Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse norske hunderasene er truet


Ingvild

Recommended Posts

Jeg syns det er litt trist jeg, at de kanskje dør ut.

Men her i landet er vi jo ofte litt negative til å gjøre "pyntehunder" av bruksraser, og jeg har aldri møtt lykkelige harehunder eller elghunder som ikke har fått gjøre det de er skapt for (Halvveis trysling som jeg er har jeg møtt en god del av begge slag opp gjennom). Og det er tydeligvis ikke stor nok etterspørsel etter slike jakthunder til å redde rasene :hmm:

Buhund og Lundehund har adskillig større sjanse for å overleve som rase i våre dager, men det krever at folk som vil ha spisshund, velger våre nasjonale raser fremfor nabolandenes ;)

Her i byen har jeg sett en god del Lundehund, vi treffer en knakendes kjekk kar omtrent ukentlig, og hadde spisshund fristet meg, hadde jeg nok sett flere ganger på disse to norske rasene jeg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

jeg leste kommentarene til en artikkel om dette (husker ikke om det var den eller noen som hadde "rappet" intervjuet)

Enkelte eller flere av de rasene passer ikke helt inn i dagens "stille" samfunn. Flere av de er varslere med mye lyd, noe de skulle ha en gang i tiden. Og største omplasserings grunn til flere av de rasene er bråk. Det passer utrolig dårlig i boligfelt, blokk o.l.

Det er synd, men det er også en av grunnene til at jeg selv valgte bort den Norske Buhunden en gang i tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at det er et marked og en viss interesse for spisshundene. Kunne selv godt hatt buhund eller lundehund. Men det er jo harehundene det står dårligst til med. Kanskje burde de markedsføres mer som aktive turkamerater for friluftsmennesker enn jakthunder om de skal reddes? Det virker jo ikke som om det er "bruk" for norske harehundraser om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes flere av rasene er flotte, men jeg kommer nok ikke til å gå til anskaffelse av noen av rasene, de passer ikke meg, rett og slett. Men om jeg først skulle ja hatt intressen for jakt, hadde jeg nesten garantert gått for en dunker, eller en hygenhund. :) En bekjent har en dunker, men de driver vell med reve, hare,- eller hva det no var- jakt.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg leste kommentarene til en artikkel om dette (husker ikke om det var den eller noen som hadde "rappet" intervjuet)

Enkelte eller flere av de rasene passer ikke helt inn i dagens "stille" samfunn. Flere av de er varslere med mye lyd, noe de skulle ha en gang i tiden. Og største omplasserings grunn til flere av de rasene er bråk. Det passer utrolig dårlig i boligfelt, blokk o.l.

Det er synd, men det er også en av grunnene til at jeg selv valgte bort den Norske Buhunden en gang i tiden.

Det høres riktig ut det Jeanette. Alle de norske rasene har vel blitt brukt som gårdshund også, i tillegg til jakt, så den varsler, vokter, og noen gjeter nok også rimelig godt (iaf. unger *ler*). Og fordi avlen på brukshunder fokuserer på bruk, så opprettholdes disse egenskapene. Man kan jo bare sammenligne en norsk og en amerikansk gjennomsnittlig Beagle, så ser man hvilken forskjell bruksavl vs eksteriøravl utgjør, på mentalitet/egenskaper altså.

Jeg er litt delt merker jeg, og vet ikke om jeg synes rasene skal bevares (og dermed endres!) for enhver pris. En Norsk Svart Elghund som ikke varsler, og som kanskje nesten ikke jakter, er jo ikke en elghund lenger syns jeg. Den blir kanskje seende likens ut, men uten egenskapene sine er den bare nok en pelset spisshundrase i utstillingsringen :(

Det er vel mer viktig å bevare genmateriale fra riktige individer da, sånn for ettertiden. Og man vet jo ikke hva som skjer, kanskje forsvinner 75% av oss, og folk virkelig trenger dyktige varslende jakthunder i Norge igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje burde de markedsføres mer som aktive turkamerater for friluftsmennesker enn jakthunder om de skal reddes?

Det er vel strengt tatt bedre om rasene dør ut, enn at de skal bli ødelagt av "selskapsavl". Det vil jo faktisk bare føre til at færre jegere velger disse!

Det som faktisk må til er at de få som fortsatt jakter hare, velger Norske raser. Og det har jeg inntrykk av at fler og fler faktisk gjør! Hygen og Dunker står ikke noe tilbake for Finne og Hamilton, og mange har fått øynene opp for det. Som reve og gaupehund har jo Halden blitt riktig "populær". Høyere kvalitet på jaktegenskapene vil nok gjøre at denne trenden fortsetter. Ingen tvil om at jeg ville valgt Norsk (igjen), om jeg skulle hatt harabikkje:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...