Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp - Tilvenning til å være hjemme alene?


NicolaiVaage

Recommended Posts

Heisann, leser litt rundt, men finner ikke noe konkret om akkurat det jeg lurer på.

Siden jeg og samboeren min har planer om å skaffe oss en valp så tenkte jeg litt på hvor lenge valpen trenger tilvenning o.l til den kan være noen timer alene hjemme ?

Fordelen vi har er at samboeren min jobber 2:4 turnus, så han har 4 uker hjemme. Ved litt planlegning kan han være hjemme i 4 uker fra vi får valpen til han drar på jobb og jeg blir ~7 timer borte om dagen. Holder dette eller trenger valpen mer enn 4 uker før han klarer å være alene hjemme noen timer ? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst er det viktig at dere begynner med en gang, altså dag 2 f.eks. ved å lukke døren når dere går på badet, henter posten, går ut med søpla osv.

Hvor lang tid det tar er jo litt individuelt og slikt, og vet ikke selv hvor lenge som er vanlig, og er nysgjerrig på det selv, siden jeg får valp om ikke så lenge selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilvenningsperioden varer fram til ein er nødt til å forlate hunden. Når begge må på jobb, så må han vere åleine, slik er det berre. I vårt tilfelle gjekk det to veker før han måtte vere åleine heime ein arbeidsdag. Kona hadde i utgangspunktet tre veker fri i turnusen då vi fekk han, men slik gjekk det ikkje. Kvalpen såg ikkje ut til å lide noko naud då eg kom heim frå jobb første dagen. Det går nok heilt fint, skal du sjå, og om han får 4 veker, må det jo vere supert. Men då ville eg (utan at eg er nokon ekspert i det heile) vore veldig bevisst på faktisk å la han vere åleine i lengre periodar (opp mot timar) før dette, så ikkje kvalpen trur at de vil vere heime med han for alltid, før de plutseleg forsvinn og er vekke i 8-9 timar etter så lang tid der de alltid er i huset.

Som det er blitt skrive litt rundtom her, tidlegare var det då heilt normalt å få kvalpen på laurdagen og gå på jobb mandagen, og det vart då gode hundar av det òg. Kanskje ikkje optimalt, men alt går.

Lukke til med kvalp :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

jeg trenger litt hjelp selv akkurat med det å være alene hjemme.

Jeg jobber fulltid, men valpen min bare hyler når han er hjemme alene. Jeg har trent på det fra dag 1, gått ut i postkassa, søpplekassa, etc^^ Igår var han hjemme to timer alene, og det gikk veldig bra! Idag var jeg bort en time og han bare sto å ula etter meg.

Trenger noen råd her ?

Skal jeg begynne på nytt, med å bare gå i postkassa etc ?

I leiligheten min er det veldig lytt,men er andre hunder i leilighetene og de gjør akkurat det samme når eierne dem's

går ut/jobb...

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...