Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhode? Svulst på hjernen?


soelvd

Recommended Posts

Da har Fanta vært hos dyrlegen etter anfallet i går, vi har nok en gang gått gjennom hele historien hennes og dyrlegen skjønner ikke så mye av hva som skjer. Så mange tusen og så mange eksperter senere er vi ikke et steg nærmere et svar. Så, det dyrlegen nå mener er at vi burde ta MR for å sjekke for vannhode, svulst og noen andre greier som kanskje kan forklare den ustabile oppførselen uten noen logikk eller mønster. Noen som har erfaringer med noe av dette? Er det alvorlig om de finner noe? Burde jeg grue meg til resultatene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Jeg er så glad jeg i alle fall har dyrleger som gjør det de kan for å finne ut av det. Hørtes ut som Agria vil dekke dette også. Dessverre bekrefter du bare mistanken min om at det er lite å gjøre med det om de finner noe. Ironisk nok var jeg selv innlagt og fikk sjekket alt med mistanke på vannhode for noen uker siden.. Men med meg var det mye de kunne gjøre, men det er vel kanskje to forskjellige ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agria dekker nok endel ja, husker jeg fikk dekket nesten 6000 av mri som kom på totalt 9000 da jeg var på jeløya med en tidligere hund for litt over 3 år siden.

Er forskjell på hunder og mennesker der ja, men nå er ikke jeg veldig kjent i hvilke muligheter man har på hund på slike ting, men jeg har bare intrykk av at det er begrenset hva man kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags anfall får hun?

For å gjøre det enkelt siterer jeg fra tråden her om dagen:

Hei! I dag ble Fanta plutselig HELT rar. Hun kom opp på fanget til oss, er utrolig treg i bevegelsene, stiv, virker livredd og engstelig, Hun skjalv (hvordan i alle dager bøyer man "skjelve"? )veldig og det kom på en måte i rykk og napp, minner om måten vi skjelver på når vi fryser. Hun var heeelt apatisk, bare stirret ut i luften og om vi pratet til henne ristet hun enda mer. Vi har sett denne skjelvingen noen ganger tidligere og kjenner godt igjen "sinnsstemningen" fra når hun er aggressiv, ligger i sofaen og vi vet at "nå kan vi ikke hilse på henne, da blir hun sinna". Men i motsetning til tidligere så søkte hun kontakt nå. Lå først ved beina våre og når jeg kikket ned på henne så hun rar ut, inviterte henne opp og da hoppet hun opp på fanget men i veeeeldig sakte bevegelser, som sagt helt rar og apatisk. Og ville ikke ha godbit heller, noe som er veeldig uvanlig. Så, etter 15 min, ca så var hun seg selv igjen, lekte litt, ville ha mat. Nå, noen minutter senere er hun igjen litt rar, men ikke i samme grad. Ligger ved beina våre og vil tydelig ikke at vi skal ta kontakt, om vi forsøker å flytte på henne er hun veldig motvillig, må nesten løfte henne opp etter halsbåndet før hun vil reise seg. Men skjelver ikke lenger.

Hva gjør vi? Forsøker å ringe dyrlegen men ikke fått tak i han enda. Kan det være epilepsi feks? Noen erfaringer? Og bør vi fortsette med dyrlegen eller kan det vente til i morgen? Jeg vet ingen kan svare på det, men hva ville dere gjort?

Vi har også tidligere sett at hun skjelver veldig, ser rar og fjern ut men har trodd det har vært en eller annen reaksjon med tanke på aggresjonen og tenkte derfor aldri i retning av anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Er det ikke forskjell på vannhode når de blir født med det og når de får det etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Vi er ikke akkurat på godsiden med oppdretter. Hun har forsøkt å få nytt kull på tispa nå i mai til og med - til tross for at hun hele tiden har visst at tre av fem har problemer med valpene. Heldigvis ble hun ikke drektig. Vi har nevnt dette for henne men hun sier det ikke er noe bakover. Ikke det at vi tror på henne, hun har forsøkt å lyve til oss flere ganger. (Og skulle du være interessert i mer foreslår jeg at vi kan snakke privat om det :))

Så dette er noe som kan ligge i kullet også? Tenkte nemlig at de to tingene jeg nevner høres ut som noe det kan være men syntes det hørtes rart ut at det kunne være problemer med flere (i alle fall med tanke på svulst). Men så har jeg også veldig lite peiling på sånt. Uff, får en vond følelse av dette.. Hun er jo verdens blideste, flinkeste og tøffeste lille hund ellers =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Skulle til å skrive det samme. Epilepsi kommer i maaaange forskjellige "nivåer", det kan opptre som det beskrives her i tråden akkurat som at hundene blir 100% satt ut av funksjon og bare rister f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Ikke helt, om vi ikke finner noe på MR så vil vi prøve medisiner for epilepsi. Men i utgangspunktet trodde hun ikke det kunne være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...