Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem har annsvar for avliving?


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Når er dyr har det vont og lider, hvem har da annsvaret for at dette dyret kommer til veterinær eller blir avlivet?

Vet ikke om dette er rett plass og poste dette, men hadde vært greit å vite hvis det skal dukke opp en annen sitvasjon en gang med et annet dyr.

Saken er den at det går en katt rundt en bensinstasjon som jeg har sett en god del ganger over lang tid. Før kom vi ikke i nærheten av det men du kunne tydelig se at den gikk rart. Kan se ut som om den har vært påkjørt. I dag satt den rett ved døren og rørte seg ikke av flekken. Sammenkrøpet og den så fæl ut. Jeg ville ikke ta i den siden den ser fæl ut, full av store floker i pelsen og kanskje masse annet som jeg ikke ville ha hjem til mine dyr. Hadde ikke et bur eller noe å ha den i og det va nå for bare noen minutter siden og jeg var redd jeg måtte ha dette dyret til i morgen siden det var så sent.

Har ringt politiet noen ganger tidligere med løse hunden men de har aldri komt å hentet de, har hentet min hund hos de en gang tidligere men tror det er sjeldent de henter dyr som er løse. Her i byen er det ingen avtale med falken/viking ol. Nå synes jeg der er nåkk for dette stakker dyret som har bodd rundt denne stasjonen i hvertfall 1 år og ser ut som om det har det vont. Så hva gjør en i en sånnen sitvasjon? Når et dyr lider hvem ringer man? Med ville skogsdyr så er det vil viltnemda? Hadde tenkt å stikke innom politiet i morgen og tipse de om denne katten men tenkte det var greit å høre hva en skal gjøre i en sånnen sitvasjon i tilfell jeg kommer oppi den en gang til med kanskje et annet dyr. Hva vil de jeg som skal ringe til gjøre med denne katten? hvor mye skal til for at de avlivet et dyr som ingen eier, og hva gjør de for å finne ut om noen eier dette? Regner med at de som jobber der kan bekrefte at det har vært der i lange tider, men hadde det vært en hund for eksempel hva gjør de?

Guest lijenta
Skrevet

Selv om den ikke er vill så ville jeg hørt med viltnemda i kommunen eller snakket med Mattilsynet treffer du ikke rett der så vet dem hvem du skal snakke med. Mener nemlig det er dam som står for å fange inn ville katter

Skrevet

Ang katter, så er det ofte dyrebeskyttelsen som har ansvaret for dem. Men du må selv fange inn katten uansett hvor ekkel du syntes den er. Så fang inn katten, ring dyrebeskyttelsen og si hva du har fanget inn, spør om de kan komme og hente katten på bensinstasjonen eventuelt hvor du kan levere den hen. Siden katten er ustelt, så tilhører den sikkert en familie som har gått lei den og dumpet kattet i fra bilen.

Guest Gråtass
Skrevet

Ang katter, så er det ofte dyrebeskyttelsen som har ansvaret for dem. Men du må selv fange inn katten uansett hvor ekkel du syntes den er. Så fang inn katten, ring dyrebeskyttelsen og si hva du har fanget inn, spør om de kan komme og hente katten på bensinstasjonen eventuelt hvor du kan levere den hen. Siden katten er ustelt, så tilhører den sikkert en familie som har gått lei den og dumpet kattet i fra bilen.

Dette er feil. Dyrebeskyttelsen er en ideel organisasjon på lik linje med andre organisasjoner og har ikke ansvar for noen dyr utover de de har overdratt eierskapet til.

Tidligere var det noe som het dyrevernsnemnda i kommunene, de hadde ansvaret for dyrs velferd, dette er nå delegert til Mattilsynet. Så om man vet om dyr som lider, har man lovpålagt plikt å varsle mattilsynet i distriktet man bor i.

Skrevet

Dette er feil. Dyrebeskyttelsen er en ideel organisasjon på lik linje med andre organisasjoner og har ikke ansvar for noen dyr utover de de har overdratt eierskapet til.

Tidligere var det noe som het dyrevernsnemnda i kommunene, de hadde ansvaret for dyrs velferd, dette er nå delegert til Mattilsynet. Så om man vet om dyr som lider, har man lovpålagt plikt å varsle mattilsynet i distriktet man bor i.

Det er også litt feil. Dyrebeskyttelsen samarbeider med Mattilsynet og tar seg ofte av tilfeller som dette. Mattilsynet er første varslingsinstans, dog. ;)

Skrevet

Jeg tar en telefon til mattilsynet i dag og hører hva de har og si. Tror ikke denne katter er så lett og fange og jeg er redd at det må en dyrlege/jeger til for å bedøve katten for å få tak i den. Jeg klarer bare ikke å se på dette stakker dyre mer uten å varsle noen. Så jeg gir en beskjed til mattilsynet og hører hva de har og så, så har i hvert fall jeg gjort mitt. Hadde bare kontoen sakt ja så hadde jeg fint tatt den med til dyrlegen selv hvis jeg hadde klart å fange den. Jeg orker ikke se på den, og tror desverre ikke dette er en katt som det er mulig å ta vare på heller og ha som huskatt. Den kunne for all del levt godt på gårdet til mine svigerforeldre men jeg har allerede satt opp en katt der som ikke hadde eier og jeg måtte hatt en god undersøkelse på denne for å finne ut om han bærer noen sykdommer for jeg vil helst ha de andre dyrene friske og særlig nå som lemmingen snart starter. Så hvis det ikke er en eier her så tror jeg ikke den lider av å forsvinne til kattehimmelen... Er kanskje litt hard der men døde dyr lider ikke, selv og jeg gjør alt jeg kan for mine dyr og andres som kan få et godt liv igjen.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er også litt feil. Dyrebeskyttelsen samarbeider med Mattilsynet og tar seg ofte av tilfeller som dette. Mattilsynet er første varslingsinstans, dog. ;)

Nå er det forskjell på frivillig arbeid og det å ha et lovpålagt ansvar. Dyrebeskyttelsen driver frivillig arbeid og samarbeider med Mattilsynet, de har ikke noe ansvar i juridisk mening for etterlatte/eierløse/skadede dyr. Det er det i Norge Mattilsynet som har, underlagt Landbruks og mat- departementet.

Skrevet

Nå er det forskjell på frivillig arbeid og det å ha et lovpålagt ansvar. Dyrebeskyttelsen driver frivillig arbeid og samarbeider med Mattilsynet, de har ikke noe ansvar i juridisk mening for etterlatte/eierløse/skadede dyr. Det er det i Norge Mattilsynet som har, underlagt Landbruks og mat- departementet.

Hvis man skal krangle så var det vel ikke ansvar definert. I mine øyne er "ansvar" de som ender med å ta seg av det stakkars vesenet. ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Hvis man skal krangle så var det vel ikke ansvar definert. I mine øyne er "ansvar" de som ender med å ta seg av det stakkars vesenet. ;)

Jeg krangler ikke, du nyanserte innlegget mitt og jeg presiserte hvor ansvaret lå hen. Det er fortsatt Mattilsynet sitt ansvar, både moralsk og økonomisk, at den eksplisitte katten i dette tilfellet får behandling eller blir avlivet, selv om det nå måtte være hjemmet for blå katter eller dyrevernet som fysisk henter den og bringer den til veterinæren.

Forøvrig så er det slik at de som finner hunder uten eiere som kontakter politiet og får beskjed om å slippe den løs fordi den finner sikkert veien hjem selv, de kan og skal nå ringe direkte til Mattilsynets vakttelefon uansett hva politidistriktet sier. Jeg håper flere blir flinkere til å benytte seg av sin lovpålagte plikt, slik at distriktene rundt om må skjerpe inn på praksisen sin.

Skrevet

For det første mener jeg å huske at man har plikt til å hjelpe dyr man ser lider. Ta med et bur neste gang, og fang inn katten, eventuellt kan mattilsynet eller dyrebeskyttelsen sette opp en felle for den. Så dårlig som den katten høres ut må det i hvertfall gjøres noe. Klær kan vaskes om du tar på den. Det største problemet for disse kattene er at folk ikke vil blande seg, men heller bare går forbi og ser på at de har det vondt. Når det gjelder ansvaret stemmer det vel at det egentlig er mattilsynet som har hovedansvaret, men denne saken høres ut som en sak hvor dyrebeskyttelsen ville vært villige til å hjelpe, så jeg hadde nok i første omgang ringt dem. Eventuellt tatt med katten til dyrlegen selv. Staten dekker det meste av regninga til skadede eierløse dyr som blir tatt med til veterinær. (Men de har strammet inn, så mulig det de dekker kun rekker til avlivning nå.)

Skrevet

Mattilsynet vil vel gjerne ha en eier å henge, når de skal redde dyr. Ellers så vil de ha en eier som de kan snakke til og be om å skjerpe på dyreholdet sitt. Nei da er det bedre og lettere å ringe dyrebeskyttelsen som OFTE OFTE OFTE(og en gang til for gråtass sin del "ofte") har ansvaret og tar(for gråtass sin del) ansvaret for hjelpeløse katter.

Håper utrykksmåten og utrykksformen er god nok for alle denne gangen:)

Men erfaringsmessig så ringer man dyrebeskyttelsen når man finner hjelpeløse katter, noen ganger en kanin eller to, og en liten pipelipp.

Så ringer man mattilsynet når man skal klage på eiere av hunder, og produksjonsdyr.

Enn så lenge, så har vi Heldigvis ikke så mange herreløse hunder, så jeg håper mattilsynet er klar for jobb, etterhvert som trenden til å kaste dyr, brer seg i det ganske land:(

Skrevet

Mattilsynet vil vel gjerne ha en eier å henge, når de skal redde dyr. Ellers så vil de ha en eier som de kan snakke til og be om å skjerpe på dyreholdet sitt. Nei da er det bedre og lettere å ringe dyrebeskyttelsen som OFTE OFTE OFTE(og en gang til for gråtass sin del "ofte") har ansvaret og tar(for gråtass sin del) ansvaret for hjelpeløse katter.

Dyrebeskyttelsen HAR ikke ansvar for eierløse katter, selv om de ofte TAR ansvar for eierløse katter. Det er en viss forskjell der.

At det er lettere å ringe dyrebeskyttelsen - ok, det er sikkert riktig det, men det korrekte er at man ringer Mattilsynet. Det er Mattilsynet som HAR ansvar for dette. Om man ønsker at Mattilsynet skal gjøre jobben sin, og å få synliggjort at det er behov for mer ressurser til dyrevernsarbeid, så bør man vel i det minste varsle Mattilsynet de gangene de skal varsles.

Skrevet

Dyrebeskyttelsen HAR ikke ansvar for eierløse katter, selv om de ofte TAR ansvar for eierløse katter. Det er en viss forskjell der.

At det er lettere å ringe dyrebeskyttelsen - ok, det er sikkert riktig det, men det korrekte er at man ringer Mattilsynet. Det er Mattilsynet som HAR ansvar for dette. Om man ønsker at Mattilsynet skal gjøre jobben sin, og å få synliggjort at det er behov for mer ressurser til dyrevernsarbeid, så bør man vel i det minste varsle Mattilsynet de gangene de skal varsles.

Jeg HARhar ikkeIKKE sagt at dyrebeskyttelsen har ansvaret heller jeg da, men jeg sa OFTE ofte ofte ofte, et vanskelig ord det der gitt:)

Skrevet

Jeg HARhar ikkeIKKE sagt at dyrebeskyttelsen har ansvaret heller jeg da, men jeg sa OFTE ofte ofte ofte, et vanskelig ord det der gitt:)

Det var akkurat det du sa, at de HAR ansvaret. Og da gjentar vi til det kjedsommelige, det heter at de ofte TAR ansvaret - det ER en forskjell på å ha og å ta, skjønner du. Men det ER Mattilsynet som HAR ansvaret, selv om dyrebeskyttelsen ofte TAR ansvar, og når de TAR ansvar, er det ofte i samarbeid med Mattilsynet, som HAR ansvaret. Det er ikke ordet "ofte" som er vanskelig her, det er forskjellen på "har" og "tar".

  • 2 weeks later...
Skrevet

Enig med 2ne :-) Det er enorm forskjell i betydningen av uttrykkene "tar ansvaret" og "har ansvaret", ja!

Skrevet

Dyrebeskyttelsen HAR ikke ansvar for eierløse katter, selv om de ofte TAR ansvar for eierløse katter. Det er en viss forskjell der.

At det er lettere å ringe dyrebeskyttelsen - ok, det er sikkert riktig det, men det korrekte er at man ringer Mattilsynet. Det er Mattilsynet som HAR ansvar for dette. Om man ønsker at Mattilsynet skal gjøre jobben sin, og å få synliggjort at det er behov for mer ressurser til dyrevernsarbeid, så bør man vel i det minste varsle Mattilsynet de gangene de skal varsles.

Hadde enda mattilsynet brydd seg om det ansvaret de HAR så.....

Vi måtte dekke utgifter selv for katten som ble fanget inn hos mine foreldre. For siden VI tok tak i saken og ville hjelpe pus, ble han VÅRT ansvar, og VÅR utgift. Men, så var jo dette en katt vi ville la leve da...

Er det skadede katter kan man fange dem inn og ta dem med til veterinær. AVLIVING blir dekket av staten.

Skrevet

Hjelp! Det er ikke rart at det er krig her i verden!?!? Tenk å gidde å krangle om hvem som sa HAR eller TAR!

Man skjønner det man vil skjønne, trenger ikke kverulere på hvordan folk formulerer seg vel? ;)

  • 2 weeks later...
Guest Gråtass
Skrevet

Hjelp! Det er ikke rart at det er krig her i verden!?!? Tenk å gidde å krangle om hvem som sa HAR eller TAR!

Man skjønner det man vil skjønne, trenger ikke kverulere på hvordan folk formulerer seg vel? ;)

Hjelp! Det er ikke rart det er krig i verden!?!? Tenk å gidde å ikke ta til seg presiseringer som blir gitt. Det er forskjell på å ha og ta ansvar, noe som var hele poenget mitt i hvertfall. Man skjønner det man vil skjønne, så da antar jeg at du ikke skjønte det jeg prøvde å si..

Skrevet

Siden vi har vindmølle transportering her i byen for øyeblikket så traff jeg politiet sent en kveld på denne plassen og snakkes med dem. Hun som jeg snakket med sa hun skulle sjekke opp i saken og finne ut hvem som hadde annsvar for dette og selv gi beskjeden videre til dem. Jeg har ikke sett katten der noe mer men nå skal det sies at den somregel bare er fremme sent på kvelden/natten når det nesten ikke er folk og jeg har ikke vært der så mye, og de få gangene jeg har vært der i det siste så er det på dagtid når det e masse folk der. :) Så jeg håper det har ordnet seg for dette stakker dyrer...

Skrevet

Hjelp! Det er ikke rart det er krig i verden!?!? Tenk å gidde å ikke ta til seg presiseringer som blir gitt. Det er forskjell på å ha og ta ansvar, noe som var hele poenget mitt i hvertfall. Man skjønner det man vil skjønne, så da antar jeg at du ikke skjønte det jeg prøvde å si..

Jo jeg skjønte akkurat hva du prøvde å si. Hvis du ser i hele tråden så er det HAR og TAR og BØR det "krangles" om hele veien. Mens egentlig så mener folk stort det samme hele gjengen. Det er kun snakk om at folk uttrykker seg forskjellig og velger å ikke prøve å forstå de andre men må rette på dem. (jeg sa ikke alle, ser selvfølgelig at noen ikke mente det samme)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...