Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryllup og bajasgutten..


schnart

Recommended Posts

Skal gifte meg til sommeren og midt opppi alle de andre diskusjonene som dukker opp har vi nå støtt på enda en greie vi er litt uenige om..

Er det for drøyt av meg å ville ha bajasbikkja med på et bryllupsbilde i "fotoshooten" mellom vielsen og festen? :icon_redface: Han er jo en del av familien jo! :innocent:

Min tilkommende syns jeg er litt sprø som vil ha hundepassen til å komme med bobsen så han han være med på ett bilde. Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal gifte meg til sommeren og midt opppi alle de andre diskusjonene som dukker opp har vi nå støtt på enda en greie vi er litt uenige om..

Er det for drøyt av meg å ville ha bajasbikkja med på et bryllupsbilde i "fotoshooten" mellom vielsen og festen? :icon_redface: Han er jo en del av familien jo! :innocent:

Min tilkommende syns jeg er litt sprø som vil ha hundepassen til å komme med bobsen så han han være med på ett bilde. Hva syns dere?

Jeg vil helt klart ha med mine hunder på et eller flere av bildene :)

Og sambo svarte at det er jo ikke no gæli i det også :P

Og han la til, de er jo en del av familien vår jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser faktisk ikke helt poenget med å ha hunden med på brudebilde...men jeg ville ikke hatt meg unger heller, jeg da :P Syns brudebildet skal være av brudeparet, jeg, har alltids nok bilder av meg og sambo med hund, liksom :aww: Og vi har MANGE bilder av hund med og uten oss på veggene :whistle:

Ellers syns jeg det er ok med foreldrene mine som har bikkja på brudebildet - ettersom det faktisk var ham som førte dem sammen (mamma var den eneste som var sta og bestemt nok til å få bikkja med seg ut på tur da faren min lå på sjukehus i to måneder, og sånn ble de kjent :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt snål, for jeg hadde ikke giddet å gjøre noen stor kampsak av et bryllupsbilde. Det er i hodet minnene ligger :)

Mitt eget bryllupsbilde ligger i en skuff, da jeg allerede etter noen mnd ble lei av å tørke støv av det, og bryllupsbilder er det kjedeligste jeg vet :P

(fjernet tekst som var unødvendig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange aktive hundepar som har tatt bilder med hundene sine også.

I en klubb jeg var med i var det vanlig at medlemmene møtte opp ved bryllupsseremonien og lagde en hva-det-nå-heter utenfor kirkedøra med hunder på to sider av trappa og gratulerte paret. Sånn som soldater/gardister gjør med sverd, dere vet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg misunner deg sambo`n din litt :lol:

Men godt å høre det er flere enn meg! Kan jo ikke gifte meg uten pelsfjotten! :wub:

Skal nok få kjempet meg til viljen min. Må bare finne frem min indre Bridezilla :D

Jeg ser faktisk ikke helt poenget med å ha hunden med på brudebilde...men jeg ville ikke hatt meg unger heller, jeg da :P Syns brudebildet skal være av brudeparet, jeg, har alltids nok bilder av meg og sambo med hund, liksom :aww: Og vi har MANGE bilder av hund med og uten oss på veggene :whistle:

Ellers syns jeg det er ok med foreldrene mine som har bikkja på brudebildet - ettersom det faktisk var ham som førte dem sammen (mamma var den eneste som var sta og bestemt nok til å få bikkja med seg ut på tur da faren min lå på sjukehus i to måneder, og sånn ble de kjent :P)

Jeg synes det hadde vært skikkelig fint jeg, med meg og sambo med amiga, alle pyntet og pene på et bilde.

for i forhold til vims har vi bare bilder av enten hunden, men mest av bildene på veggen er av meg og sambo hver for oss, og et par av foreldrene mine. Også har Fox, og Foxi og Amiga hvert sitt bilde.

Amiga er jo barnet mitt :aww: eller det nærmeste jeg kommer på mange mange år :P

Hundene er for meg en naturlig del og fortjener en plass i brudebildene. Får vel også legge bryllupet så ikke Amiga har løpetid eller nedrøytet også da :o:whistle:

Jeg vet om mange aktive hundepar som har tatt bilder med hundene sine også.

I en klubb jeg var med i var det vanlig at medlemmene møtte opp ved bryllupsseremonien og lagde en hva-det-nå-heter utenfor kirkedøra med hunder på to sider av trappa og gratulerte paret. Sånn som soldater/gardister gjør med sverd, dere vet :lol:

Kan sonen gjør det for oss eller? :whistle: (seriøst, det hadde vært råtøft! )

Jeg har litt mange trusler om trekkspillklubben vil komme og spille utenfor nemlig, og jeg tror jeg foretrekker hunder :lol:

*Dobbelpost, mod. Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde med oss Bell da vi tok bryllupsbildene. Hun var riktignok en søt liten valp på det tidspunktet, men jeg tror jeg hadde tatt henne med om hun var eldre også. Bryllup handler om familie, og da må alle i familien være med på bildene :)

Du trenger jo ikke å ha hunden med på alle bildene heller. Hvis hundepasseren går med på det og fotografen syns det er greit så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke skulle få ha noen bilder der hunden er med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare tenkt å ha han med på ett, det får holde. Og han får ikke være med ellers! Har ei venninne som foreslo han kunne være ringbærer.. Ser for meg dèt kaoset! :D:frantics:

Men koselig med bilde av alle 3 i finstas syns jeg! Om det havner på veggen eller ei vet jeg ikke :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie var ikke med for hun var på lang fin tur et annet sted. Det var viktigere.

Og hadde hun vært med hadde det bare blitt rart at ikke Balrog som vi fikk like etter, ikke var med han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Falt meg aldri inn rett og slett - det er jo ikke bikkja som gifta seg og hvorfor i all verden skal man gjøre bryllupsbilde til ett familiebilde? Nææææææ - la bikkja være hjemme og ta heller den med på en familiefotoshoot senere når dere har foryngla dere med unger.

Og det var forøvrig interessen for hund som brakte meg og min nå X sammen, og allikevel var hunder ekludert fra alt som hadde med bryllup å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg giftet meg i 2000, da var Ita, min første dalmis to år. Selvsagt skulle hun få være med på bryllupsbilde! Jeg er slett ikke gift med en hundemann, han kan til nøds lufte en dag etter jobb om jeg ikke er hjemme på flere timer, eller han kan ta henne med på en joggetur om jeg ser på han med rådyrøyne..

Men og ha Ita med på bildet var slett ikke noe problem. Hun var med på settingen i kanskje ti minutter, resten av dagen hadde hun en hundepasser som hun fikk ligge over til, de hadde kost seg på tur og gjort sin greie den dagen.

Vi giftet oss på juli, Ita var nybadet og ble påkledd potesokker fra bilen og inn i hagen hvor bildene ble tatt. Så satte vi oss til, fotografen knipset og noen minutter etterpå dro Ita og hundepasser til sitt, mens vi fortsatte med vårt :)

Jeg ville gjort det samme igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne egentlig ikke falt meg inn å IKKE ha hundene med på bryllupsbildet! Strengt tatt ville jeg vel sikkert hatt med både hunder OG katter, men eehh ja... :P

Kanskje greit jeg ikke har planer om å bli gift :P

Jeg har forøvrig vært hundepasser for to som giftet seg, og deler av avtalen der var å komme med hunden, ren og pen, for at den skulle bli fotografert med brudeparet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var faktisk ikke naturlig for oss, på tross av at hundene førte oss sammen.

Om du føler at du vil det synes vel ingen her iallefall at du er sprø av den grunn, men spørs om jeg hadde orket å lage noen kampsak rundt det om gubben ikke vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres superkoselig ut å ha med bikkja,og gjerne katta og marsvinet og fuglen også :lol: ,men vet ikke om jeg hadde laget noen kampsak av det nei.

Minner meg litt på en allergisk kjærest jeg hadde en gang, som ville at jeg skulle kvitte meg med kattene mine (hadde to katter den gangen, og ingen hund). Jeg nekta, og det gikk så langt at han spurte hvem jeg ville ha reddet om han og kattene hang utfor et stup. Jeg sa at jeg ville valgt kattene, og det var slutten på den visa...for å si det sånn :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg litt på en allergisk kjærest jeg hadde en gang, som ville at jeg skulle kvitte meg med kattene mine (hadde to katter den gangen, og ingen hund). Jeg nekta, og det gikk så langt at han spurte hvem jeg ville ha reddet om han og kattene hang utfor et stup. Jeg sa at jeg ville valgt kattene, og det var slutten på den visa...for å si det sånn :whistle:

hahahaha :lol: huff men det var litt morsomt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det falt meg ikke inn engang at bikkja skulle være med på bryllupsbildene, selv om begge barna våre var med. Familie eller ikke, det er forskjell på barn og hund, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg barn så.. Bobby er vel bebin :icon_redface:

(følte jeg avslørte meg selv veldig nå.. :lol: )

Noen kampsak er det ikke, og jeg tror neppe jeg kommer til å gjøre det til det heller. Men mener absolutt det hadde vært koselig :wub:

Hvor praktisk det er, det er en helt annen sak og gubben har noen gode poenger.

Bl.a at Bobby helt sikkert vil ha det bedre hos hundepasserene hvor det er store jorder og han skjemmes bort. Tviler på at bryr seg nevneverdig om å kjøre til å fra for en 3 min fotosession i folkemengden.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg litt på en allergisk kjærest jeg hadde en gang, som ville at jeg skulle kvitte meg med kattene mine (hadde to katter den gangen, og ingen hund). Jeg nekta, og det gikk så langt at han spurte hvem jeg ville ha reddet om han og kattene hang utfor et stup. Jeg sa at jeg ville valgt kattene, og det var slutten på den visa...for å si det sånn :whistle:

:lol: Så rart det gikk over. :P

Jeg hadde krevd å få med hunden min. Men jeg vil også ha Harry Potter tema i bryllupet mitt, så jeg antar liksom at det ikke blir noe bryllup på meg egentlig. :P Hvorfor er det bare jentene som skal bestemme hvordan et bryllup skal være? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Så rart det gikk over. :P

Jeg hadde krevd å få med hunden min. Men jeg vil også ha Harry Potter tema i bryllupet mitt, så jeg antar liksom at det ikke blir noe bryllup på meg egentlig. :P Hvorfor er det bare jentene som skal bestemme hvordan et bryllup skal være? :P

:lol: :lol:

HVIS vi noen gang skulle ha giftet oss, så hadde hundene blitt med på noen av bryllupsbildene. Jeg ser liksom aldri folk som bare har tatt helt like brudebilder, man tar jo alltid mange og de skulle ha fått vært med på noen som accessori :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Så rart det gikk over. :P

Jeg hadde krevd å få med hunden min. Men jeg vil også ha Harry Potter tema i bryllupet mitt, så jeg antar liksom at det ikke blir noe bryllup på meg egentlig. :P Hvorfor er det bare jentene som skal bestemme hvordan et bryllup skal være? :P

Vet du hva, jeg er med på harry potter themet altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...