Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser stein


Gino

Recommended Posts

Når jeg er ute å går tur me bikkja å vist vi møter på noen å stopper å prate så bynner han å spise stein noen ganger, har jo hatt 3 hunder før ¨ingen av di har gjort det. Har hørt om hunder som gjør det, men er d noen som vet hvorfor noen hunder gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lurt på det same. Vi har ein 3mnd gamal berner som òg elskar å knaske småstein. Men skulle han vere så heldig å kome over noko mudder, leire eller finkorna, kompakt jord, då må vi fysisk hale han vekk...

Så ja, kom gjerne med ei forklaring :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Dette er ganske normalt for valper, da de er veldig nysgjerrige og skal tygge på alt.

Stein har man jo egentlig over alt. OG valper er veldig oppmerksom. Hvis man går å sparker på stein, hiver en stein, eller tar opp en stein så blir valpen nysgjerrig. Man tenker kanskje ikke over det, men hunden følger med.

Stein spising kommer av enten kjedsomhet, stress eller mangel på vitaminer og mineraler.

For å si det sånn, min valp gjorde også det. Etter å ha lært av mine egne feil, som var å si strengt NEI og ta ifra han steinen, og kanskje ubevist sparke på småstein i hagen, Så ble Aron den storspiseren. Han tok det som en lek og ville løpe fra matmor med munnen full av stein. Han fikk jo oppmerksomhet jo! Han gjorde dette kun når han kjedet seg eller hvis han ble stresset.

Da vi endret taktik med å ignorere og belønne mye for ønsket adferd så fikk vi bukt med problemet og nå er det ikke mye stein spising her.

Nå vet jeg ikke hva du pleier å gjøre når hunden din spiser stein, men jeg synes det er viktig å ikke kjefte eller straffe. Og heller begynn å belønn år han sitter rolig og venter mens dere snakker. Belønn mye for ønsket adferd og ignorer uønsket adferd. All oppmerksomhet er en belønning også når han gjør noe uønsket.

Hvis hunden fortsetter å spise stein når han er 1 år, da må man tenke at det ligger noe mer bak og kanskje få konsultasjon hos dyrelege. Da kan det være noe mineral mangel.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen min er 3 år da, å er først di 2 siste dagene han har bynnt (han er en omplaseringshund så har hatt han bare en mnd) men han har jo ikke vist noe tegn til å spise stein før... Men han begynnte åsså på antibiotika i går får å forhindre at det ska bli noe betenelse etter en klokappsel knakk av, å han har spist stein i går å i dag, kan dette ha noen sammenheng? Høres kanskje ut som ett dumt spørsmål men bynnte no bare å tenke at det faktisk var tilfellet så da spør jeg like så godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg har ikke hørt at hunder spiser stein i forbindelse med antibiotika.

I noen tilfeller kan det være orm som gjør at hunden spiser stein. Det klør i magen og dermed spiser han stein. Er han ekstra sulten om dagen?

Prøv kanskje å gi en ormekur og da se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, synes ikke han har vært nå mere metvrak en til vanlig :P men no er gutten min sånn at han kunne spist til han sprekker å da :) Men må vell kanskje vurdere en ormekur da, kanskje dra til dyrelegen å høre va di tror. Takk for innspillet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

I dag da vi gikk tur basja no gutten småstein bokstavelig talt :P er det rarete jeg har sett å hørt :P

Morsomt. Kan ikke være noe godt å stein i magen heller. =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...