Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulvehybrider i USA


Ane

Recommended Posts

På Hundeviskeren idag besøkte Cesar et par som eide to ulvehybrider. Den ene var aggressiv mot andre hunder, mens den andre hadde problemer med matforsvar.

Søkte litt på nettet nå, og det tok ikke langt tid før jeg fant frem til flere ulvehybrid valper til salgs. http://www.pets4you.com/wolf.html

I følge Hundenett så er det vist noen regler i forhold til dette der borte også:

"Selv i det liberale USA er reglene for å eie ulvehybrider restriktive i mange stater. I Florida må man for eksempel få en spesialtillatelse fra fiskeritilsynet (av alle ting) før man kan få rett til lovlig å eie en ulvehybrid. Avl og salg av ulvehybrider er forbudt i enkelte stater i USA. I noen stater må man betale en ekstra avgift for å eie ulvehybrider, og de kan ikke tas bort fra eiendommen til eieren med mindre den skal oppsøke veterinær."

Og en kjempe bra kommentar; "En oppdretter skryter av at han ikke vil selge ulvehybrider til personer som bare har en liten leilighet og ingen bakgård."

Noen som vet hvor "vanlig" det er med dette i USA? Hva synes dere om ulvehybrider som kjæledyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mange i USA som har slike.. Ikke mange i den forstand, men en del ihvertfall. Bare å gjøre et søk på youtube så finner man mange som har lagt ut videoer av ulvene sine osv.. Er det slik at en vanlig hund blir parret med en ulv, og så selger man disse valpene? Må jo være ekstremt mye ulv i valpene isåfall og de kan jo bli ekstremt uforutsigbare. Ingen vet jo hvordan de kommer til å bli som voksen da? Jeg synes ihvertfall det er alt for risikabelt og oppdra en "ulv" som en valp. Ikke fungerer det heller, jeg så et program hvor noen prøvde å oppdra en ulvevalp på lik linje med hundevalper og det gikk ikke særlig bra for å si det slik..

Som kjæledyr er det vel så som så.. Ikke alle kan eie en selvsagt, og man burde kunne MYE om hund OG ulv hvis man skulle eie en slik. Mye erfaring er vel også ganske greit å ha såklart. Jeg tror at mange kjøper seg slike uten å faktisk kunne så mye.

Har sett den episoden hos CM jeg også.. Ulvehundene har jo et litt annerledes språk enn vanlige hunder også. Vet egentlig ikke helt om jeg synes det er OK og ha slike som kjæledyr, men det er jo opp til hver enkelt. Og det kommer jo an på blandingsforholdene i dyret. Sarloos virker jo som en mild utgave av ulvehybridene.

Det er jo ikke til å legge under en stol at de er NYDELIGE da, men jeg synes ulven skal være et vilt dyr... De hører hjemme ute i det fri og ikke på sofaen inne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på foredrag med Runar Næss, (som har lang erfaring med ulveforskning både i inn og utland, som har jobbet med ulv-hund blandinger i USA og har hatt en slik blanding selv) og han sa at det store flertallet av det som kalles ulvehybrider ikke er annet enn helt vanlige blandingshunder. Det er få av disse dyrene som faktisk har ulv i seg. Folk tror de har en ulvehybrid, men i realiteten er de rene hunder.

Ulvehybrider egner seg dårlig som kjæledyr. De er notoriske ødeleggere, noen skikkelige utbryterkonger og er svært vanskelig å trene. Jeg vil tippe at de har et sterkt jaktinstinkt også, og det må nok gjøres en grundig jobb med sosialiseringen fra de blir født for å klare å bygge gode relasjoner med mennesker. De er problematiske å eie for de fleste tror jeg, men det finnes jo selvsagt de som både håndterer og trives med et slikt hundedyr.

Dette er mitt inntrykk iallfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Noen som vet hvor "vanlig" det er med dette i USA? Hva synes dere om ulvehybrider som kjæledyr?

Det finns en forening for eiere av amerikanske ulvehybrider og denne foreningen har sin egen nettside. Da jeg "var innom" siden for et par - tre år siden mener jeg å huske at det dengang var det registrert i underkant av ca 300 000 individer. Som Mari skriver er dette hunder med ulik innblanding av ulv og endel er rene "look alikes".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...