert eneste sekund med alle levende vesener. Vi gjør mange forskjellige ting og resultatet av disse handlingene avgjør sannsynligheten for om vi vil gjenta de samme handlingene senere i lignende situasjoner. Adferd som på en eller annen måte lønner seg vil ofte bli gjentatt. Adferd som ikke lønner seg vil etterhvert forsvinne.

…basert primært på positiv forsterkning….

I klikkertrening er vi ikke så opptatt av å "korrigere" hunden når den gjør "feil" eller ting vi ikke vil at den skal gjøre. Vi er mer opptatt av hele tiden å lete etter de små riktige tingene hunden gjør, forsterke (belønne) dette og utvikle dette videre. Etterhvert finner hunden ut at det faktisk lønner seg å gjøre som vi vil. Det er ikke dermed sagt at en klikkertrener aldri sier "nei" til hunden sin, eller setter grenser for hunden på en hensiktsmessig måte når hunden gjør ugang. Det kan jo lønne seg å stoppe hunden en gang i blant! Men i planlagt innlæring og trening er det sjelden nødvendig. Med positiv forsterkning går treningen mye raskere, du får en hund som liker å trene og man slipper alle ulempene som følger med kjefting, rykking i bånd og andre negative metoder.

…med systematisk bruk av en betinget forsterker.

Yes, her kommer endelig klikkeren inn. En betinget forsterker er noe som varsler at den virkelige belønningen er på vei (for eksempel godbiten, tennisballen eller noe annet morsomt). Klikkeren er en liten plastikkboks som lager en skarp klikke-lyd. Når hunden har lært at denne lyden betyr at godbiten kommer, gir klikkeren meget klar informasjon til hunden. Med klikkeren kan du forsterke i nøyaktig riktig tiendels sekund, akkurat i det hunden går noen få skritt pent i bånd, akkurat i det den kikker på oss i stedet for på hunden som går på andre siden av gata, nøyaktig idet begge albuene er i bakken etter at du har kommandert "ligg!". Du kan med andre ord "fortelle hunden" nøyaktig hvilken adferd du vil at den skal gjøre. Erfarne trenere vet hvor viktig denne "timingen" er for resultatet. Med bedre "timing" kan du gjøre innlæringstiden atskillig kortere.

Hvis du klikker akkurat idet hunden gjør som du vil, gjør det ingenting at den virkelige belønningen (godbiten, ballen eller lignede) kommer først et par, eller flere, sekunder senere. Det er det som hunden gjorde akkurat idet den hørte klikket som vil "sette seg i ryggmargen" på hunden.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...