Har portisen mye lyd?

[shepherd]

Jeg har en portis på ett år som siden vi fikk henne har hatt veldig lav terskel for lyd, er dette vanlig for rasen?

Hun hyler når hun går ut, hun hyler når hun kommer inn,hun hyler når jeg roper på henne, hun hyler for alt som gir litt fart, og alt blir gjort med fart av portisen min. Alt untatt å spise .

Jeg vill gjerne ha andres erfaringer, gjerne fra de som har erfaring med rasen og hva som har hjulpet mot ønske om å høre sin egen stemme så ofte.

[Maria]

Jeg vil ikke si de generelt sett har lav terskel for å lage lyder, nei.

Jeg har inntrykk av at det er vanlig at portisen er ganske vokal. Min egen kan "oouuoou"-e hvis hun vil noe eller er oppspilt etc, men hun hyler aldri. Ei heller bjeffer hun spesielt mye.

Jeg synes det høres ut som en stresset hund jeg.. For det ligger ikke til rasen å lage lyder for alt og ingenting.

[Lemen]

Jeg kjenner bare en portis, men den kjenner jeg godt og den er også et år gammel og den har masse lyd. Den prater ikke som min storpuddel gjorde med lav grumling og murring, den bjeffer og hyler istedet. Portisen jeg kjenner høres i grunn litt ut som Sherperd sin.

[Heidihj]

Jeg kjenner kun til to portiser, og de har masse lyd begge to. Den ene bjeffer når det ikke skjer noe, bjeffer på tur, bjeffer når den skal på tur, når folk kommer, ute i hagen, inne i huset etc. Den andre har mindre lyd, men fremdeles endel etter min mening. Om dette er typisk for rasen skal jeg ikke uttale meg noe om.

[shepherd]

Nei, min bjeffer heller ikke. Men det er mye lyd i de fleste situasjoner der det også inngår en del aktivitet. Altså, ho er rolig inne (ikke stresset), og bjeffer ikke der heller. Og nå har jeg prøvd å forhøre meg litt rundt omkring, og du Maria er den første som sier at dette ikke er typisk portis, og er ikke det å være vokale det samme som å ha lyd?

Min piper, sutrer og mumlergrumler, når ho må vente på noe. Enten det er ut, eller for den saks skyld, inn ei dør, når ho vente på, eller har fått en kommando, når ho er i lek med andre hunder eller i lek sammen med tobeinte.

Problemet er at dyret er innkjøpt for konkuranseretta arbeid, da i hovedsak lydighet (og nei, ho er ikke overtrent, ho har i hovedsak trent ro og selvbeherskelse)og dette ser jeg på som ganske så vanskelig siden det hele tiden kommer så mye lyd ut av ho.

[Maria]

Sånn jevnt over ser jeg få portiser som er så "ille" som det dere over beskriver. Men jeg har sett individer som er sånn, det har jeg. Vet ikke hva det skyldes jeg.. Men at det er typisk rasen det vil jeg allikevel ikke si. Det er ikke ønskelig heller. For hyling er for meg en veldig negativ ting. Min portis kan lage mye lyd om hun er ivrig, men jeg opplever det som veldig "normalt" sammenliknet med hunder vi har trent med opp igjennom.

Med at de er vokale mener jeg mer på et moderat nivå, kanskje? De er voldsomme til å argumentere, så hvis min ikke får det som hun vil diskuterer hun gjerne med lyd. Murring. Høres jo fullstendig dust ut, men det anser jeg som ganske typisk portis. Men hyling? Nei...

Jeg kjenner jeg ikke blir helt enig med meg selv her heller, i og med at jeg har sett slike individer dere beskriver over her. Men nå har jeg vært en del av portismiljøet i snart åtte år, og jeg har jevnt over sett at de fleste ikke er hylehunder. Men det er mye spesiell avl på rasen, det vil jeg tillate meg å si. Og at det ikke er alle linjer og kull som har imponert meg like mye, ja det innrømmer jeg glatt. Har sett kull der egenskapene overhode ikke er slik jeg kjenner portisen. Deriblant de som hyler.

På agilitybanen er hunden min veldig høyt oppe. Men hun er en av de mest rolige hundene lydmessig på trening. De som bjeffer og hyler mest er stort sett BC og aussies.

[shepherd]

Vel, jeg kan vel ta bort ordet hyling, og kalle det mumlegrumle, sutring, piping osv, for hun står jo ikke å hyler, men mye lyd er det. Hunden min har aldri "protestert/kranglet" med meg, hun er heller en mild hund, som gir seg fort over dersom "beskjeder" ikke er diskuterbare. Konkludere med at jeg egentlig ikke har en typisk portis, for ikke protesterer hun (med lyd), men hun lager mye lyd når det skjer noe rundt ho.

Men det er mye lyd, lyd som er lite forenelig med å gå en LP konk med ho, noe hun er innkjøpt for og som oppdretter mente portisen var perfekt til, derfor spørsmålet om det er typisk portis å ha mye lyd.

At lyd, eller som jeg kaller det; lav terskel for stress og litt for høy inntensitet ikke er ønskelig i rasen, betyr vel ikke at det kanskje begynner å bli veldig typisk portisen, altså lite tatt hensyn til i avel siden rasen stort sett blir brukt som utstillingshund, og derfor ikke vært prøvd nok i arbeid.

Det er jo heller ikke ønskelig med collier som er gulvredd, men desverre veldig vanlig, og typisk collie, selv om dette ikke er ønskelig.

Så er det ikke typisk portis fordi det står i rasestandaren, eller er det ikke typisk portis fordi det kun er to, tre portiser som koker litt fort over?

[Maria]

Min hund høres ut som det totalt motsatte av din hund. Jeg kjenner jo best min oppdretters hunder, samt venner/oppdrettere med portis. Men alle de jeg kjenner med portis (de jeg kjenner personlig da altså) har hunder de bruker i hundesport, og driver også avl på hunder som driver med hundesport. Så jeg er har ikke fått stiftet ordentlig bekjentskap med individer som er slik du beskriver din hund.

Derimot kan jeg jo, som jeg sa tidligere, si at jeg har sett slike individer. Og i mine øyne, i fare for å tråkke noen på tærne, er det ikke slik en portis burde være.. Den "originale" portisen skal være stødig og behersket sammenliknet med det du beskriver.

Jeg ser det som en veldig uheldig utvikling i avlen. Jeg skjønner godt at du kan bli frustrert fordi du har ambisjoner hunden din ikke helt passer inn i. Mange portisoppdrettere synes å kunne slenge fra seg at portisen er en perfekt allaroundrase som kan brukes i alle hundesporter og hevde seg, uansett hvem foreldredyrene er. Brorparten av de som driver oppdrett har aldri brukt hundene sine i hundesport annet enn nybegynnerkurs i det hele tatt. Utstilling er den dominerende sporten i miljøet virker det som. Jeg tror ikke portisen nødvendigvis er noen perfekt allarounder slik den er i dag. Det er ikke en retriever, liksom.

Og igjen. Jeg skjønner hva du tenker på, og jeg forstår tankene dine. Tror jeg.

Beskrivelser og observasjoner jeg har fått høre om de portugisiske hundene hos anerkjente oppdrettere i rasens hjemland forteller meg mye om at utviklingen kanskje er ganske ulik der enn den er i norden. Brains and beauty er liksom stikkord der borte som kan synes å være litt bortglemt her? Vet ikke helt?

Jeg er ikke ute etter å diskutere eller dømme deg/hunden din på en ufin måte eller noe i den duren altså, bare så du er klar over det. Innleggene mine er egentlig nå refleksjoner rundt mine egne tanker om rasen. Jeg blir som sagt ikke helt klok på dette temaet selv.

[shepherd]

Jeg føler vel ikke at dine innlegg er kritiserende eller dømmende, og jeg vet meget godt hvilken hund jeg har mellom hendene. Jeg tror jeg er kommet over den alderen der jeg lar meg fornærme eller vippes av pinnen for leeenge siden. Men ja, jeg er frustrert, dette er ikke første hunden jeg trener (har trent hund til elite lydighet, vært aktiv i agility konk, gått ferdslprøve mm), og jeg vet at jeg kan trene hund, men vet også at det er mye jeg ikke kan, og lyd er en av de tingene.

Og når det gjelder akkuarat dette individet så har hun potensialer i hundesporter (men kanskje ikke i den som ligger midt hjerte nærmest LP). Hun kan og lærer fort det som forventes av henne, men i LP så kommer vi oss ikke langt med det utvalget av lyd hun har .

Det som frusrere meg mest er oppdretters bagetallisering av problemet, vi har brukt mesteparten av hennes første år til å trene selvbeherskelse og ro, ikke gi uttelling på lyd og generell huslydighet. Men lyden bare øker .

Hun er en racer på innkalling (har aldri hatt en så rask hund ), og hun kan sikkert bli en bra familiehund i aktiv familie med vidre arbeid. Hun er ikke håpløs, hun koker bare veldig fort over. Og hun er en mentalt veldig stødig hund, ingenting som vipper ho av pinnen, verken nyttårsaften, nye miljøer eller svære dyr osv.

Så joda hun er en veldig typisk portis (tror jeg), men igjen hun bobler over i lyd når det skjer noe. Jeg fikk liketil en konstantering på ei utstilling ; hun er rolig hun der , måtte humre litt da, for rolig er den siste beskrivelsen jeg ville brukt, men ja hun er lydig og har hun fått beskjed om å legge seg så ligger hun. Men når jeg da kaller på ho eller tar ho med meg så er det som oftes i ei forferdelig fart og med LYD.

[Maria]

Det eneste jeg kan si er at det åpenbart er enorme forskjeller innad i rasen. Portisjenta mi er ikke av den lette typen å motivere. Hun er lett å gire opp, men klarer ikke holde fokus over lengre tid, og må ha korte, morsomme økter for å henge med hele veien. Hun lager aldri lyd når vi trener, annet enn om vi shaper ulike nye øvelser, da boffer hun når hun blir ivrig. Hun elsker å jobbe med shaping, men igjen - detter fort ut og blir ukonsentrert. I agility er hun helt super og er veldig mye enklere å jobbe med. Generelt har hun en personlighet jeg aldri kommer til å bli utlært om. Hun er som et menneske..

Min går alltid og dilter etter oss, stikker aldri på tur alene. Men hun er ganske egen og utnytter slakke tøyler til det fulle. Slurver man med "husregler" utnytter hun det til sin fordel. Sleip, liten frøken. Får hun irettesettelse i form av "vær stille" og liknende svarer hun med sånne skikkelige klagelyder, "ooouoouu", og ser dumt på oss. Jeg anser det som en form for argumentering. Hun tar ikke nei for et nei nødvendig vis. Men selvbeherskelse, og i alle fall ro har hun nesten i overkant mye av. Det er klart hun var aktiv det første året, men hun har blitt en særdeles bedagelig hund etterhvert. Men det som stresser henne er hennes ekstreme behov for oppmerksomhet og samvær med oss. Så det må vi jobbe masse med - hun er rett og slett litt for avhengig. Hun blir skikkelig stressa om hun ikke får være i nærheten av oss hele tiden.

Det er forøvrig morsomt å sammenlikne kullet til min hund. Det er som om alle hundene i kullet er samme hund - de er så typelike og har så mange felles egenskaper.

Min venninne Silje (hun er vel ikke her inne noe særlig lenger) har ei portistispe som minner mer om din i arbeidslyst etc, men hun lager ikke mye lyd. Hun jobber konsentrert, minner meg om en typisk BC og likner sånn sett veldig lite på min. Datteren hennes igjen er mye mer som min portis. Hun er forøvrig datter av en halvbror til min. Så jeg vet ikke om variasjoner i egenskapene på veldig mange måter er et resultat av ulike egenskaper på ulike linjer?

Når det gjelder bagatellisering fra oppdretters side.. Ja, det er jo noe å stusse på at en oppdretter ikke anser det som et problem at lyd og selvbeherskelse begrenser deres muligheter innenfor LP. Det vitner vel kanskje om manglende interesse for slike ting blant flere oppdrettere også? Kanskje disse egenskapene ikke kommer like godt til syne hos hunder som ikke brukes i hundesport? Vet ikke..