Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min tør ikke gå ned trappen lenger


Nikita2010

Recommended Posts

Nikita har i flere måneder gått opp og ned trappen hos oss. Men den siste uka tør hun kun gå opp. Har prøvd å motivere henne til å komme ned alene på mange måter, men hun står bare på kanten av trappen å knistrer og skjelver. Hun har ikke hatt noen uhell i trappen som vi vet om. Noen som har opplevd lignende? Skjønner ikke selv hva det skyldes eller hva jeg skal gjøre for å få henne til å gå ned trappen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du er helt sikker på at hunden ikke har vondt noe sted. Ryggen eller knær f.eks.? Patella luxasjon er vel ganske vanlig på rasen. Om du er helt sikker på at det ikke er noen fysisk grunn til at hun plutselig ikke vil gå ned trappa lenger ville jeg tatt på hunden et kobbel og leda den bestemt, men ikke på noen måte truende ned trappa. Ikke la henne velge å være redd. Når hun først har brutt barieren med å gå ned trappa noen ganger med bånd og ros når dere er vel nede, men ingen dulling når hun nøler, så bruker sånt å gå seg til.

Edit: Forøvrig mener jeg at en mentalt sund unghund skal ikke reagere på ting over tid uten grunn selv når den er unghund. Ja, de kan se litt spøkelser i den aldern, men om en hund syns trappa den har gått i hver dag plutselig er skummel og den fortsetter å være det over flere dager/uker, så er ikke det bare at den ser spøkelser. Syns folk godtar litt vel mye redsler hos unghunder uten å reagere fordi de er i den aldern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å sette henne ett trinn opp i trappen først, og se om hun vil gå ned det ene trinnet. Ikke begynn på toppen av trappen.... Hvis hun går ned det ene trinnet, kan du sette henne på trinn to og lokke henne ned...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har ingen form for skader, er kjempe frisk og rask her ellers :)

Skal øve litt på trappen med bånd, hun går jo tross alt opp denne hver dag.

Hvordan vet du det - har du sjekket henne hos veterinær? Noen skader og vondter, som i nakke/rygg eller knær trenger de ikke å vise noen som helst tegn til ellers ... Jeg ville definitivt tatt en sjekk av henne hos en god veterinær før jeg begynte å tvinge henne iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...