Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på "lovlig" arvelig defekt


Petra

Recommended Posts

I en av mine raser finnes det en arvelig "lidelse" eller hva jeg nå skal kalle det, det er langt fra alvorlig, men såpass ubehagelig for hunden at det må behandles. Denne lidelsen (eller hva det nå bør kalles, hunden lider jo egentlig ikke) er så vidt jeg har skjønt veldig vanlig i denne rasen.

(Jeg har ikke lyst til å gå inn på hvilke lidelse eller rase det er snakk om, da jeg er ute etter en generell diskusjon og ikke å henge ut rasen, raseklubben eller oppdrettere.)

"Lidelsen" er lov å avle på, antageligvis fordi raseklubben mener at rasen har andre utfordringer som er viktigere å ta tak i. Dette betyr jo da at svært mange affiserte hunder går videre i avl, noe som medfører at folk som kjøper valp nesten må være inneforstått med at de kjøper en hund som sannsynligvis må behandles før eller senere (litt satt på spissen, men ikke mye).

Både min og en venninnes hund har denne "lidelsen". Begge vi mener i utgangspunktet at det er feil å avle på hunder med en feil som medfører ubehag for hunden og kostnader for eier. Samtidig har begge hundene veldig gode egenskaper på andre områder (helse forøvrig, gemytt, arbeidsegenskaper) som det til en viss grad kan skorte på hos andre hunder.

Så hvis vi velger å gjøre det moralsk mest korrekte, altså å ikke avle på hundene våre, må vi sitte og se på at "alle andre" avler på denne feilen, og da med hunder som gjerne er svakere enn våre hunder på andre områder, også når det gjelder helse. Dermed gjør man jo egentlig rasen en bjørnetjeneste fordi man utelukker over gjennomsnittet gode hunder fra avl. Det eneste vi egentlig oppnår er at vi kan slå oss på brystet og kalle oss såå seriøse og ansvarsfulle.

Så hva mener dere, kan det forsvares å avle på arvelige, ikke alvorlige lidelser hvis hunden ellers er veldig bra? Eller bør enhver hund som ikke er tipp topp helsemessig utelukkes fra avl selv om raseklubben mener noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig å gi et godt svar når man ikke vet hva slags lidelse det er snakk om, men jeg vil generelt si at nei, det er ikke greit å avle på arvelige lidelser som hundene faktisk må behandles for. Er helsetilstanden på rasen virkelig så dårlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl er et sjangsespill, og man må hele tiden vurdere fordeler og ulemper. INGEN hund er feilfri (men hvis man ikke undersøker noe så er det lettere å tro det).

Jeg synes det er mindre ille å avle på en hund med en kjent lidelse, enn en som mangler helsesjekker for det vanlige (som kan finnes) på rasen.

Men ja, det er umulig å si hva som er alvorlig "nok". Dels fordi det vil variere fra oppdr. til oppdr., fra rase til rase og individ til individ.

Jeg har hatt tisper så gode at jeg har avlet på dem til tross for navlebrokk. EN valp har måttet opereres for dette (den eide jeg selv), andre har fått brokk, men ikke noen problem med det.

En kalkulert risiko jeg gjorde, og kanskje kommer til å gjøre igjen.

Jeg ville neppe gjort det med en lidelse som f.eks. allergi, immunsvikt, etc. Da det er så alt for "diffust" å vite hvilke konsekvenser man får.

På beardiser har vi noe som angiper klørne (en immunsviktgreie), og siden det er kjent på rasen er jeg litt ekstra opptatt av alle evt. kloproblemer på egne hunder (selv om det kanskje er helt urelatert). For en årerekke siden hadde også rasen generelt fryktelig sensible mager/fordøyelsessystem. Da er det også nå en sånn sak man absolutt IKKE kan gå på akkord med, synes jeg.

Jeg har også måttet avlivet en beardis pga AA, og synes det er forkastelig at andre avler på urøntgede dyr, og kanskje til og med dyr som har fått dette diagnostisert. Men andre har gjort dette i en mannsalder, og ser aldri noen alvorlige konsekvenser av det.

Så joda, masse "pros and cons" i ethvert valg av avlsdyr. Det JEG synes er en god leveregel - er hvis man tenker seg at alle valpene i kullet får samme feil som du selv vet at foreldredyret har. Er det likevel slik at man kan se valpekjøperne i øynene og forsvare valget av avlsdyr, så er det kanskje helt greit, da..?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man burde avle på slike "lidelser" uansett jeg. Man vil vel heller ha helt friske individer enn et individ som ikke har en alvorlig lidelse, men som har en mild lidelse som likevel må behandles? Er det mer greit å la hunden leve med en mild lidelse bare fordi den blir mindre påvirket av den? Man burde heller velge avlsdyr som viser seg å ikke ha denne milde lidelsen, så får man være tålmodig på markedet.

Nå er det jo veldig forskjellig hva folk ønsker i en hund, og hvis markedet er stort å man må vente lenge på å eventuelt få et helt friskt avkom, så er det ikke sikkert at alle gidder å vente på en helt frisk valp. Ikke vet jeg.. Jeg ville ihvertfall som valpekjøper heller ha ventet på denne friske valpen/linjene, istedet for å kjøpe en som mest sannsynlig må behandles fordi man nesten garantert får denne lidelsen med på kjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig å gi et godt svar når man ikke vet hva slags lidelse det er snakk om, men jeg vil generelt si at nei, det er ikke greit å avle på arvelige lidelser som hundene faktisk må behandles for. Er helsetilstanden på rasen virkelig så dårlig?

Som sagt har jeg ikke veldig lyst til å oute noen, så jeg håper i det lengste at vi kan holde dette på generelt grunnlag. Jeg antar lignende problemstilling kan forekomme innen andre raser også?

Nei, helsetilstanden er ikke dårlig. Det finnes noen få sykdommer av mer alvorlig type, men de er ikke spesielt vanlige. Problemet er mer at denne "lidelsen" jeg snakker om er så utbredt at det er meningsløst å legge ned avlsforbud, for da har man svært få igjen å avle på. En del individer kunne også vært bedre når det gjelder gemytt, bruksegenskaper etc, så om man kutter ut alle med den nevnte lidelsen har du ikke nødvendigvis bare gode dyr igjen.

(

*Klippet vekk mange kloke ord*

Så joda, masse "pros and cons" i ethvert valg av avlsdyr. Det JEG synes er en god leveregel - er hvis man tenker seg at alle valpene i kullet får samme feil som du selv vet at foreldredyret har. Er det likevel slik at man kan se valpekjøperne i øynene og forsvare valget av avlsdyr, så er det kanskje helt greit, da..?

Det er her jeg sliter litt. Nå har jeg hannhund, så det er ikke jeg som må ta den praten med evt. valpekjøpere, men jeg synes jo allikevel ikke det er OK at de som kjøper mine "barnebarn" skal være nødt til å betale masse for å fikse bikkja si. Jeg synes det er kjipt nok at jeg selv må gjøre det, liksom. Men om folk ikke kjøper etter min hund så er det stor sannsynlighet for at de kjøper valp etter en annen hund med samme lidelse, og da er jo valpekjøperne like langt.

Så, som jeg sa i stad, jeg synes jo personlig at hunder med denne typen lidelser helst ikke bør avles på. Men problemet er at det gjøres jo akkurat det - så lenge (nesten) ingen andre tar hensyn til det så hjelper det jo ikke rasen at jeg sitter på min høye hest og leker moralens vokter eller noe, det eneste jeg oppnår er at folk kjøper valp med samme greie et annet sted, og kanskje etter hunder som er dårligere på andre måter.

(Jeg ser at jeg får rasen til å høres skikkelig dårlig ut, men det er den egentlig ikke. De aller fleste hundene er helt ok, men jeg mener altså at min er over gjennomsnittet på en del ting. Sikkert veldig objektivt, da :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det hadde vært lettere å gi en mening om du i allefall kunne si hvordan lidelse det er snakk om uten at du trenger å nevne rasen. Men synes også som deg at det i utgangspunktet ikke burde avles på hunder med noen lidelser eller slike lidelser som må behandles, MEN når det er sagt så må man desverre ofte i denne værden velge mellom to vonder, å vist hunden din er over gjennomsnittet i rasen å vist du kan avle med god samvittighet så go 4 it :) Men tror dette er en sak som til syvende å sist kanskje må avgjøres med å kjenne på magefølelsen å utifra va du synes blir rett eller galt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*riste på hodet*

Vel, som Susanne sier så er avl ett sjansespill....

Jeg har ett spørsmål - er det sånn at du har hannhund og din venninne har tispe og dere planlegger å pare de to? BEGGE har denne "lidelsen" som mest sannsynlig er av arvelig karakter OG medfører ubehag for hunden om den får det og den MÅ behandles?

Nei, man skal ikke alltid utelukke individer som er affisert av en eller annen defekt fra avl, det kan finnes tungtveiende grunner for å velge avle allikevel - MEN, OM man velger å pare ett individ som er affisert så må man gjøre en god jobb med å finne en partner som IKKE er affisert og som gjerne kommer fra ett fritt kull eller i det minste frie foreldre. Med litt leting så kan man sikkert finne det.

Man parer IKKE to affiserte individer med hverandre - så bra er ingen hund rett og slett at det kan forsvares på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia: Nei, vi har hannhunder begge to. Det vi diskuterte, var hva vi skulle svare hvisomatte og dersomatte noen skulle spørre om å få bruke en av dem i avl. Ikke at det er så himla sannsynlig egentlig, men vi syntes problemstillingen var interessant.

Jeg er heller ikke ute etter noen godkjennelse for å bruke min konkrete hund i avl, jeg håpet mer på en generell diskusjon rundt temaet. Men ser at jeg sliter med å formulere meg skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en lidelse er så utbredt at man dreper genpoolen om man utelukker affiserte hunder for avl så er det jo noe rasen må ta hensyn til i alle fall, for å forsøke å gjøre noe med det. F eks kan man innføre restriksjoner om at affiserte hunder kun kan parres med fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vanskelig å gi et svar på dette og meningene er nok forskjellige. Men det som er helt sikkert er at det er dyrene som skal stå i fokus!!

Om denne tilstanden medfører smerte for hunden, selv om det ikke er stor smerte eller hele tiden så burde enhver smerte som kan ungås ikke avles på. Dette er dyr med følelser og man kan ikke forsvare avl med at vår hund er friskere enn alle andres, dersom den fortsatt er "syk", har feil. Rasestandard er bare laget utifra hva som kjennetegner hundene, men denne standarden forrandres med tiden da hundene utvikler seg. Bare se på schæferen, en rase som desverre er blitt avlet på med feil som bare blir verre og verre.

ovenfor hunden sin, rasen og alle andre potensielle nye eiere har vi som vil avle et ansvar. For hundenes beste nytter det ikke å være egoistiske.

Jeg ser problemet med at noen raser er mer utsatt for feil og sykdommer enn andre, men utgangspunktet bør være at feil som kan føres videre med genene ikke bør avles på. Om man velger å avle så sørg ivertfall for å få sjekket den andre hunden slik at ivertfall en av dem er ""100%"" fri. Det er dumt om vi fortsetter å avle på feil som til slutt vil ødelegge rasen, dersom det er feil som er alvorlige på sikt.

Lykke til videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden ikke har plager med "lidelsen" så lenge den får behandling, er det jo ikke et spørsmål om dyrevelferd iallefall. Men da mener jeg at alle valpekjøpere må gjøres oppmerksomme på at denne behandlingen er en kostnad de må regne med å få i løpet av hundens liv.

På min rase har vi jo problemet med tannmangel. Ca 70% av alle etnahunder har tannmangel/tannfeil på noe vis. Dette mye pga rasen er basert på de 60 hundene som ble samlet inn og satt i avl på Sicilia når rasen var nære ved å dø ut. Det er selvsagt en feil man tar hensyn til i avl, jeg kommer ikke til å parre min tispe, som mangler 4 tenner, med en hannhund som mangler tenner, men man kan ikke utelukke alle fra avl likevel. Nå er jo dette ikke et problem som krever behandling, såklart, så det blir ikke helt det samme. Men på denne rasen sier man at størrelsen er et større problem enn tannmangelen, mange avler dem alt for store, rundt 50 cm og større, og det er jo ikke ønskelig i det hele tatt. Så iom min tispe er liten, nett, og veldig rasetypisk ellers, velger jeg å bruke henne i avl med en hannhund som IKKE mangler tenner. Om hun består resten av helsetestene såklart. :aww:

Men om noen skulle spørre deg, eller venninnen din, om å bruke hunden i avl, ville jeg sagt nei om tispa har samme lidelse som de har. For å ikke doble det. Jeg tror egentlig ikke jeg ville brukt den hannhunden uansett, kanskje, avhengig av hva denne lidelsen går ut på. Selv om "alle" gjør sånn, så må NOEN begynne med å si "Nei, vi avler ikke på denne lidelsen, vi". Ellers vil jo aldri noen endre noe som helst, hvis alle bare tenker at "alle gjør jo sånn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...