Gå til innhold
Hundesonen.no

hvilke andre muligheter har vi?


MariaogBrigg

Recommended Posts

Siden dachsen tydelighvis ikke egner seg som rednings hund lurer jeg på hav annet jeg kunne funnet på med Brigg?

Siden jeg driver med kaninhopping så virker jo agillity spennende, men stoler ikke nokk på han til å slippe han løs å løpe rundt.

omtrent alt annet enn jakt ting er av interesse :3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle rasene egner seg like godt til AG. Men agility er for alle rase :-)

Ikke helt enig der, mange vetrinærer anbefaler at man er svært forsiktig med å trene agility med dachs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rallylydighet :) Ikke så mye pirk som i vanlig lydighet og ikke så mye hopping og fysisk belastning som i agility. Hunden går i bånd i klasse 1, men må gå løs i høyere klasser.

Ellers er det kanskje naturlig om en dachs er mer interessert i spor enn i lydighetssporter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spill på lag med dachsens naturlige instinkter. En dachs har jo anlegg for å snuse seg frem til ting, så hvorfor ikke trene den opp til å finne f.eks. nøklene dine? :D Eller noe annet for den delen. Hovedsaken med å finne noe og trene hunden i nevnte du ikke, så jeg vet ikke om det er for at du VIL konkurrere i noe, eller om det er for å ha noe bestemt å gjøre sammen med hunden og aktivisere den. Å lukte seg frem til ting er iallefall noe som faller svært naturlig for en dachs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle rasene egner seg like godt til AG. Men agility er for alle rase :-)

AG dach, hentet fra gooogle:

Mocca1.jpg

Mocca2.jpg

Det er jo Mocca! hunden til mormor ^^

hun er virkelig herlig, hun hadde ett kull for ikke så lenge siden, kom en valp som mormor beholdte selv, han er litt yngre enne brigg de to går godt sammen, mormor har egen inngjerda AG bane men dem skal flytte fra det huset, håper dem får ny inngjerda AG bane da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo Mocca! hunden til mormor ^^

hun er virkelig hærlig, hun hadde ett kull for ikke så lenge siden, kom en valp som mormor beholdte selv, han er litt yngre enne brigg de to går godt sammen, mormor har egen inngjerda AG bane men dem skal flytte fra det huset, håper dem får ny inngjerda AG bane da :D

Jammen da finnes det jo ikke en bedre person og spørre om dach i agility enn mormoren din da! :ahappy: Tror nok hun kan svare bedre enn oss over forumet her.

Ellers er jeg enig i at blodspor kunne vært noe for dere. Dachen ska jo være en god blodspor hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: men er dette kanskje også Mocca da? :) I allefall gøy å se utradisjonelle raser på agilitybanen :ahappy:

DSC_0091.jpg

Sånn tilbake til tema, som andre har nevnt så er jo blodspor perfekt for en dachs. Hva med å trene til godkjenning som ettersøkshund? (for skadeskutt vilt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...