Løsning til alene hjemme problem

[Djervekvinnen]

Jeg bare lurte på om dere har noen tanker på hvordan jeg kan legge opp treningen på å la hundene være alene hjemme.

For det har seg sånn at Chanti har vært veldig urolig alene helt siden vi fikk henne, og de forrige eierne hadde henne i bur i arbeisdstiden (men jeg tror hun har vært urolig da også). Da vi fikk henne, prøvde vi ulike andre måter, som å ha henne løs i huset, sperre av områder her og der osv osv. For å si det kort, fungerte ikke dette, så vi ble nødt å ha henne i bur. Så vi har henne i bur oppe i 2 etg, og Nitro er løs i 2 etg sammen med henne og trappen ned til 1 etg er stengt av med barnegrind. Dette har fungert bra, og Nitro bryter seg ikke ut.

Men, Chanti bjeffer mye. Det har hun gjort siden dag 1. Alene hjemme og i bilen. Ofte er hun stille de første timene, så kan hun begynne. Hun kan være truende til å bjeffe en hel dag. Dette påvirker Nitro og han begynner også å bjeffe og bli stressa. Jeg syns det er veldig synd at Chanti "ødelegger" for Nitro slik at han aldri vil få slappet av alene hjemme. Hun har jo tross alt lært han å bjeffe i bilen også Jeg har tenkt tanken på å la Nitro være nede i 1 etg. i stuen og Chanti oppe slik som nå. Men er redd for at Nitro blir stressa av å ikke være sammen med CHanti, og omvendt. (de er ganske knyttet til hverandre)

Dere som har flere hunder: Har dere de sammen når de er alene? Eller er de separert? Noen som har erfaring med 1 hund som er urolig og den andre ikke?

Eller, klarer hunder å overhøre bjeffingen til den andre uten å bli "ødelagt" av det? (kanskje det er meg som overreagerer)

Jeg skal prøve å få deltidsjobb, og moren min har mulighet å passe de en gang iblant. Men med tiden må de nok være alene hjemme en hel dag, noen dager i uken. Vil finne ut hva som går an.

Hva tror dere?

[MegaMarie]

Vi har hatt Blondie og Gipsy løs alene i hele huset. Det har fungert helt fint. Men nå er ingen av de redd for å være alene.

Angående smitting av bjeffing, så har Gipsy aldri bjeffet før, men Blondie bjeffer ute i hagen. Dette tok Gipsy fra Blondie og etterhvert hadde vi to som stod ute å bjeffet i hagen.

[ipadda]

Stresset rundt seperasjonsangsten virker for meg å være smittsom, det erfarte jeg både når jeg hadde hund her inne til trening, å når vi fikk en hund med seperasjonsangst tilbake fra valpekjøper til trening. Mine hunder har alltid kunnet vært hjemme alene, uten noen form for problemer, jeg har aldri egentlig trent på det, det har bare vært en naturlig del av hverdagen vår, å per idag har vi kun denne ene hundene med seperasjonsangst her, av ganske mange hunder.

Bella Vita må jeg skille fra denne hunden, fordi hun plutselig begynnte å skrike når jeg gikk fra henne, ved seperasjon av de to hundene var det ikke noe problem i det hele tatt, jeg har filmet det flere ganger å hun går ofte å legger seg i sengen sin, eller i sofaen.

Trenings hunden er det håpløst å ha løs, da pistrer hun, løper rundt å finner ikke roen, til å begynne med gjorde hun ikke det i bur heller, men med MYE trening (er inne i 7 uke med trening) kan hun nå være alene i ca 2 timer før hun begynner å lage lyd igjen. Litt småklynk innimellom, men det er mer markering om at "dette liker jeg ikke" å det er ingen hysteri i det.

Så, jeg har egentlig ikke noe konkret å komme med bortsett fra at jeg anbefaler deg å holde hundene adskilte hvis den ene har dårlig innvirkning på den andre (virker jo sånn med beskrivelse av bjeffing) og starte trening HELT fra valpe stadie igjen. Start gjerne med å sette hundene fra deg der de skal være når du er borte, hent posten å gå inn igjen. Det sies jo at hundene ikke har tidsperspektiv, men jeg merker veldig forskjell på om jeg har vært borte 10 min i butikken, eller 3 timer ute på shopping. Start i det små å jobb deg oppover, dette er noe som tar tid!

[ida]

Her går hundene hvor de vil om vi er hjemme, eller ikke. På hverdagene går morgenturen klokken 06 15 - 06 35. Deretter er hundene alene til den første kommer fra skolen. Etter at vi flyttet på landet, blir det gjerne i femtiden på ettermiddagen. I grunnen kan man si at hundene her er alene hjemme hele dagen, uten at det er noe problem. Nå bor vi jo i hus for oss selv, så skulle de bjeffe, er det ingen som bryr seg, men de ligger nok stort sett og sover. Har ikke trent noe spesielt på det, men nå var jo begge halvvoksne da vi fikk dem i hus. Valper hadde jeg aldri i livet gått fra, annet enn i postkassen, eller slikt.Har vi fri, er vi stort sett hjemme og noe bur har vi ikke hatt i huset på mange år.

[Djervekvinnen]

Takk for innspill.

Men jeg lurte på om jeg bør separere dem, eller om jeg skal la dem være sammen og la de bjeffe sammen så mye de vil. Altså jeg vet at de kan godt bjeffe like mye når de er separert, men meningen var å gi Nitro mulighet for å ikke bli "hørselslammet" av å være sammen med Chanti. Jeg bor i enebolig, så ingen som plages av at de bjeffer. Bare min samvittighet som får vondt.

Tror jeg skal prøve å ha dem hver for seg og se. Ta det litt fra begynnelsen som RTL sier. Jeg må se om Nitro takler å være alene nede, og ikke går bananas og vil til Chanti.

Æsj vanskelig dette. VIl jo bare at de skal ta det med ro!

[madam mim]

Hundene går fritt i 2/3 av kåken og de er sammen. Jeg hadde ferie i 5 uker etter at jeg fikk valpen, men så ble det brått hårda bud og hjemme alene for valpen på 4 måneder og eldstemann på 5 år mens jeg er på jobb.

Bortsett fra én dam stort sett hver dag (sluttet med det for 14 dager siden) har det gått helt smertefritt. Frossent bein til hver av dem med v & h i når jeg skal til å gå, radio på og flust med tyggebein.

Sånn har det vært i alle år med hund.

Edit: om de bjeffer? Tja, tror ikke det, men om de gjør det når de ser noe på utsiden så bryr det meg ikke nevneverdig. Jeg får ikke gjort noe med det åkke som.

[Nowisclee]

Det jeg har sett i pensjonatet, er at hunder fint kan sove mens en annen hund står og bjeffer rett ved siden av den. (vi prøver såklart å unngå at hundene står og bjeffer, finner på noe så de trives best mulig, men noen er jo "kroniske" bjeffere.)

Men såklart, det er noe annet når det er to hunder som bor sammen, og den ene er stresset, da vil den andre mest sannsynlig påvirkes av dette, vil jeg tro.

Her hjemme har hundene stort sett alltid gått løse sammen, men jeg har heller ikke hatt noe stort problem med at de ikke liker å være alene, heldigvis. Til tider har en stått i bur og en løs(byttet på for å se hvem det var som ødela mest), begge har stått i bur, eller de har vært innestengt på badet. Men stort sett har de gått løse overalt.

Er hun like ille om du setter henne på et rom/i bur for seg selv mens du er hjemme? Det kan nok hende at det greieste er å begynne på bunn, om du har mulighet til det(ved å ta ut ferie e.l.), som man gjør vel alenetrening med valp, det vil jeg iallefall tro har litt sjanser for å lykkes, dersom det ikke er blitt en godt innarbeidet vane for henne.

Hvordan er hun hvis hun får gå løs i hele eller deler av huset? Har du prøvd det, og har du noen mulighet til å sjekke hvordan hun er da? (med f.eks. kamera, lydopptaker eller noe slikt?)

Masse lykke til iallefall!

[Djervekvinnen]

Det jeg har sett i pensjonatet, er at hunder fint kan sove mens en annen hund står og bjeffer rett ved siden av den. (vi prøver såklart å unngå at hundene står og bjeffer, finner på noe så de trives best mulig, men noen er jo "kroniske" bjeffere.)

Men såklart, det er noe annet når det er to hunder som bor sammen, og den ene er stresset, da vil den andre mest sannsynlig påvirkes av dette, vil jeg tro.

Er hun like ille om du setter henne på et rom/i bur for seg selv mens du er hjemme? Det kan nok hende at det greieste er å begynne på bunn, om du har mulighet til det(ved å ta ut ferie e.l.), som man gjør vel alenetrening med valp, det vil jeg iallefall tro har litt sjanser for å lykkes, dersom det ikke er blitt en godt innarbeidet vane for henne.

Hvordan er hun hvis hun får gå løs i hele eller deler av huset? Har du prøvd det, og har du noen mulighet til å sjekke hvordan hun er da? (med f.eks. kamera, lydopptaker eller noe slikt?)

Masse lykke til iallefall!

Så bra å høre at hunder kan overhøre bjeffing med tanke på det du skrev om kennelen.

Chanti kan godt være alene nede i 1 etg. eller alene i 2 etg når vi er hjemme. Ingen problem. Også hvis vi er utenfor i hagen, kan hun være inne uten bur, særlig hvis hun ser oss i vinduet.

Hun kan ikke være løs alene, da skraper hun opp dørene og bryter seg ut gjennom det meste. Har prøvd å ha henne i 2 etg med barnegrind + stoler ol. foran grinda, men hun har trengt seg igjenom og herpa grinda. Hun har ødelagt 2 dører med oppskrap. Så vi orker ikke å la en hund ødelegge huset, så derfor er hun i bur. Hun har også kommet seg ut av buret, så vi må ha hengelås på. Hun var veldig ille i begynnelsen med å skulle ut av buret med graving og herjing, men nå har hun roet seg ned, men hun bjeffer.

Hun får kong med mat i slik at hun blir opptatt med det når vi går. Hun er rolig den første stunden, så kan hun begynne etterhvert. har fått tilbakemeldinger fra nabo om det, samt jeg hører det selv når jeg kommer tilbake etter å ha vært ute.

Men vi må bare prøve å se om de kan være separert. Jeg har liten tro for at hun kommer til å slutte å bjeffe, men hvis jeg fant en mulighet med at Nitro får vært litt ifred, og han kunne takle det, så hadde det vært det beste.

[Raksha]

Jeg har en med seperasjonangst og to uten. Jeg skiller. Kahlo streser gutta veldig opp om de er løse sammen, og tar ut endel av stresset på dem. Noe som kan føre til slåsskamp. Jeg øver på at de får være løse sammen noen minutter daglig og Kahlo begynner å bli rolitere - men vi har langt igjen enda før hun trives alene hjemme. Det beste for henne hadde vært å være sammen med de to andre, men det er desverre ikke best for dem. Så da må jeg skille.

[*Marianne*]

Men jeg lurte på om jeg bør separere dem, eller om jeg skal la dem være sammen og la de bjeffe sammen så mye de vil. Altså jeg vet at de kan godt bjeffe like mye når de er separert, men meningen var å gi Nitro mulighet for å ikke bli "hørselslammet" av å være sammen med Chanti. Jeg bor i enebolig, så ingen som plages av at de bjeffer. Bare min samvittighet som får vondt.

Min første tanke var at Chanti sikkert blir ekstra urolig av at Nitro får være løs rundt buret hennes, hvor hun er lukket inne, og at han blir ekstra urolig av at hun er urolig, og dermed kanskje gjør henne enda mer urolig igjen. Så mitt forslag tror jeg må være å separere dem mens de er alene, til dere har fått litt mer orden på Chantis hjemmealenetrygghet. Enkelte ting er det også greit å trene på alene, før de får den luksusen av å være sammen om det. Det vil sikkert være tilfeller hvor den ene må være alene hjemme og den andre får være med, og da er det jo greit at de i utgangspunktet er trent til å være helt alene hjemme (uten den andre hunden)

[Djervekvinnen]

Jeg har en med seperasjonangst og to uten. Jeg skiller. Kahlo streser gutta veldig opp om de er løse sammen, og tar ut endel av stresset på dem. Noe som kan føre til slåsskamp. Jeg øver på at de får være løse sammen noen minutter daglig og Kahlo begynner å bli rolitere - men vi har langt igjen enda før hun trives alene hjemme. Det beste for henne hadde vært å være sammen med de to andre, men det er desverre ikke best for dem. Så da må jeg skille.

Min første tanke var at Chanti sikkert blir ekstra urolig av at Nitro får være løs rundt buret hennes, hvor hun er lukket inne, og at han blir ekstra urolig av at hun er urolig, og dermed kanskje gjør henne enda mer urolig igjen. Så mitt forslag tror jeg må være å separere dem mens de er alene, til dere har fått litt mer orden på Chantis hjemmealenetrygghet. Enkelte ting er det også greit å trene på alene, før de får den luksusen av å være sammen om det. Det vil sikkert være tilfeller hvor den ene må være alene hjemme og den andre får være med, og da er det jo greit at de i utgangspunktet er trent til å være helt alene hjemme (uten den andre hunden)

Takk for svar! Jeg tror det er fornuftig å gjøre sånn ja.