Gå til innhold
Hundesonen.no

Gledestissing


Recommended Posts

Skrevet

Har hatt samme problem med Yippie. Jeg tror ikke det handler om at hunden egentlig er tissatreng. Derfor ville jeg bare sagt rolig "hei" og deretter oversett henne. Jeg synes det er greit å fortelle hunden"hei, jeg har sett seg", hvis ikke kan de bli veeeldig smiskete og tissa enda mer. Etter 5-10 minutter har hun sikkert roet seg, så først DA ville jeg tuslet ut med henne.

EDIT: Ut i fra siste innlegget ditt ser det jo ut som det ikke er gledestissing, men bare at hun ikke kan knipe. Da vet jeg egentlig ikke hva man burde gjøre... :icon_confused:

Skrevet

Har hatt samme problem med Yippie. Jeg tror ikke det handler om at hunden egentlig er tissatreng. Derfor ville jeg bare sagt rolig "hei" og deretter oversett henne. Jeg synes det er greit å fortelle hunden"hei, jeg har sett seg", hvis ikke kan de bli veeeldig smiskete og tissa enda mer. Etter 5-10 minutter har hun sikkert roet seg, så først DA ville jeg tuslet ut med henne.

EDIT: Ut i fra siste innlegget ditt ser det jo ut som det ikke er gledestissing, men bare at hun ikke kan knipe. Da vet jeg egentlig ikke hva man burde gjøre... :icon_confused:

Nei, altså ejg begynner å mistenke at det er knipingen. For idag var det ingen glede, hun var trøtt og groggy, og noen andre dager har det også skjedd uten den hyperaktive i love you akten. Vi er begge veldig flinke til å si nei, ignorere og overse henne når hun blir sånn.

Ture til vet etter feriepengene har diltet inn da, inkonsistens hos hund, første gang jeg har hørt om :aww:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg prøvd mitt beste å være snill og søt og vaske med glede hver dag men nå er jeg frustrert! Siste vi gjorde igår kveld var å la hun tisse, første hun gjør på veien ut døra idag var å tisse seg ut på gulvet og løpe ut og tisse ferdig.

Så var jeg borte 1... time hvor jeg luftet de først og kom tilbake og hun rister av glede og tisser ned tøyburet.

Hun har vel tisset hver eneste dag i en uke nå, hver gang jeg har vært borte. Jeg satte henne tilogmed i gangen så det er 1! meter ut og hun tisset i buret og oppover buksa mi og på bakken.

Første jeg gjør er å få henne ut fortest mulig men er det noe som hindrer, tar hun feil vet etc går alt på gulvet.

Så nå er jeg skikkelig frustrert for jeg har satt i gang ting til vask for 2 gang idag pga tiss!

Det har vært veldig bra en liten stund men nå er alt snudd på hodet igjen og hun tisser for alt. Må være slitsomt å være så lykkelig :lol:

Så nå skal jeg sitte her og være liltt :sint_01: :sint_01: :argue: :angry:

La oss håpe dette går over, for jeg vet ikke helt lengre. Tilrettelegger alt rundt hun og det skjer like herlig, skal iallefall investere i en seng som er vanntett så den bare kan tørkes av! Men vurderer snart å dra til vet og høre om det er noe å gjøre med dette, for æ blir gærn.

Skrevet

Skyter bare inn en liten tanke jeg...

Hva med å prøve avlede henne. Altså få tankene bort fra at dere kommer hjem, står opp osv. Hvis hun feks er veldig glad i mat så kanskje det kan funke å kaste inn det til henne før du går helt inn :icon_confused: Kanskje blir det mye forventninger rundt det at dere kommer hjem, står opp osv? Rett og slett prøve å få henne ut av lykketransen på en annen måte enn å slippe henne ut.

Har slitt selv med hund som tisset på seg av lykke, og den metoden funket for oss altså. Jeg fikk fokuset bort fra meg med en gang. Han fikk aldri sjansen til å bli overivrig og lykkelig for jeg avledet han tvert.

Vet ikke jeg om det er verd å prøve, men skjønner at det er slitsomt :hmm:

Skrevet

Skyter bare inn en liten tanke jeg...

Hva med å prøve avlede henne. Altså få tankene bort fra at dere kommer hjem, står opp osv. Hvis hun feks er veldig glad i mat så kanskje det kan funke å kaste inn det til henne før du går helt inn :icon_confused: Kanskje blir det mye forventninger rundt det at dere kommer hjem, står opp osv? Rett og slett prøve å få henne ut av lykketransen på en annen måte enn å slippe henne ut.

Har slitt selv med hund som tisset på seg av lykke, og den metoden funket for oss altså. Jeg fikk fokuset bort fra meg med en gang. Han fikk aldri sjansen til å bli overivrig og lykkelig for jeg avledet han tvert.

Vet ikke jeg om det er verd å prøve, men skjønner at det er slitsomt :hmm:

Kan prøve, men som regel er alt i verden er meg. Om jeg kommanderer i dekk/sitt ol for å få henne litt under kontroll så dirrer hun av lykke og klarer ikke å ligge lenge før hun spretter opp.Vi har prøvd å bære ut, dytte inn halen etc men det bare kommer... :P

men jeg skal ta en neve tørrfor og kaste utover. Men ofte skjer det før vi rekker å komme til henne, hun tisser seg ut mens hun venter på at jeg kommer rundt hjørnet inn på kjøkkenet mens hun spretter helt tullball lykkelig rundt.

Men verdt et forsøk!

Skrevet

Kan prøve, men som regel er alt i verden er meg. Om jeg kommanderer i dekk/sitt ol for å få henne litt under kontroll så dirrer hun av lykke og klarer ikke å ligge lenge før hun spretter opp.Vi har prøvd å bære ut, dytte inn halen etc men det bare kommer... :P

men jeg skal ta en neve tørrfor og kaste utover. Men ofte skjer det før vi rekker å komme til henne, hun tisser seg ut mens hun venter på at jeg kommer rundt hjørnet inn på kjøkkenet mens hun spretter helt tullball lykkelig rundt.

Men verdt et forsøk!

Ouh.. så ille var ikke tullingen min nei, og jeg synes han var ille nok liksom :blink: Men ja, alt er vel verdt å prøve. Han ofret det meste for en godbit han, så det var fin avledning for å få han til å tilbe meg hver gang jeg hadde vært borte noen sekunder :lol:

Uansett masse lykke til da!

Skrevet

IKKE gjør jo det samme, og jeg tror faktisk ikke at det bare har med gledestissing å gjøre, men mer med demping. De er jo fryktelig myke disse kelpiene, og jeg ser at hvertfall Ikke ligger på ørene og logrer seg ihjel når jeg kommer hjem, men prøver å dempe seg selv litt, og da går det galt. Blir jeg streng går det nemlig enda værre. I går skulle jeg bare spyle henne litt med hageslangen fordi det var så varmt, og da tisset hun på seg etterpå. Og det var ikke akkurat av glede tror jeg. Tidligere slet hun med det samme når hun spiste, og jeg tror det bare ble "for mye" for henne rett og slett - glede, stress, dempe seg selv osv.

Det som har funket her er å ikke si hei til henne eller noe, bare slippe henne ut med en gang jeg kommer hjem. Nå har hun forventning til det og løper rett til døren uten å hilse på meg, og så gjør vi hilsingen når hun er ferdig. Men det tok ganske lang tid å komme ut av skvette-rutinen.

Skrevet

Men jeg sier ingenting, jeg ser knapt på hu, bare åpner dører og viser vei ut og det skjer på veien ut. Ute går hun vill hilsing selvom jeg bare snur meg vekk og sånt og til slutt tisser hun og da hilser jeg på hene.

Men det har også skjedd dager hun er helt groggy og trøtt.

Og ja om jeg hever stemmen en mm så blir det verre :P

Anettes hjerne blir :icon_confused:

Skrevet

I går skulle jeg bare spyle henne litt med hageslangen fordi det var så varmt, og da tisset hun på seg etterpå.

Litt OT:

Jeg dusja lille valpen i går og når jeg spylte opp i stasen så satt hun seg ned i "tissestilling" og lot det stå til :lol: Når vi er ned med strandkanten har det hendt et par ganger at hun har gått ut i vannet for så å sette seg ned å tisse. Det har muligens noe med den stimuleringen de får fra mor frem til de er noen uker gamle, men for oss er det bare morsomt.

Angående dette med å gi godbit til bikkja for å avlede. Det kommer litt ann på hvordan måte det blir gjort på, men det er fort gjort å faktisk forsterke den gleden hunden har ved at du kommer hjem.

Skrevet

Da har vi vært hos vet, når jeg først var inn og ut med Foxi så tok jeg Issi med og slang hu på bordet. Vi diskutert opp og ned i mente alt vi har gjort, når det oppstod og egentlig det meste :P

Kom frem til å prøve å medisinere urinlekkasje, nå får hun rinexin (menneske medisin, samme jeg bruker for bihuler :P ) og vi skal se om det har en effekt, tar 3-4 dager før vi vil merke noe. Fungerer det ikke så finnes det et hormonpreparat som kan fungere men det har jo mer bivirkninger og er et hormon.

Så nå får vi se, verdt et forsøk enn å vaske alt hver bidige dag.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...