Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhode? Svulst på hjernen?


soelvd

Recommended Posts

Skrevet

Da har Fanta vært hos dyrlegen etter anfallet i går, vi har nok en gang gått gjennom hele historien hennes og dyrlegen skjønner ikke så mye av hva som skjer. Så mange tusen og så mange eksperter senere er vi ikke et steg nærmere et svar. Så, det dyrlegen nå mener er at vi burde ta MR for å sjekke for vannhode, svulst og noen andre greier som kanskje kan forklare den ustabile oppførselen uten noen logikk eller mønster. Noen som har erfaringer med noe av dette? Er det alvorlig om de finner noe? Burde jeg grue meg til resultatene?

Skrevet

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Skrevet

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Jeg er så glad jeg i alle fall har dyrleger som gjør det de kan for å finne ut av det. Hørtes ut som Agria vil dekke dette også. Dessverre bekrefter du bare mistanken min om at det er lite å gjøre med det om de finner noe. Ironisk nok var jeg selv innlagt og fikk sjekket alt med mistanke på vannhode for noen uker siden.. Men med meg var det mye de kunne gjøre, men det er vel kanskje to forskjellige ting..

Skrevet

Agria dekker nok endel ja, husker jeg fikk dekket nesten 6000 av mri som kom på totalt 9000 da jeg var på jeløya med en tidligere hund for litt over 3 år siden.

Er forskjell på hunder og mennesker der ja, men nå er ikke jeg veldig kjent i hvilke muligheter man har på hund på slike ting, men jeg har bare intrykk av at det er begrenset hva man kan gjøre.

Skrevet

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Skrevet

Hva slags anfall får hun?

For å gjøre det enkelt siterer jeg fra tråden her om dagen:

Hei! I dag ble Fanta plutselig HELT rar. Hun kom opp på fanget til oss, er utrolig treg i bevegelsene, stiv, virker livredd og engstelig, Hun skjalv (hvordan i alle dager bøyer man "skjelve"? )veldig og det kom på en måte i rykk og napp, minner om måten vi skjelver på når vi fryser. Hun var heeelt apatisk, bare stirret ut i luften og om vi pratet til henne ristet hun enda mer. Vi har sett denne skjelvingen noen ganger tidligere og kjenner godt igjen "sinnsstemningen" fra når hun er aggressiv, ligger i sofaen og vi vet at "nå kan vi ikke hilse på henne, da blir hun sinna". Men i motsetning til tidligere så søkte hun kontakt nå. Lå først ved beina våre og når jeg kikket ned på henne så hun rar ut, inviterte henne opp og da hoppet hun opp på fanget men i veeeeldig sakte bevegelser, som sagt helt rar og apatisk. Og ville ikke ha godbit heller, noe som er veeldig uvanlig. Så, etter 15 min, ca så var hun seg selv igjen, lekte litt, ville ha mat. Nå, noen minutter senere er hun igjen litt rar, men ikke i samme grad. Ligger ved beina våre og vil tydelig ikke at vi skal ta kontakt, om vi forsøker å flytte på henne er hun veldig motvillig, må nesten løfte henne opp etter halsbåndet før hun vil reise seg. Men skjelver ikke lenger.

Hva gjør vi? Forsøker å ringe dyrlegen men ikke fått tak i han enda. Kan det være epilepsi feks? Noen erfaringer? Og bør vi fortsette med dyrlegen eller kan det vente til i morgen? Jeg vet ingen kan svare på det, men hva ville dere gjort?

Vi har også tidligere sett at hun skjelver veldig, ser rar og fjern ut men har trodd det har vært en eller annen reaksjon med tanke på aggresjonen og tenkte derfor aldri i retning av anfall.

Skrevet

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Er det ikke forskjell på vannhode når de blir født med det og når de får det etterhvert?

Skrevet

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Skrevet

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Vi er ikke akkurat på godsiden med oppdretter. Hun har forsøkt å få nytt kull på tispa nå i mai til og med - til tross for at hun hele tiden har visst at tre av fem har problemer med valpene. Heldigvis ble hun ikke drektig. Vi har nevnt dette for henne men hun sier det ikke er noe bakover. Ikke det at vi tror på henne, hun har forsøkt å lyve til oss flere ganger. (Og skulle du være interessert i mer foreslår jeg at vi kan snakke privat om det :))

Så dette er noe som kan ligge i kullet også? Tenkte nemlig at de to tingene jeg nevner høres ut som noe det kan være men syntes det hørtes rart ut at det kunne være problemer med flere (i alle fall med tanke på svulst). Men så har jeg også veldig lite peiling på sånt. Uff, får en vond følelse av dette.. Hun er jo verdens blideste, flinkeste og tøffeste lille hund ellers =/

Skrevet

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Skrevet

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Skulle til å skrive det samme. Epilepsi kommer i maaaange forskjellige "nivåer", det kan opptre som det beskrives her i tråden akkurat som at hundene blir 100% satt ut av funksjon og bare rister f.eks

Skrevet

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Ikke helt, om vi ikke finner noe på MR så vil vi prøve medisiner for epilepsi. Men i utgangspunktet trodde hun ikke det kunne være det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...