Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryllup og bajasgutten..


schnart

Recommended Posts

Skrevet

Skal gifte meg til sommeren og midt opppi alle de andre diskusjonene som dukker opp har vi nå støtt på enda en greie vi er litt uenige om..

Er det for drøyt av meg å ville ha bajasbikkja med på et bryllupsbilde i "fotoshooten" mellom vielsen og festen? :icon_redface: Han er jo en del av familien jo! :innocent:

Min tilkommende syns jeg er litt sprø som vil ha hundepassen til å komme med bobsen så han han være med på ett bilde. Hva syns dere?

Skrevet

Skal gifte meg til sommeren og midt opppi alle de andre diskusjonene som dukker opp har vi nå støtt på enda en greie vi er litt uenige om..

Er det for drøyt av meg å ville ha bajasbikkja med på et bryllupsbilde i "fotoshooten" mellom vielsen og festen? :icon_redface: Han er jo en del av familien jo! :innocent:

Min tilkommende syns jeg er litt sprø som vil ha hundepassen til å komme med bobsen så han han være med på ett bilde. Hva syns dere?

Jeg vil helt klart ha med mine hunder på et eller flere av bildene :)

Og sambo svarte at det er jo ikke no gæli i det også :P

Og han la til, de er jo en del av familien vår jo!

Skrevet

Kjenner jeg misunner deg sambo`n din litt :lol:

Men godt å høre det er flere enn meg! Kan jo ikke gifte meg uten pelsfjotten! :wub:

Skal nok få kjempet meg til viljen min. Må bare finne frem min indre Bridezilla :D

Skrevet

Klart folk vil syns du er litt sprø, er jo bare en hund må vite :aww:

MEN jeg er helt med på dine tanker, og vil gjerne ha med snuppa på noen av bildene om kanskje ikke alle :D

De gale har det fint :ahappy:

Skrevet

Jeg ser faktisk ikke helt poenget med å ha hunden med på brudebilde...men jeg ville ikke hatt meg unger heller, jeg da :P Syns brudebildet skal være av brudeparet, jeg, har alltids nok bilder av meg og sambo med hund, liksom :aww: Og vi har MANGE bilder av hund med og uten oss på veggene :whistle:

Ellers syns jeg det er ok med foreldrene mine som har bikkja på brudebildet - ettersom det faktisk var ham som førte dem sammen (mamma var den eneste som var sta og bestemt nok til å få bikkja med seg ut på tur da faren min lå på sjukehus i to måneder, og sånn ble de kjent :P)

Skrevet

Jeg er nok litt snål, for jeg hadde ikke giddet å gjøre noen stor kampsak av et bryllupsbilde. Det er i hodet minnene ligger :)

Mitt eget bryllupsbilde ligger i en skuff, da jeg allerede etter noen mnd ble lei av å tørke støv av det, og bryllupsbilder er det kjedeligste jeg vet :P

(fjernet tekst som var unødvendig ;)

Skrevet

Er det for drøyt av meg å ville ha bajasbikkja med på et bryllupsbilde i "fotoshooten" mellom vielsen og festen? :icon_redface: Han er jo en del av familien jo! :innocent:

Selvfølgelig ikke :D Det vil nok jeg hvis den dagen kommer også :aww:

Skrevet

Jeg vet om mange aktive hundepar som har tatt bilder med hundene sine også.

I en klubb jeg var med i var det vanlig at medlemmene møtte opp ved bryllupsseremonien og lagde en hva-det-nå-heter utenfor kirkedøra med hunder på to sider av trappa og gratulerte paret. Sånn som soldater/gardister gjør med sverd, dere vet :lol:

Skrevet

Kjenner jeg misunner deg sambo`n din litt :lol:

Men godt å høre det er flere enn meg! Kan jo ikke gifte meg uten pelsfjotten! :wub:

Skal nok få kjempet meg til viljen min. Må bare finne frem min indre Bridezilla :D

Jeg ser faktisk ikke helt poenget med å ha hunden med på brudebilde...men jeg ville ikke hatt meg unger heller, jeg da :P Syns brudebildet skal være av brudeparet, jeg, har alltids nok bilder av meg og sambo med hund, liksom :aww: Og vi har MANGE bilder av hund med og uten oss på veggene :whistle:

Ellers syns jeg det er ok med foreldrene mine som har bikkja på brudebildet - ettersom det faktisk var ham som førte dem sammen (mamma var den eneste som var sta og bestemt nok til å få bikkja med seg ut på tur da faren min lå på sjukehus i to måneder, og sånn ble de kjent :P)

Jeg synes det hadde vært skikkelig fint jeg, med meg og sambo med amiga, alle pyntet og pene på et bilde.

for i forhold til vims har vi bare bilder av enten hunden, men mest av bildene på veggen er av meg og sambo hver for oss, og et par av foreldrene mine. Også har Fox, og Foxi og Amiga hvert sitt bilde.

Amiga er jo barnet mitt :aww: eller det nærmeste jeg kommer på mange mange år :P

Hundene er for meg en naturlig del og fortjener en plass i brudebildene. Får vel også legge bryllupet så ikke Amiga har løpetid eller nedrøytet også da :o:whistle:

Jeg vet om mange aktive hundepar som har tatt bilder med hundene sine også.

I en klubb jeg var med i var det vanlig at medlemmene møtte opp ved bryllupsseremonien og lagde en hva-det-nå-heter utenfor kirkedøra med hunder på to sider av trappa og gratulerte paret. Sånn som soldater/gardister gjør med sverd, dere vet :lol:

Kan sonen gjør det for oss eller? :whistle: (seriøst, det hadde vært råtøft! )

Jeg har litt mange trusler om trekkspillklubben vil komme og spille utenfor nemlig, og jeg tror jeg foretrekker hunder :lol:

*Dobbelpost, mod. Miriam*

Skrevet

Vi hadde med oss Bell da vi tok bryllupsbildene. Hun var riktignok en søt liten valp på det tidspunktet, men jeg tror jeg hadde tatt henne med om hun var eldre også. Bryllup handler om familie, og da må alle i familien være med på bildene :)

Du trenger jo ikke å ha hunden med på alle bildene heller. Hvis hundepasseren går med på det og fotografen syns det er greit så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke skulle få ha noen bilder der hunden er med.

Skrevet

Jeg har bare tenkt å ha han med på ett, det får holde. Og han får ikke være med ellers! Har ei venninne som foreslo han kunne være ringbærer.. Ser for meg dèt kaoset! :D:frantics:

Men koselig med bilde av alle 3 i finstas syns jeg! Om det havner på veggen eller ei vet jeg ikke :whistle:

Skrevet

Ellie var ikke med for hun var på lang fin tur et annet sted. Det var viktigere.

Og hadde hun vært med hadde det bare blitt rart at ikke Balrog som vi fikk like etter, ikke var med han også.

Guest Belgerpia
Skrevet

Falt meg aldri inn rett og slett - det er jo ikke bikkja som gifta seg og hvorfor i all verden skal man gjøre bryllupsbilde til ett familiebilde? Nææææææ - la bikkja være hjemme og ta heller den med på en familiefotoshoot senere når dere har foryngla dere med unger.

Og det var forøvrig interessen for hund som brakte meg og min nå X sammen, og allikevel var hunder ekludert fra alt som hadde med bryllup å gjøre.

Skrevet

Jeg giftet meg i 2000, da var Ita, min første dalmis to år. Selvsagt skulle hun få være med på bryllupsbilde! Jeg er slett ikke gift med en hundemann, han kan til nøds lufte en dag etter jobb om jeg ikke er hjemme på flere timer, eller han kan ta henne med på en joggetur om jeg ser på han med rådyrøyne..

Men og ha Ita med på bildet var slett ikke noe problem. Hun var med på settingen i kanskje ti minutter, resten av dagen hadde hun en hundepasser som hun fikk ligge over til, de hadde kost seg på tur og gjort sin greie den dagen.

Vi giftet oss på juli, Ita var nybadet og ble påkledd potesokker fra bilen og inn i hagen hvor bildene ble tatt. Så satte vi oss til, fotografen knipset og noen minutter etterpå dro Ita og hundepasser til sitt, mens vi fortsatte med vårt :)

Jeg ville gjort det samme igjen :)

Skrevet

Kunne egentlig ikke falt meg inn å IKKE ha hundene med på bryllupsbildet! Strengt tatt ville jeg vel sikkert hatt med både hunder OG katter, men eehh ja... :P

Kanskje greit jeg ikke har planer om å bli gift :P

Jeg har forøvrig vært hundepasser for to som giftet seg, og deler av avtalen der var å komme med hunden, ren og pen, for at den skulle bli fotografert med brudeparet :)

Skrevet

Nei, det var faktisk ikke naturlig for oss, på tross av at hundene førte oss sammen.

Om du føler at du vil det synes vel ingen her iallefall at du er sprø av den grunn, men spørs om jeg hadde orket å lage noen kampsak rundt det om gubben ikke vil.

Skrevet

Jeg synes det høres superkoselig ut å ha med bikkja,og gjerne katta og marsvinet og fuglen også :lol: ,men vet ikke om jeg hadde laget noen kampsak av det nei.

Minner meg litt på en allergisk kjærest jeg hadde en gang, som ville at jeg skulle kvitte meg med kattene mine (hadde to katter den gangen, og ingen hund). Jeg nekta, og det gikk så langt at han spurte hvem jeg ville ha reddet om han og kattene hang utfor et stup. Jeg sa at jeg ville valgt kattene, og det var slutten på den visa...for å si det sånn :whistle:

Skrevet

Minner meg litt på en allergisk kjærest jeg hadde en gang, som ville at jeg skulle kvitte meg med kattene mine (hadde to katter den gangen, og ingen hund). Jeg nekta, og det gikk så langt at han spurte hvem jeg ville ha reddet om han og kattene hang utfor et stup. Jeg sa at jeg ville valgt kattene, og det var slutten på den visa...for å si det sånn :whistle:

hahahaha :lol: huff men det var litt morsomt :P

Skrevet

Det falt meg ikke inn engang at bikkja skulle være med på bryllupsbildene, selv om begge barna våre var med. Familie eller ikke, det er forskjell på barn og hund, altså.

Skrevet

Nå har ikke jeg barn så.. Bobby er vel bebin :icon_redface:

(følte jeg avslørte meg selv veldig nå.. :lol: )

Noen kampsak er det ikke, og jeg tror neppe jeg kommer til å gjøre det til det heller. Men mener absolutt det hadde vært koselig :wub:

Hvor praktisk det er, det er en helt annen sak og gubben har noen gode poenger.

Bl.a at Bobby helt sikkert vil ha det bedre hos hundepasserene hvor det er store jorder og han skjemmes bort. Tviler på at bryr seg nevneverdig om å kjøre til å fra for en 3 min fotosession i folkemengden.. :icon_confused:

Skrevet

Her er det gubben som veldig gjerne vil ha bikkjene på bildet, aller helst skulle dem vært ringbærere i kjerka.... :lol: Jeg er med på bildet, ikke kjerka :D

Skrevet

Minner meg litt på en allergisk kjærest jeg hadde en gang, som ville at jeg skulle kvitte meg med kattene mine (hadde to katter den gangen, og ingen hund). Jeg nekta, og det gikk så langt at han spurte hvem jeg ville ha reddet om han og kattene hang utfor et stup. Jeg sa at jeg ville valgt kattene, og det var slutten på den visa...for å si det sånn :whistle:

:lol: Så rart det gikk over. :P

Jeg hadde krevd å få med hunden min. Men jeg vil også ha Harry Potter tema i bryllupet mitt, så jeg antar liksom at det ikke blir noe bryllup på meg egentlig. :P Hvorfor er det bare jentene som skal bestemme hvordan et bryllup skal være? :P

Skrevet

:lol: Så rart det gikk over. :P

Jeg hadde krevd å få med hunden min. Men jeg vil også ha Harry Potter tema i bryllupet mitt, så jeg antar liksom at det ikke blir noe bryllup på meg egentlig. :P Hvorfor er det bare jentene som skal bestemme hvordan et bryllup skal være? :P

:lol: :lol:

HVIS vi noen gang skulle ha giftet oss, så hadde hundene blitt med på noen av bryllupsbildene. Jeg ser liksom aldri folk som bare har tatt helt like brudebilder, man tar jo alltid mange og de skulle ha fått vært med på noen som accessori :aww:

Skrevet

:lol: Så rart det gikk over. :P

Jeg hadde krevd å få med hunden min. Men jeg vil også ha Harry Potter tema i bryllupet mitt, så jeg antar liksom at det ikke blir noe bryllup på meg egentlig. :P Hvorfor er det bare jentene som skal bestemme hvordan et bryllup skal være? :P

Vet du hva, jeg er med på harry potter themet altså :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...