Valp og kloklipping

[Fayre]

Jeg beklager for at jeg nok en gang tar opp dette temaet, men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre lengre.

Jeg har en liten snuppe på fem måneder. Hun er som alle andre valper, tillitsfull og meget aktiv. Hittil har det meste gått veldig fint, og etter at vi oppdaget klikkeren har treningen gått strålende. Vi har gått på et valpekurs og jeg syntes det har vært fint å få oppleve dette.

Det store problemet jeg nå har med henne er kloklippingen. Dette er min første hund, og jeg var ikke klar over hvilket stort problem dette skulle komme til å bli. Oppdretteren gav beskjed om at hun hadde klippet klørne på hundene før vi fikk henne, slik at grunnlaget var lagt. I starten var det ingen problemer, jeg klippet litt hver uke mens hun sov fredelig på fanget. Så var det noe som endret seg, jeg vet ikke hvor det hele snudde eller hva som er årsaken, men en dag begynte hun å bli nokså vanskelig når klørne skulle klippes. Jeg må innrømme at jeg ikke var så flittig som jeg nok burde ha vært ang. klippingen, slik at det ikke ble klippet hver uke.

Nå er hun fullstendig umulig. Jeg har ikke fått klippet alle klørne hennes på rundt tre måneder. De er altfor lang, det er det ingen tvil om, men jeg får rett og slett ikke klippet dem. Vi har daglig hatt rundt 5-10 minutter med "klippetrening" hvor jeg gradvis har forsøkt å venne henne til det (altså, ta på hunden, klikk + godbit. Ta på foten, klikk + godbit osv). Hver gang jeg forsøkte stoppet det på samme plassen, jeg fikk ta på potene og jeg fikk ta på klørne. Jeg kunne holde klosaksen oppå klørne, og jeg kunne legge kloa inni. Men så snart jeg klippet stoppet alt opp, og bikkja forsøkte sitt beste for å komme unna. Jeg tenkte at hun kanskje ikke likte lyden, så jeg har også forsøkt å klippe fyrstikker for å venne henne til den, men hun reagerer ikke engang når jeg gjør dette.

Jeg kjenner jeg er ved veis ende. Min mann har forsøkt å klippe klørne han også, og den eneste grunnen til at han fikk klippet tre (!) klør var fordi han holdt henne fast i en skrustikke og slet hennes ut slik at hun ikke klarte kjempe mer. Jeg ønsker ikke ha en slåsskamp med hunden hver gang klørne skal klippes... Hun biter, klorer, hyler og vrir seg vekk. Hun er såpass liten at det er som å forsøke holde fast i en ål.

Jeg har også kjøpt en klosliper ettersom jeg tenkte det var klipperen hun hadde noe i mot, men det er samme historien her. Lyden og selve maskinen bryr hun seg ikke om, men så snart jeg holder fast i kloa blir hun helt panisk.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, er dette virkelig så vanskelig at jeg må til dyrelegen for å dope ned hunden? Jeg er redd at jeg må gjøre det nå, slik at de kan få fikset klørne hennes. Hun kan ikke ha slike lange klør, men jeg ønsker veldig gjerne å få dette til. Det er ingenting som får en til å føle seg så mislykket som når man ikke klarer ta hånd om sin egen hund, huff. Jeg kjenner dette er grusomt, er det noen som vet hva jeg skal gjøre for å få dette til?

[Anette]

Ikke at jeg har noen råd men det her skjedde med min corgi og jeg har enda ingen "løsning". Men om de er kjempelange så dra til vet og dop ned og klipp de korte, så ikke hunden plages iallefall.

Jeg har både prøvd holde fast og bare nå gjør vi det men hun åler seg unna i deeet jeg skal klippe. Og jeg har sittet og vent henne til alt. Jeg kan ta på alle klørna, jeg kan ta saksa over alle klørna. men idet jeg klemmer inn saksa starter spetakkelet

Men hun har i ny og ne lyspunkt hvor en venninne fikk klippe henne og det gikk bra, og sambo klarte å roe henne ganske godt ned. Håper du får det til, kanskje jeg kan plukke opp noen tips og se om min lille jeg vil ikke frøken får det til etterhvert også.

[Pim]

Fikk det samme på gutten min da han var på omtrent samme alder. Det var omtrent samtidig han oppdaget at han hadde sin egen vilje

Gjorde det fryktelig enkelt for meg selv, gadd rett og slett ikke dille med det. Tok ham i bånd og bandt ham fast i et bordbein, klippet én klo og lot ham gå. Gjorde det hver dag, og gjerne flere ganger om dagen, i en måned eller to, og iløpet av den tiden kunne jeg slutte å binde ham, han sto eller lå rolig uansett. Siden har jeg trappet sakte opp til å ta flere klør om gangen - når han forholdt seg rolig på det nivået vi var.

Nå er ikke kloklipp noe problem; det er ikke yndlingsaktiviteten hans men han gidder ikke bry seg med det - for han har skjønt at han ikke har noe valg. Og dessuten er det muligheter for kos mens vi klipper Prøvde også å klikke i starten, men gikk over til metoden jeg har beskrevet fordi jeg innså at for min del er det ikke et must at kloklipp må være gøy og lystbetont, så lenge det ikke er skummelt

Lykke til!

[Djervekvinnen]

Min første valp slet jeg med å få klippet i begynnelsen. Hun hylte og vred seg og var helt umulig. Da jeg sa det til en dame på jobb som hadde hunder, sa hun: nei nå må du slutte å dulle med hunden, be hunden slutte å tulle og klipp klørne! Jeg dro hjem og var bestemt og tenkte når er det NOK! Skal ikke la hunden få bestemme. Og etter da gikk det veldig greit. Ikke favoritt aktivitetet til hunden, men hun overga seg og lot oss gjøre jobben.

Da vi overtok Chanti, sa de at hun hadde problemer med å klippe klørne. Vi la henne på rygg, var veldig bestemt og tvang henne til å ligge iro. Vi har aldri vært noe plaget med kloklippen. Hun liker det jo ikke så godt, men nå kan jeg stå i ulike posisjoner og klippe uten at hun gjør motstand.

Selvsagt får de belønning og kos når de er flinke. Jeg lager ikke et problem av det. Ikke alt er like morsom å gjøre, men det må de bare finne seg i.

Hvis du ikke får det til, må du bare få veterinæren til å gjøre det. Du er ikke den eneste isåfall. Mange som drar dit for å få det gjort. Det viktigste er uansett at hunden ikke har for lange klør!

[SandyEyeCandy]

Jeg hadde droppa klikking i denne sammenhengen, da det du er ute etter ro rundt situasjonen. Hos meg er kloklipping kos og glede, og jeg har lagd et lite rituale ut av det. Shibaer er kjent for å monge seg med klørne sine, og jeg orker ikke noe dill, så dette har jeg prøvd å ankre som noe stas helt fra starten av, og det fungerer kjempebra. Når vi skal klippe klør, henterjeg glasset med godis, og jentene begynner å danse rundt føttene mine i forventning. Jeg setter meg i sofaen og klapper meg på lårene, og så legger Aiko seg over, får en suss og en kos, og litt godis, og så klipper jeg. Det samme gjentar seg med Imouto, 6 mnd gammel. Grunnen til at dette går så smidig, er at jeg har øvd ENORMT mye på å ha dem rolig liggende på fanget, uten å klikke eller styre med klipper eller noenting. Det å være nær meg og få kos skal være det beste i verden, også for shibafrøkner med mark i rompa. Det hjalp også betraktelig da jeg kjøpte en annen klipper, som ikke klemmer så mye rundt neglen, men som er kjempeskarp og som kutter veldig raskt.

Jeg diller ikke, det har aldri vært noe alternativ å trekke seg unna, og jeg forsøker heller ikke å legge hunden på rygg eller noe annet som føles unaturlig for dem. Klippes skal det, men det kan være hyggelig også.

Du kan se klippinga vår her, til inspirasjon.

[Fayre]

Takk skal dere ha for svar og råd. Jeg kjente jeg ble så utrolig frustert da jeg nok en gang hadde en frøken som nektet plent å sitte i ro under kloklippen her i stad.

Jeg får ta meg en tur til dyrelegen og få klippet ned klørne, slik at de ikke plager henne lengre. Så får jeg etter den tid forsøke meg på det dere sier her!

Takk for ordene, det hjalp å høre at jeg ikke er den eneste med dette problemet. Jeg begynte å føle meg fullstendig håpløs som ikke engang klarte klippe klørne på hunden min.

[Artemis]

Dette med kloklipping er ikke alltid like enkelt, og det som fungerer på noen hunder fungerer ikke like bra på andre osv. I tillegg går det mye på eier. Hunden merker fort om dette er noe eier synes er ekkelt å gjøre f.eks.

Selv er jeg mest tilhenger av metoden som går på å være bestemt og bare klippe selv om hunden skaper seg. Men det er som sagt ingen fasit på dette. Uansett så kan det være greit å:

-Rose og belønne hunden når den gjør noe bra.

-Ikke begynne å styre med kloklipp når hunden allerede er oppkavet.

-Være to om oppgaven i begynnelsen. En klipper og en holder f.eks.

Ofte kan det være lurt å begynne med baklabbene. Noen hunder reagerer mer på at du trekker til deg forlabbene og holder dem fast.

Hadde en kloklippepisode med yngste hunden da han var 6 mnd. Da hadde han ikke klippet klør siden han var liten valp, og fant ut at dette ville han ikke. Han var helt krakilsk. Vred seg som en ål og hylte og bar seg. Jeg var sta som bare det og nektet å gi opp, uansett. Til slutt satt jeg omtrent på ham mens jeg klippet, og hele opptrinnet tok sikkert bortimot 25 min. Etter en stund gav ham opp, og lå stille mens han fremdeles klaget høylytt, og til slutt lå han i ro og var stille. Jobben ble gjort, og neste gang var ikke kloklipp noe problem lenger. Nå står han stille på gulvet mens jeg løfter en og en pote og klipper. Han elsker det ikke, men han er ikke redd og gjør som han får beskjed om.

Jeg gidder rett og slett ikke å dille med det. Det er bare noe som skal gjøres. Dette fungerte for oss, men det gjør sikkert ikke det for alle. Og så er det jo gjerne slik hvis man gjentatte ganger krangler med hunden for å få klippet klørene, og ender med å gi opp igjen og igjen, så skaper hunden seg mer og mer for hver gang, og det blir en ond sirkel av det.

Edit: Og nei, du er ikke alene om å ha dette problemet. Jeg jobber litt på en dyreklinikk og der er det mange som kommer innom for å få jobben gjort. Men det er jo billigere og mer praktisk å gjøre jobben på egenhånd hvis man kan.

[rottmaneier]

Vi har også slitt mye med kloklipping på begge mine hunder. Det vi nå gjør, og som fungerer utmerket, er at en holder og forer bikkja med smøreost på tube, mens den andre klipper. De sitter helt i ro og er i sin egen verden med den deeilige tubeosten, og klippingen er over på 1 minutt

[trulte]

Vi plages også med kloklipp, så her løser vi det nå med å finne frem tørka kjøtt som godbiter, disse får han kun under klosliping, aldri ellers og han elsker dem!

Vi har kutta ut klipperen for jeg klarte heller ikke holde han rolig idet jeg skulle klippe. Han lager ikke bare lyd og vrir seg som en ål, men biter skikkelig om han får mulighet til det.

Har ikke kommet helt imål med sliperen heller, men det kommer seg. Er han ikke flink, får han ingen godbit heller og må "se på" at tispa vår får når hun har vært flink. Virker som om tørka-kjøttet gjorde susen!

Lykke til!

[madam mim]

Du kan se klippinga vår her, til inspirasjon.

Og herlig musikk.

[Guest Belgerpia]

Her er kloklipp ikke noe som hundene får velge om de vil være med på eller ikke - her klippes klørne og ferdig med det. Jeg blåser i protestene når de er valper - de kan bli så hysteriske de bare vil, har jeg bestemt at vi skal klippe klør så klipper vi klør. Selvsagt har enkelte blitt rabiate når jeg har skullet klippe klør, men da har jeg bare holdt de fast til de har roet seg (eller blitt slitne) og så har jeg klippet - etter klippen så har vi tatt en lekerunde og dytta på med litt godbiter. (men ALDRI mens jeg klipper - jeg klipper alle klørne før jeg belønner noe som helst). Det rare er at med ett unntak så har INGEN giddet å protestere hysterisk mer enn en gang. Neste gang har de bare akseptert at nå skal klørne klippes.

Jeg er aldri sint, frustrert eller urolig når jeg holder de fast - jeg er bare rolig og bestemt og jeg har god tid.

Jeg har enda tilgode å ha en hund som synes kloklipp er ubehagelig eller skummelt og som aksepterer fordi de er livredde - tvert imot, tar jeg frem klotangen så er de like avslappet som de pleier å være.

Jeg klipper også klørne på min venninnes hunder og yngstemann der er noe av det mest rabiate jeg har vært borte i, og man skulle kanskje tro at når hun fikk en sånn opplevelse første gang jeg klippet henne (hun var fullstendig hysterisk og litt til) så burde hun ha lagt meg for hat, men nei - hun er superglad i tante og synes kloklipping er helt ok.

Mitt råd - slutt å dill, klipp klørne - om det betyr at du første gangen må holde henne fast i 10 minutter eller mer så gjør du det - og neste gang protesterer hun kanskje bare i 30 sekunder.

[SandyEyeCandy]

Og herlig musikk.

Haha, det er sånn gratisgreier. Hadde ikke helt sett for meg at det skulle ta helt av og bli Mata Hari møter Jean Michelle Jarre!

Mitt råd - slutt å dill, klipp klørne - om det betyr at du første gangen må holde henne fast i 10 minutter eller mer så gjør du det - og neste gang protesterer hun kanskje bare i 30 sekunder.

Jeg dilla mye mer med Aiko enn med Imouto, selvsagt fordi det var min første hund som alt skulle gjøres "riktig" med. Godt man lærer på kort tid! Men guri så mye styr alt var. Jeg måtte tilogm rulle henne inn i ei dyne og legge meg oppå henne for å få dryppa øynene hennes på et tidspunkt, herrefred... Med Imouto er det ittno knussel, og jeg er heller ikke så opptatt av at alt nødvendigvis må være så himla trivelig. Hun kan godt bære seg når jeg dusjer henne, men hun slipper jo ikke unna fordet. Negleklippinga har gått fint nettopp fordi jeg bare har holdt henne rolig på fanget og vist at det bare må gjøres, men fordelen med shibavalper er at de er så små når man først får dem, at man kan bruke en vanlig negleklipper for mennesker i begynnelsen. Da blir det heller ikke så mye styr.

[Guest 2ne]

Jeg klipper også klørne på min venninnes hunder og yngstemann der er noe av det mest rabiate jeg har vært borte i, og man skulle kanskje tro at når hun fikk en sånn opplevelse første gang jeg klippet henne (hun var fullstendig hysterisk og litt til) så burde hun ha lagt meg for hat, men nei - hun er superglad i tante og synes kloklipping er helt ok.

Norris er litt dramatisk anlagt av seg hun, men hun liker at man er litt streng med henne, da slipper hun å tenke så mye hehe

[Guest Belgerpia]

Norris er litt dramatisk anlagt av seg hun, men hun liker at man er litt streng med henne, da slipper hun å tenke så mye hehe

Litt? *ler*

Jeg tenker at de fleste hunder synes det er veldig greit at noen bare tar avgjørelser og gjør ting sånn at de slipper å tenke selv . De fleste hunder får litt hodepine av måtte tenke selv tror jeg