Gå til innhold
Hundesonen.no

hun bjeffer fra vi drar til vi kommer hjem.


bella chanel

Recommended Posts

hei

vi har en liten tispe på 9mnd. vi har nylig flyttet til et borretslag nå og motatt vår første klage:(

det gjaldt vår kjære bella.

vi fikk fortalt at hun står å bjeffer og uler ca 15min etter vi har dratt og slutter når hun hører vi kommer i trappa.

vi har sperret av et område som hun får lov til å være på, samt at hun har masse leker og kong med godsaker i. buret hennes er også fremme, prøvd å sette hun i dette før uten hell!

dette er ganske kritisk. om ikke hun blir bedre må vi enten flytte eller bella må få et nytt hjem :(

det er egentlig ikke tillatt med dyrehold, men vi har fått hun godkjent med forbehold at klager tas seriøst!

er det noen som har noen gode tips for hva jeg kan gjøre? vi er så glad i vår lille bella og vi vil gjøre alt i vår makt for å få dette til!

tusen takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bella er blanding av papillon, volpino italiano og pomeranien :) ja hun har alltid vært hjemme alene fra hun har vært liten. hun har vært hos oss fra hun også var valp.

vi bodde tidligere i en sokkel leilighet hvor det kanskje var noen roligere omgivelser.

vi har hørt at hun har bjeffet, men ikke i så stor grad som nå. vi har også trent mye med henne. hun starter ikke å bjeffe før etter en time etter vi har gått ( i følge våre naboer).

jeg kan tenke meg at hun da har fått ut alt av kongen og kanskje kjeder seg.

uff.. dette er et veldig stort problem og vi aner ikke hva vi kan gjøre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å ha henne løs i hele leiligheten?

Ene min kan jo ikke bjeffe, men han uler/jodler.

Når han var innestengt på kjøkkenet ulte han hele dagen. Så fort han fikk være i hele huset roa han seg helt ned og nå kan han være alene hjemme uten et eneste pip (i følge naboen)

Samme gjalt staffen vi hadde før, nå bjeffa hun ikke, men hun raserte hele kjøkkenet da hun var der, hun roa seg også når hun fikk være i hele huset :)

Det er jo kanskje værdt å prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig med flere her om at det sikkert er lurt å starte treningen på nytt. Ta det gradvis og start bare med noen få minutter..

Da jeg fikk Chica var jeg overbevist om at hvis jeg gjorde det at jeg dro fra henne til en positiv rutine, ville det gå helt fint. Jeg ga henne en godbit eller en kong med leverpostei, slik at hun fikk tankene over på noe positivt i det jeg gikk, samtidig som jeg sa "Hadet bra, kommer snart tilbake". Chica har aldri hatt noe som helst problem med å være alene hjemme - men glemmer jeg rutinen, da begynner hun å bjeffe :P

Hun har dessuten aldri vært alene i hele huset, men bare på det ene rommet, slik at hun slipper "å passe på" og lettere faller til ro..

Jeg så forresten en episode av hundehviskeren her om dagen som tok for seg akkurat dette problemet. Her viste det seg at hunden opplevde seg som flokklederen av hunden, og hunden ville derfor være oppspilt og bjeffe når eierne dro fordi den som flokkleder ikke hadde tillatt flokken sin å dra. Når eierne lærte seg å bli flokklederen ved å vise en rolig og bestemt energi i den generelle hverdagen med hunden og når eierne måtte sette hundene igjen hjemme, forsvant problemet. Det vil altså si at man ikke skal gå fra hunden mens den er oppspilt, men når den er i en rolig, balansert tilstand! Det er jo verdt et forsøk;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har dere lært hunden til å være alene hjemme før? Begynn på nytt. Start i det små. Er der noen som kan passe hunden hele/deler av dagen? Kan dere ha litt kortere arbeidsdag en periode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...