Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem har annsvar for avliving?


Recommended Posts

Hei.

Når er dyr har det vont og lider, hvem har da annsvaret for at dette dyret kommer til veterinær eller blir avlivet?

Vet ikke om dette er rett plass og poste dette, men hadde vært greit å vite hvis det skal dukke opp en annen sitvasjon en gang med et annet dyr.

Saken er den at det går en katt rundt en bensinstasjon som jeg har sett en god del ganger over lang tid. Før kom vi ikke i nærheten av det men du kunne tydelig se at den gikk rart. Kan se ut som om den har vært påkjørt. I dag satt den rett ved døren og rørte seg ikke av flekken. Sammenkrøpet og den så fæl ut. Jeg ville ikke ta i den siden den ser fæl ut, full av store floker i pelsen og kanskje masse annet som jeg ikke ville ha hjem til mine dyr. Hadde ikke et bur eller noe å ha den i og det va nå for bare noen minutter siden og jeg var redd jeg måtte ha dette dyret til i morgen siden det var så sent.

Har ringt politiet noen ganger tidligere med løse hunden men de har aldri komt å hentet de, har hentet min hund hos de en gang tidligere men tror det er sjeldent de henter dyr som er løse. Her i byen er det ingen avtale med falken/viking ol. Nå synes jeg der er nåkk for dette stakker dyret som har bodd rundt denne stasjonen i hvertfall 1 år og ser ut som om det har det vont. Så hva gjør en i en sånnen sitvasjon? Når et dyr lider hvem ringer man? Med ville skogsdyr så er det vil viltnemda? Hadde tenkt å stikke innom politiet i morgen og tipse de om denne katten men tenkte det var greit å høre hva en skal gjøre i en sånnen sitvasjon i tilfell jeg kommer oppi den en gang til med kanskje et annet dyr. Hva vil de jeg som skal ringe til gjøre med denne katten? hvor mye skal til for at de avlivet et dyr som ingen eier, og hva gjør de for å finne ut om noen eier dette? Regner med at de som jobber der kan bekrefte at det har vært der i lange tider, men hadde det vært en hund for eksempel hva gjør de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Selv om den ikke er vill så ville jeg hørt med viltnemda i kommunen eller snakket med Mattilsynet treffer du ikke rett der så vet dem hvem du skal snakke med. Mener nemlig det er dam som står for å fange inn ville katter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang katter, så er det ofte dyrebeskyttelsen som har ansvaret for dem. Men du må selv fange inn katten uansett hvor ekkel du syntes den er. Så fang inn katten, ring dyrebeskyttelsen og si hva du har fanget inn, spør om de kan komme og hente katten på bensinstasjonen eventuelt hvor du kan levere den hen. Siden katten er ustelt, så tilhører den sikkert en familie som har gått lei den og dumpet kattet i fra bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ang katter, så er det ofte dyrebeskyttelsen som har ansvaret for dem. Men du må selv fange inn katten uansett hvor ekkel du syntes den er. Så fang inn katten, ring dyrebeskyttelsen og si hva du har fanget inn, spør om de kan komme og hente katten på bensinstasjonen eventuelt hvor du kan levere den hen. Siden katten er ustelt, så tilhører den sikkert en familie som har gått lei den og dumpet kattet i fra bilen.

Dette er feil. Dyrebeskyttelsen er en ideel organisasjon på lik linje med andre organisasjoner og har ikke ansvar for noen dyr utover de de har overdratt eierskapet til.

Tidligere var det noe som het dyrevernsnemnda i kommunene, de hadde ansvaret for dyrs velferd, dette er nå delegert til Mattilsynet. Så om man vet om dyr som lider, har man lovpålagt plikt å varsle mattilsynet i distriktet man bor i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er feil. Dyrebeskyttelsen er en ideel organisasjon på lik linje med andre organisasjoner og har ikke ansvar for noen dyr utover de de har overdratt eierskapet til.

Tidligere var det noe som het dyrevernsnemnda i kommunene, de hadde ansvaret for dyrs velferd, dette er nå delegert til Mattilsynet. Så om man vet om dyr som lider, har man lovpålagt plikt å varsle mattilsynet i distriktet man bor i.

Det er også litt feil. Dyrebeskyttelsen samarbeider med Mattilsynet og tar seg ofte av tilfeller som dette. Mattilsynet er første varslingsinstans, dog. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar en telefon til mattilsynet i dag og hører hva de har og si. Tror ikke denne katter er så lett og fange og jeg er redd at det må en dyrlege/jeger til for å bedøve katten for å få tak i den. Jeg klarer bare ikke å se på dette stakker dyre mer uten å varsle noen. Så jeg gir en beskjed til mattilsynet og hører hva de har og så, så har i hvert fall jeg gjort mitt. Hadde bare kontoen sakt ja så hadde jeg fint tatt den med til dyrlegen selv hvis jeg hadde klart å fange den. Jeg orker ikke se på den, og tror desverre ikke dette er en katt som det er mulig å ta vare på heller og ha som huskatt. Den kunne for all del levt godt på gårdet til mine svigerforeldre men jeg har allerede satt opp en katt der som ikke hadde eier og jeg måtte hatt en god undersøkelse på denne for å finne ut om han bærer noen sykdommer for jeg vil helst ha de andre dyrene friske og særlig nå som lemmingen snart starter. Så hvis det ikke er en eier her så tror jeg ikke den lider av å forsvinne til kattehimmelen... Er kanskje litt hard der men døde dyr lider ikke, selv og jeg gjør alt jeg kan for mine dyr og andres som kan få et godt liv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er også litt feil. Dyrebeskyttelsen samarbeider med Mattilsynet og tar seg ofte av tilfeller som dette. Mattilsynet er første varslingsinstans, dog. ;)

Nå er det forskjell på frivillig arbeid og det å ha et lovpålagt ansvar. Dyrebeskyttelsen driver frivillig arbeid og samarbeider med Mattilsynet, de har ikke noe ansvar i juridisk mening for etterlatte/eierløse/skadede dyr. Det er det i Norge Mattilsynet som har, underlagt Landbruks og mat- departementet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det forskjell på frivillig arbeid og det å ha et lovpålagt ansvar. Dyrebeskyttelsen driver frivillig arbeid og samarbeider med Mattilsynet, de har ikke noe ansvar i juridisk mening for etterlatte/eierløse/skadede dyr. Det er det i Norge Mattilsynet som har, underlagt Landbruks og mat- departementet.

Hvis man skal krangle så var det vel ikke ansvar definert. I mine øyne er "ansvar" de som ender med å ta seg av det stakkars vesenet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis man skal krangle så var det vel ikke ansvar definert. I mine øyne er "ansvar" de som ender med å ta seg av det stakkars vesenet. ;)

Jeg krangler ikke, du nyanserte innlegget mitt og jeg presiserte hvor ansvaret lå hen. Det er fortsatt Mattilsynet sitt ansvar, både moralsk og økonomisk, at den eksplisitte katten i dette tilfellet får behandling eller blir avlivet, selv om det nå måtte være hjemmet for blå katter eller dyrevernet som fysisk henter den og bringer den til veterinæren.

Forøvrig så er det slik at de som finner hunder uten eiere som kontakter politiet og får beskjed om å slippe den løs fordi den finner sikkert veien hjem selv, de kan og skal nå ringe direkte til Mattilsynets vakttelefon uansett hva politidistriktet sier. Jeg håper flere blir flinkere til å benytte seg av sin lovpålagte plikt, slik at distriktene rundt om må skjerpe inn på praksisen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første mener jeg å huske at man har plikt til å hjelpe dyr man ser lider. Ta med et bur neste gang, og fang inn katten, eventuellt kan mattilsynet eller dyrebeskyttelsen sette opp en felle for den. Så dårlig som den katten høres ut må det i hvertfall gjøres noe. Klær kan vaskes om du tar på den. Det største problemet for disse kattene er at folk ikke vil blande seg, men heller bare går forbi og ser på at de har det vondt. Når det gjelder ansvaret stemmer det vel at det egentlig er mattilsynet som har hovedansvaret, men denne saken høres ut som en sak hvor dyrebeskyttelsen ville vært villige til å hjelpe, så jeg hadde nok i første omgang ringt dem. Eventuellt tatt med katten til dyrlegen selv. Staten dekker det meste av regninga til skadede eierløse dyr som blir tatt med til veterinær. (Men de har strammet inn, så mulig det de dekker kun rekker til avlivning nå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mattilsynet vil vel gjerne ha en eier å henge, når de skal redde dyr. Ellers så vil de ha en eier som de kan snakke til og be om å skjerpe på dyreholdet sitt. Nei da er det bedre og lettere å ringe dyrebeskyttelsen som OFTE OFTE OFTE(og en gang til for gråtass sin del "ofte") har ansvaret og tar(for gråtass sin del) ansvaret for hjelpeløse katter.

Håper utrykksmåten og utrykksformen er god nok for alle denne gangen:)

Men erfaringsmessig så ringer man dyrebeskyttelsen når man finner hjelpeløse katter, noen ganger en kanin eller to, og en liten pipelipp.

Så ringer man mattilsynet når man skal klage på eiere av hunder, og produksjonsdyr.

Enn så lenge, så har vi Heldigvis ikke så mange herreløse hunder, så jeg håper mattilsynet er klar for jobb, etterhvert som trenden til å kaste dyr, brer seg i det ganske land:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mattilsynet vil vel gjerne ha en eier å henge, når de skal redde dyr. Ellers så vil de ha en eier som de kan snakke til og be om å skjerpe på dyreholdet sitt. Nei da er det bedre og lettere å ringe dyrebeskyttelsen som OFTE OFTE OFTE(og en gang til for gråtass sin del "ofte") har ansvaret og tar(for gråtass sin del) ansvaret for hjelpeløse katter.

Dyrebeskyttelsen HAR ikke ansvar for eierløse katter, selv om de ofte TAR ansvar for eierløse katter. Det er en viss forskjell der.

At det er lettere å ringe dyrebeskyttelsen - ok, det er sikkert riktig det, men det korrekte er at man ringer Mattilsynet. Det er Mattilsynet som HAR ansvar for dette. Om man ønsker at Mattilsynet skal gjøre jobben sin, og å få synliggjort at det er behov for mer ressurser til dyrevernsarbeid, så bør man vel i det minste varsle Mattilsynet de gangene de skal varsles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrebeskyttelsen HAR ikke ansvar for eierløse katter, selv om de ofte TAR ansvar for eierløse katter. Det er en viss forskjell der.

At det er lettere å ringe dyrebeskyttelsen - ok, det er sikkert riktig det, men det korrekte er at man ringer Mattilsynet. Det er Mattilsynet som HAR ansvar for dette. Om man ønsker at Mattilsynet skal gjøre jobben sin, og å få synliggjort at det er behov for mer ressurser til dyrevernsarbeid, så bør man vel i det minste varsle Mattilsynet de gangene de skal varsles.

Jeg HARhar ikkeIKKE sagt at dyrebeskyttelsen har ansvaret heller jeg da, men jeg sa OFTE ofte ofte ofte, et vanskelig ord det der gitt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg HARhar ikkeIKKE sagt at dyrebeskyttelsen har ansvaret heller jeg da, men jeg sa OFTE ofte ofte ofte, et vanskelig ord det der gitt:)

Det var akkurat det du sa, at de HAR ansvaret. Og da gjentar vi til det kjedsommelige, det heter at de ofte TAR ansvaret - det ER en forskjell på å ha og å ta, skjønner du. Men det ER Mattilsynet som HAR ansvaret, selv om dyrebeskyttelsen ofte TAR ansvar, og når de TAR ansvar, er det ofte i samarbeid med Mattilsynet, som HAR ansvaret. Det er ikke ordet "ofte" som er vanskelig her, det er forskjellen på "har" og "tar".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dyrebeskyttelsen HAR ikke ansvar for eierløse katter, selv om de ofte TAR ansvar for eierløse katter. Det er en viss forskjell der.

At det er lettere å ringe dyrebeskyttelsen - ok, det er sikkert riktig det, men det korrekte er at man ringer Mattilsynet. Det er Mattilsynet som HAR ansvar for dette. Om man ønsker at Mattilsynet skal gjøre jobben sin, og å få synliggjort at det er behov for mer ressurser til dyrevernsarbeid, så bør man vel i det minste varsle Mattilsynet de gangene de skal varsles.

Hadde enda mattilsynet brydd seg om det ansvaret de HAR så.....

Vi måtte dekke utgifter selv for katten som ble fanget inn hos mine foreldre. For siden VI tok tak i saken og ville hjelpe pus, ble han VÅRT ansvar, og VÅR utgift. Men, så var jo dette en katt vi ville la leve da...

Er det skadede katter kan man fange dem inn og ta dem med til veterinær. AVLIVING blir dekket av staten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Gråtass

Hjelp! Det er ikke rart at det er krig her i verden!?!? Tenk å gidde å krangle om hvem som sa HAR eller TAR!

Man skjønner det man vil skjønne, trenger ikke kverulere på hvordan folk formulerer seg vel? ;)

Hjelp! Det er ikke rart det er krig i verden!?!? Tenk å gidde å ikke ta til seg presiseringer som blir gitt. Det er forskjell på å ha og ta ansvar, noe som var hele poenget mitt i hvertfall. Man skjønner det man vil skjønne, så da antar jeg at du ikke skjønte det jeg prøvde å si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi har vindmølle transportering her i byen for øyeblikket så traff jeg politiet sent en kveld på denne plassen og snakkes med dem. Hun som jeg snakket med sa hun skulle sjekke opp i saken og finne ut hvem som hadde annsvar for dette og selv gi beskjeden videre til dem. Jeg har ikke sett katten der noe mer men nå skal det sies at den somregel bare er fremme sent på kvelden/natten når det nesten ikke er folk og jeg har ikke vært der så mye, og de få gangene jeg har vært der i det siste så er det på dagtid når det e masse folk der. :) Så jeg håper det har ordnet seg for dette stakker dyrer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp! Det er ikke rart det er krig i verden!?!? Tenk å gidde å ikke ta til seg presiseringer som blir gitt. Det er forskjell på å ha og ta ansvar, noe som var hele poenget mitt i hvertfall. Man skjønner det man vil skjønne, så da antar jeg at du ikke skjønte det jeg prøvde å si..

Jo jeg skjønte akkurat hva du prøvde å si. Hvis du ser i hele tråden så er det HAR og TAR og BØR det "krangles" om hele veien. Mens egentlig så mener folk stort det samme hele gjengen. Det er kun snakk om at folk uttrykker seg forskjellig og velger å ikke prøve å forstå de andre men må rette på dem. (jeg sa ikke alle, ser selvfølgelig at noen ikke mente det samme)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...