Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags slange/orm er dette?


Guest janson

Recommended Posts

Guest Lilli22

Jeg trodde ikke huggorm fantes i sort så jeg var ikke bekymret da jeg fikk se denne på tur. Men så kom jeg litt nærmere og så at den hadde sikksakk på ryggen- så dette er var definitivt en huggorm...

229620_10150168208726051_546696050_7258329_3781904_n.jpg

Jeg har jo hørt at sikksakken er ett sikkert kjennetegn på at det er huggorm, men finnes de altså i helt sort også?

Ja hoggorm finnes i sort også. Her kan du se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hørt at sikksakken er ett sikkert kjennetegn på at det er huggorm, men finnes de altså i helt sort også?

Det er et sikkert tegn når man ser sikksakket ja, men om du ikke ser det betyr det ikke at det ikke er hoggorm. Svart hoggorm har også mønster, man ser det bare ikke. Forøvrig leste jeg et sted at de melanistiske hoggormene (de svarte, altså) som regel er hunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg angrer på at jeg gikk inn i tråden. Får grøsninger her jeg sitter.

Men det var veldig nyttig, jeg ante ikke at det finnes sorte hoggormer.

Fikk også bekreftet at den jeg møtte i fjor faktisk var en hoggorm, takk og lov at jeg fikk fanget lille Heeler før han stakk snuten borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hoggorm finnes i sort også. Her kan du se

Det er et sikkert tegn når man ser sikksakket ja, men om du ikke ser det betyr det ikke at det ikke er hoggorm. Svart hoggorm har også mønster, man ser det bare ikke. Forøvrig leste jeg et sted at de melanistiske hoggormene (de svarte, altså) som regel er hunner.

Takk! Kjekt å vite, så jeg ikke føler meg trygg på at de er ufarlige når det ikke er sikksakk på dem! Jeg er veldig facinert av slanger, så jeg må gjerne kikke nærmere når jeg ser en :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært noe nytt i dag altså, for jeg ante ikke at det fantes svarte huggormer..! Denne hadde jeg mest sansynlig stappa kameraet i trynet på for å ta bilde, for det hadde ikke falt meg inn at det var huggorm..

Der jeg bor er det mye orm, men kan heller ikke "ormesikre" bikkja uten å redusere livskvaliteten hennes.. Hvor dødelig er det for en hund og bli bitt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bor er det mye orm, men kan heller ikke "ormesikre" bikkja uten å redusere livskvaliteten hennes.. Hvor dødelig er det for en hund og bli bitt da?

Lurer jeg også på. For vi treffer ormer ganske ofte. Bære hunden til bilen og rett til vet.? Jeg synes ormer er stilige :wub: Klarer ikke la være å prøve å pirke på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette sier Lillestrøm dyreklinikk om dødlighet hos hund etter bitt fra huggorm

Huggormbitt

Bitt av huggorm kan føre til en alvorlig forgiftning på hund og katt. Forgiftningen etter et huggormbitt kan variere fra total symptomfrihet til sjokkutvikling og kollaps i akuttstadiet, og senskader som nyre- og leversvikt, anemi (blodmangel) og skader på hjertemuskelen.

Symptomer på ormebitt kan være hevelse, smerte, hunden/katten kan bli slapp og nedstemt. Noen kan få mage-tarmsymptomer som oppkast og diarè.

Hunder blir oftest bitt i hode/nese/hals, mens katter oftest blir bitt i en labb. Selv om hunder oftest blir bitt av huggorm i nese og hodet, er akutt pustebesvær veldig uvanlig. Dødeligheten etter huggormbitt hos hund er 3-5 %. Forandringer i nyreverdiene, blodbildet og proteintap kan være en indikasjon på dårligere prognose.

Bittskader i labbene, tunge eller hals gir størst forgiftningsfare! Det finnes ingen sammenheng mellom størrelse på hunden og dødelighet.

Førstehjelp ved huggormbitt:

1. Hold hunden i absolutt ro, spesielt ved bitt i et ben. Bær hunden, eller gå i rolig tempo til bilen. Fysisk aktivitet øker giftspredning og sjansen for alvorlige organskader. Ikke manipulere bittstedet, dette kan gjøre at giften spres mer.

2. Oppsøk dyrlege akutt. Ikke vent!

3. Veterinær undersøker dyret og tar blodprøver. Om veterinæren mistenker en alvorlig forgiftning eller om det er forandringer på blodprøvene må hunden/katten få væskebehandling, smertestillende og motgift.

Man bør følge opp hunder og katter bitt av huggorm med jevnlige kontroller hos dyrlege. 10 – 20% av huggormsbitte hunder sliter med senskader.

----

Jeg synes strengt tatt at hoggormen bare kan ha en farge og synlig mønster! Så jeg demonstrerer vilt og hemningsløst mot andre farger og varianter! *går i tog*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg synes strengt tatt at hoggormen bare kan ha en farge og synlig mønster! Så jeg demonstrerer vilt og hemningsløst mot andre farger og varianter! *går i tog*

Det var da veldig til dramatikk. Det må da være enklere og mer bekvemt å *ta* et tog. Lokaltoget til Lillestrøm eller Holmlia f eks :question:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare husk at den er fredet så det er ulovlig å drepe dem.

Vakre dyrene!

De er fredet fordi det er reptiler, ikke fordi de er utryddingstruet.

Her jeg bor er det masse huggorm, de som holder seg i steingjerdene får være i fred. De som kommer inn i hagen, de må bøte med livet. Jeg begrenser valpenes frihet på dagtid nå, fordi huggormen er svært giftig på våren. Vi begrenser oss ikke med turer etc, men til frittløping. Hestene vet godt hva huggorm er og holder seg unna, så det er ingen fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg har egentlig ikke tenkt så mye på orm her, men har jo steingjerde rundt deler av tomta, og regner med det er endel slikt her.

Syns de er fantastisk fine og flotte, men håper virkelig jeg slipper å få testa hvor godt hundene tåler dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er jeg mer redd for flått og borrelia enn jeg er for bitt av huggorm, for flåtten er det vanvittig mye mer av her enn det er orm ihvertfall. Hundene fant en svær svart buorm i fjor, da tok jeg bilde av den først for å sjekke øynene, men det var altså ingen huggorm, så jeg bar den på et kosteskaft (vet ikke helt hvordan jeg håndterer orm jeg) og slapp den i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...