Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpe, biting, stress?


Ane

Recommended Posts

*liker!*

Folk er alt for redde for å bruke konsekvenser..

Det har jeg faktisk glemt at jeg gjør, men klart jeg bruker ord som nei og ned. Om han ikke hører på stemmen så drar jeg han ned eller vekk, det blir jo ofte i nakkeskinnet, fordi han ikke går med halsbånd inne.

Det du kan gjøre da Ane er jo å sørge for at hun har på seg halsbånd (om du ikke vil ta fysisk i selve hunden) så har du et lite bånd i enden, og hver gang du sier nei, så tar du vekk hunden fra situasjonen.

Tabben gjør jeg nok! Men jeg kan jo ikke la henne gnage i stykker bord, og stoler. Mulig jeg får kjøpe meg noen kompostgrinder! :)

Der er valpesikringen prima altså, for klart, man ignorerer ikke at den ødelegger ting (da er jo nei som jeg forklarte ovenfor, og som JeanetteH nevnte et godt tips). Men med valpesikring så slipper du og gå å passe på, og kan sette deg ned å se på TV og la Nora kjede seg alene, uten konsekvenser utover møblene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har prøvd å si nei til henne, men da ser det ut som om hun skal ta igjen, og hopper til og kan små "boffe". Da blir det jo bare verre, og jeg vil ikke ta i henne fysisk.

Da er du nok ikke kjapp nok. Husk at det er en gjeterhund valp du har, reaksjoner og ting skjer ganske fort.

Konsekvensen er ikke å trøkke de i bakken, løfte den i nakkeskinnet e.l., men en liten "rapp" som skal gå lynkjapt samtidig som du legger litt mer trykk i stemmen også går du derifra, for noen holder det bare med en dypere, kortere og skapere NEI, Ikke sitt å vent for å se om hun prøver å boffe eller få en reaksjon.

Jeg snakker ikke om å slå så de gjør vondt e.l. Man slår ikke hunden sin! Og å trøkke den i bakken vil gi deg en kamp. Kjapt inn og ut og forlat åstedet. Og kommer hun etter og oppfører seg så er det selvsagt BRA og en liten klapp eller godis.

Ikke la ting bli en kamp og ikke sitt å analyser etter reaksjoner. Du får det du ser etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabben gjør jeg nok! Men jeg kan jo ikke la henne gnage i stykker bord, og stoler. Mulig jeg får kjøpe meg noen kompostgrinder! :)

Klart du skal ta den vekk fra noe den driver med som ikke er ønskelig. De oppfatter det neppe sånn at "Aha, jeg bare biter her og da kommer muttern løpende. Kult!" Det har ihvertfall jeg aldri oppfattet. :ahappy:

Jeg er skikkelig nazi-vaktmester fra dag 1 når jeg får valp i huset og følger den med et "halvt øye" støtt. Om den biter på noe, om den viser det minste tegn på at den skal tisse osv. :) Tar den vekk fra det den ikke får lov til å bite på, bytter evt ut med noe annet og gir ganske grei beskjed om hva den ikke får lov til å gjøre og tissing det gjør vi ute. :lol: Jeg har aldri hatt verken bur eller kompostgrinder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart du skal ta den vekk fra noe den driver med som ikke er ønskelig. De oppfatter det neppe sånn at "Aha, jeg bare biter her og da kommer muttern løpende. Kult!" Det har ihvertfall jeg aldri oppfattet. :ahappy:

Jeg har sett bevis på en voksen hund som tydelig har lært at om den tar eier sine viktige ting, får den oppmerksomhet. Den hunden er rå på å stjele fjernkontroll, mobil osv.

Jeg er skikkelig nazi-vaktmester fra dag 1 når jeg får valp i huset og følger den med et "halvt øye" støtt. Om den biter på noe, om den viser det minste tegn på at den skal tisse osv. :) Tar den vekk fra det den ikke får lov til å bite på, bytter evt ut med noe annet og gir ganske grei beskjed om hva den ikke får lov til å gjøre og tissing det gjør vi ute. :lol: Jeg har aldri hatt verken bur eller kompostgrinder.

Kompostgrinder er jo til for å gjøre oppdragelsen enklere, også spesielt når de skal lære å være hjemme alene.

Jeg syntes ihvertfall det er ekstremt deilig å slippe å være overalt hvor valpen er hele tiden. Nå har jeg begrenset område til 3/4 av stuen, og det må da være mer enn nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha trodd på det.. Ingen av valpene jeg har vært borti har tatt skade av et tyggebein..

:)

Det har jeg faktisk glemt at jeg gjør, men klart jeg bruker ord som nei og ned. Om han ikke hører på stemmen så drar jeg han ned eller vekk, det blir jo ofte i nakkeskinnet, fordi han ikke går med halsbånd inne.

Det du kan gjøre da Ane er jo å sørge for at hun har på seg halsbånd (om du ikke vil ta fysisk i selve hunden) så har du et lite bånd i enden, og hver gang du sier nei, så tar du vekk hunden fra situasjonen.

Der er valpesikringen prima altså, for klart, man ignorerer ikke at den ødelegger ting (da er jo nei som jeg forklarte ovenfor, og som JeanetteH nevnte et godt tips). Men med valpesikring så slipper du og gå å passe på, og kan sette deg ned å se på TV og la Nora kjede seg alene, uten konsekvenser utover møblene.

Jeg har dyttet henne forsiktig ned når hun har stått med fremlabbene på bordet og slikt, og da begynner hun å knurre.. Ja, jeg finner nok ut av det etterhvert! :) Hun har jo vært her i under en uke.

Da er du nok ikke kjapp nok. Husk at det er en gjeterhund valp du har, reaksjoner og ting skjer ganske fort.

Konsekvensen er ikke å trøkke de i bakken, løfte den i nakkeskinnet e.l., men en liten "rapp" som skal gå lynkjapt samtidig som du legger litt mer trykk i stemmen også går du derifra, for noen holder det bare med en dypere, kortere og skapere NEI, Ikke sitt å vent for å se om hun prøver å boffe eller få en reaksjon.

Jeg snakker ikke om å slå så de gjør vondt e.l. Man slår ikke hunden sin! Og å trøkke den i bakken vil gi deg en kamp. Kjapt inn og ut og forlat åstedet. Og kommer hun etter og oppfører seg så er det selvsagt BRA og en liten klapp eller godis.

Ikke la ting bli en kamp og ikke sitt å analyser etter reaksjoner. Du får det du ser etter.

Takk for svar!

Klart du skal ta den vekk fra noe den driver med som ikke er ønskelig. De oppfatter det neppe sånn at "Aha, jeg bare biter her og da kommer muttern løpende. Kult!" Det har ihvertfall jeg aldri oppfattet. :ahappy:

Jeg er skikkelig nazi-vaktmester fra dag 1 når jeg får valp i huset og følger den med et "halvt øye" støtt. Om den biter på noe, om den viser det minste tegn på at den skal tisse osv. :) Tar den vekk fra det den ikke får lov til å bite på, bytter evt ut med noe annet og gir ganske grei beskjed om hva den ikke får lov til å gjøre og tissing det gjør vi ute. :lol: Jeg har aldri hatt verken bur eller kompostgrinder.

:) Hehe. Ja, jeg vil nok måtte ta henne vekk når hun tygger på ulovlige ting, til jeg eventuelt kjøper en grind..

Nå må jeg dessverre lese til eksamen imorgen! Men tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett bevis på en voksen hund som tydelig har lært at om den tar eier sine viktige ting, får den oppmerksomhet. Den hunden er rå på å stjele fjernkontroll, mobil osv.

Kompostgrinder er jo til for å gjøre oppdragelsen enklere, også spesielt når de skal lære å være hjemme alene.

Jeg syntes ihvertfall det er ekstremt deilig å slippe å være overalt hvor valpen er hele tiden. Nå har jeg begrenset område til 3/4 av stuen, og det må da være mer enn nok.

Det antok meg at kompostgrinder brukes for at eieren skal få det enklere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det antok meg at kompostgrinder brukes for at eieren skal få det enklere. :)

Nå hadde det vært uaktuelt for meg å løpe rundt etter en valp og si nei, jeg hadde blitt stresset av det, og hadde nok endt opp med en ganske opphauset hund, så det er nok en kombinasjon av enkelthet og bedrehet.

Hadde jeg hatt mindre leilighet, hadde jeg ikke brukt kompostgrinder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så veeldig mye erfaring å dele med, men. Valpen min var ganske myk helt fra starten av, og biting på hender og ulovlige ting gikk rimelig kjapt over. Her brukte hele familien enkelt "nei" med en dypere stemme når han bet på oss eller f.eks et hjørne, og så ga vi han en leke/tyggebein. Han tok hintet raskt, skjønte fort betydningen av "nei", og knyttet det etterhvert også til andre situasjoner. :) Raptuser ignorerte vi, da ga han seg til slutt og sovnet av seg selv.. (Han kom seg ikke opp i sofaen) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde vi også en vennlig og samarbeidsvillig valp som ikke protesterte så mye mot et knurr eller et nei - men erfaringen jeg har er at det lykkes hver gang jeg er i forkant. Det vil si, når du SER at din lille er på vei til å hoppe opp på bordet, eller forsiktig snuser rundt og er i gang med å se om tøffelen er noe gøy, ser du på henne og knurrer eller sier nei, eventuelt også fjerner det hun undersøker/ikke lar henne komme til.

Hvis hun først har raptus med den nye ulovlige "leken" hjelper det lite med knurring siden hun har fokus fast festet mot leken. Da kan du prøve å bytte/avlede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...