Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulvehybrider i USA


Ane

Recommended Posts

Skrevet

På Hundeviskeren idag besøkte Cesar et par som eide to ulvehybrider. Den ene var aggressiv mot andre hunder, mens den andre hadde problemer med matforsvar.

Søkte litt på nettet nå, og det tok ikke langt tid før jeg fant frem til flere ulvehybrid valper til salgs. http://www.pets4you.com/wolf.html

I følge Hundenett så er det vist noen regler i forhold til dette der borte også:

"Selv i det liberale USA er reglene for å eie ulvehybrider restriktive i mange stater. I Florida må man for eksempel få en spesialtillatelse fra fiskeritilsynet (av alle ting) før man kan få rett til lovlig å eie en ulvehybrid. Avl og salg av ulvehybrider er forbudt i enkelte stater i USA. I noen stater må man betale en ekstra avgift for å eie ulvehybrider, og de kan ikke tas bort fra eiendommen til eieren med mindre den skal oppsøke veterinær."

Og en kjempe bra kommentar; "En oppdretter skryter av at han ikke vil selge ulvehybrider til personer som bare har en liten leilighet og ingen bakgård."

Noen som vet hvor "vanlig" det er med dette i USA? Hva synes dere om ulvehybrider som kjæledyr?

Skrevet

Tror det er mange i USA som har slike.. Ikke mange i den forstand, men en del ihvertfall. Bare å gjøre et søk på youtube så finner man mange som har lagt ut videoer av ulvene sine osv.. Er det slik at en vanlig hund blir parret med en ulv, og så selger man disse valpene? Må jo være ekstremt mye ulv i valpene isåfall og de kan jo bli ekstremt uforutsigbare. Ingen vet jo hvordan de kommer til å bli som voksen da? Jeg synes ihvertfall det er alt for risikabelt og oppdra en "ulv" som en valp. Ikke fungerer det heller, jeg så et program hvor noen prøvde å oppdra en ulvevalp på lik linje med hundevalper og det gikk ikke særlig bra for å si det slik..

Som kjæledyr er det vel så som så.. Ikke alle kan eie en selvsagt, og man burde kunne MYE om hund OG ulv hvis man skulle eie en slik. Mye erfaring er vel også ganske greit å ha såklart. Jeg tror at mange kjøper seg slike uten å faktisk kunne så mye.

Har sett den episoden hos CM jeg også.. Ulvehundene har jo et litt annerledes språk enn vanlige hunder også. Vet egentlig ikke helt om jeg synes det er OK og ha slike som kjæledyr, men det er jo opp til hver enkelt. Og det kommer jo an på blandingsforholdene i dyret. Sarloos virker jo som en mild utgave av ulvehybridene.

Det er jo ikke til å legge under en stol at de er NYDELIGE da, men jeg synes ulven skal være et vilt dyr... De hører hjemme ute i det fri og ikke på sofaen inne..

Skrevet

Jeg var på foredrag med Runar Næss, (som har lang erfaring med ulveforskning både i inn og utland, som har jobbet med ulv-hund blandinger i USA og har hatt en slik blanding selv) og han sa at det store flertallet av det som kalles ulvehybrider ikke er annet enn helt vanlige blandingshunder. Det er få av disse dyrene som faktisk har ulv i seg. Folk tror de har en ulvehybrid, men i realiteten er de rene hunder.

Ulvehybrider egner seg dårlig som kjæledyr. De er notoriske ødeleggere, noen skikkelige utbryterkonger og er svært vanskelig å trene. Jeg vil tippe at de har et sterkt jaktinstinkt også, og det må nok gjøres en grundig jobb med sosialiseringen fra de blir født for å klare å bygge gode relasjoner med mennesker. De er problematiske å eie for de fleste tror jeg, men det finnes jo selvsagt de som både håndterer og trives med et slikt hundedyr.

Dette er mitt inntrykk iallfall.

Skrevet

Et vennepar av meg i statene fikk en slik etter å ha hatt mange flater ol. Men den ødela alt i hagen og brøt seg ut og klatret over ting så de valgte å avlive.

Guest vivere
Skrevet
Noen som vet hvor "vanlig" det er med dette i USA? Hva synes dere om ulvehybrider som kjæledyr?

Det finns en forening for eiere av amerikanske ulvehybrider og denne foreningen har sin egen nettside. Da jeg "var innom" siden for et par - tre år siden mener jeg å huske at det dengang var det registrert i underkant av ca 300 000 individer. Som Mari skriver er dette hunder med ulik innblanding av ulv og endel er rene "look alikes".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...