Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhode? Svulst på hjernen?


soelvd

Recommended Posts

Da har Fanta vært hos dyrlegen etter anfallet i går, vi har nok en gang gått gjennom hele historien hennes og dyrlegen skjønner ikke så mye av hva som skjer. Så mange tusen og så mange eksperter senere er vi ikke et steg nærmere et svar. Så, det dyrlegen nå mener er at vi burde ta MR for å sjekke for vannhode, svulst og noen andre greier som kanskje kan forklare den ustabile oppførselen uten noen logikk eller mønster. Noen som har erfaringer med noe av dette? Er det alvorlig om de finner noe? Burde jeg grue meg til resultatene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Jeg er så glad jeg i alle fall har dyrleger som gjør det de kan for å finne ut av det. Hørtes ut som Agria vil dekke dette også. Dessverre bekrefter du bare mistanken min om at det er lite å gjøre med det om de finner noe. Ironisk nok var jeg selv innlagt og fikk sjekket alt med mistanke på vannhode for noen uker siden.. Men med meg var det mye de kunne gjøre, men det er vel kanskje to forskjellige ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agria dekker nok endel ja, husker jeg fikk dekket nesten 6000 av mri som kom på totalt 9000 da jeg var på jeløya med en tidligere hund for litt over 3 år siden.

Er forskjell på hunder og mennesker der ja, men nå er ikke jeg veldig kjent i hvilke muligheter man har på hund på slike ting, men jeg har bare intrykk av at det er begrenset hva man kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags anfall får hun?

For å gjøre det enkelt siterer jeg fra tråden her om dagen:

Hei! I dag ble Fanta plutselig HELT rar. Hun kom opp på fanget til oss, er utrolig treg i bevegelsene, stiv, virker livredd og engstelig, Hun skjalv (hvordan i alle dager bøyer man "skjelve"? )veldig og det kom på en måte i rykk og napp, minner om måten vi skjelver på når vi fryser. Hun var heeelt apatisk, bare stirret ut i luften og om vi pratet til henne ristet hun enda mer. Vi har sett denne skjelvingen noen ganger tidligere og kjenner godt igjen "sinnsstemningen" fra når hun er aggressiv, ligger i sofaen og vi vet at "nå kan vi ikke hilse på henne, da blir hun sinna". Men i motsetning til tidligere så søkte hun kontakt nå. Lå først ved beina våre og når jeg kikket ned på henne så hun rar ut, inviterte henne opp og da hoppet hun opp på fanget men i veeeeldig sakte bevegelser, som sagt helt rar og apatisk. Og ville ikke ha godbit heller, noe som er veeldig uvanlig. Så, etter 15 min, ca så var hun seg selv igjen, lekte litt, ville ha mat. Nå, noen minutter senere er hun igjen litt rar, men ikke i samme grad. Ligger ved beina våre og vil tydelig ikke at vi skal ta kontakt, om vi forsøker å flytte på henne er hun veldig motvillig, må nesten løfte henne opp etter halsbåndet før hun vil reise seg. Men skjelver ikke lenger.

Hva gjør vi? Forsøker å ringe dyrlegen men ikke fått tak i han enda. Kan det være epilepsi feks? Noen erfaringer? Og bør vi fortsette med dyrlegen eller kan det vente til i morgen? Jeg vet ingen kan svare på det, men hva ville dere gjort?

Vi har også tidligere sett at hun skjelver veldig, ser rar og fjern ut men har trodd det har vært en eller annen reaksjon med tanke på aggresjonen og tenkte derfor aldri i retning av anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Er det ikke forskjell på vannhode når de blir født med det og når de får det etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Vi er ikke akkurat på godsiden med oppdretter. Hun har forsøkt å få nytt kull på tispa nå i mai til og med - til tross for at hun hele tiden har visst at tre av fem har problemer med valpene. Heldigvis ble hun ikke drektig. Vi har nevnt dette for henne men hun sier det ikke er noe bakover. Ikke det at vi tror på henne, hun har forsøkt å lyve til oss flere ganger. (Og skulle du være interessert i mer foreslår jeg at vi kan snakke privat om det :))

Så dette er noe som kan ligge i kullet også? Tenkte nemlig at de to tingene jeg nevner høres ut som noe det kan være men syntes det hørtes rart ut at det kunne være problemer med flere (i alle fall med tanke på svulst). Men så har jeg også veldig lite peiling på sånt. Uff, får en vond følelse av dette.. Hun er jo verdens blideste, flinkeste og tøffeste lille hund ellers =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Skulle til å skrive det samme. Epilepsi kommer i maaaange forskjellige "nivåer", det kan opptre som det beskrives her i tråden akkurat som at hundene blir 100% satt ut av funksjon og bare rister f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Ikke helt, om vi ikke finner noe på MR så vil vi prøve medisiner for epilepsi. Men i utgangspunktet trodde hun ikke det kunne være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...