Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhode? Svulst på hjernen?


soelvd

Recommended Posts

Da har Fanta vært hos dyrlegen etter anfallet i går, vi har nok en gang gått gjennom hele historien hennes og dyrlegen skjønner ikke så mye av hva som skjer. Så mange tusen og så mange eksperter senere er vi ikke et steg nærmere et svar. Så, det dyrlegen nå mener er at vi burde ta MR for å sjekke for vannhode, svulst og noen andre greier som kanskje kan forklare den ustabile oppførselen uten noen logikk eller mønster. Noen som har erfaringer med noe av dette? Er det alvorlig om de finner noe? Burde jeg grue meg til resultatene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns MRI høres ut som en veldig god ide, desverre så er det ikke så mye man får gjort om man finner ting i hodet har jeg intrykk av, men det er et godt verktøy til å få svar på mye og eventuelt utelukke ting.

Jeg er så glad jeg i alle fall har dyrleger som gjør det de kan for å finne ut av det. Hørtes ut som Agria vil dekke dette også. Dessverre bekrefter du bare mistanken min om at det er lite å gjøre med det om de finner noe. Ironisk nok var jeg selv innlagt og fikk sjekket alt med mistanke på vannhode for noen uker siden.. Men med meg var det mye de kunne gjøre, men det er vel kanskje to forskjellige ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agria dekker nok endel ja, husker jeg fikk dekket nesten 6000 av mri som kom på totalt 9000 da jeg var på jeløya med en tidligere hund for litt over 3 år siden.

Er forskjell på hunder og mennesker der ja, men nå er ikke jeg veldig kjent i hvilke muligheter man har på hund på slike ting, men jeg har bare intrykk av at det er begrenset hva man kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags anfall får hun?

For å gjøre det enkelt siterer jeg fra tråden her om dagen:

Hei! I dag ble Fanta plutselig HELT rar. Hun kom opp på fanget til oss, er utrolig treg i bevegelsene, stiv, virker livredd og engstelig, Hun skjalv (hvordan i alle dager bøyer man "skjelve"? )veldig og det kom på en måte i rykk og napp, minner om måten vi skjelver på når vi fryser. Hun var heeelt apatisk, bare stirret ut i luften og om vi pratet til henne ristet hun enda mer. Vi har sett denne skjelvingen noen ganger tidligere og kjenner godt igjen "sinnsstemningen" fra når hun er aggressiv, ligger i sofaen og vi vet at "nå kan vi ikke hilse på henne, da blir hun sinna". Men i motsetning til tidligere så søkte hun kontakt nå. Lå først ved beina våre og når jeg kikket ned på henne så hun rar ut, inviterte henne opp og da hoppet hun opp på fanget men i veeeeldig sakte bevegelser, som sagt helt rar og apatisk. Og ville ikke ha godbit heller, noe som er veeldig uvanlig. Så, etter 15 min, ca så var hun seg selv igjen, lekte litt, ville ha mat. Nå, noen minutter senere er hun igjen litt rar, men ikke i samme grad. Ligger ved beina våre og vil tydelig ikke at vi skal ta kontakt, om vi forsøker å flytte på henne er hun veldig motvillig, må nesten løfte henne opp etter halsbåndet før hun vil reise seg. Men skjelver ikke lenger.

Hva gjør vi? Forsøker å ringe dyrlegen men ikke fått tak i han enda. Kan det være epilepsi feks? Noen erfaringer? Og bør vi fortsette med dyrlegen eller kan det vente til i morgen? Jeg vet ingen kan svare på det, men hva ville dere gjort?

Vi har også tidligere sett at hun skjelver veldig, ser rar og fjern ut men har trodd det har vært en eller annen reaksjon med tanke på aggresjonen og tenkte derfor aldri i retning av anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en golden retriever som ble avlivet 12 uker gammel. Den hadde enten vannhode eller svulst, men den ble ikke odubsert, så vi vet ikke med sikkerhet. Dem helte mer i retning i svulst på hjernen enn vannhode da dem mente at hunder med vannhode sjelden lever såpass lenge.

Er det ikke forskjell på vannhode når de blir født med det og når de får det etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i kontakt med oppdretter? Av kullet til Fibi er det visst ikke så mange igjen. To av brødrene døde som unghunder i noen anfall som kan minne om de du beskriver. Fibi og flere andre søsken har/har hatt alvorlige atferdsforstyrrelser. Uansett er det vel slike ting en oppdretter vil vite, for å unngå uheldige kombinasjoner. Kanskje hun kan gi deg noen gode råd. Jeg vet ikke annet enn at det er enkelte svært uheldige tollerkull, men hva akkurat dette er tror jeg en dyrlege må finne ut. Lykke til!

Vi er ikke akkurat på godsiden med oppdretter. Hun har forsøkt å få nytt kull på tispa nå i mai til og med - til tross for at hun hele tiden har visst at tre av fem har problemer med valpene. Heldigvis ble hun ikke drektig. Vi har nevnt dette for henne men hun sier det ikke er noe bakover. Ikke det at vi tror på henne, hun har forsøkt å lyve til oss flere ganger. (Og skulle du være interessert i mer foreslår jeg at vi kan snakke privat om det :))

Så dette er noe som kan ligge i kullet også? Tenkte nemlig at de to tingene jeg nevner høres ut som noe det kan være men syntes det hørtes rart ut at det kunne være problemer med flere (i alle fall med tanke på svulst). Men så har jeg også veldig lite peiling på sånt. Uff, får en vond følelse av dette.. Hun er jo verdens blideste, flinkeste og tøffeste lille hund ellers =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Skulle til å skrive det samme. Epilepsi kommer i maaaange forskjellige "nivåer", det kan opptre som det beskrives her i tråden akkurat som at hundene blir 100% satt ut av funksjon og bare rister f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere gaatt bort fra teorien om epilepsi?

Hvis det var det kunne det jo lettere forklares hvorfor andre i kullet ogsaa ble syke.

Ikke helt, om vi ikke finner noe på MR så vil vi prøve medisiner for epilepsi. Men i utgangspunktet trodde hun ikke det kunne være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...