Gå til innhold
Hundesonen.no

Reservert ovenfor fremmede


Kajsa95

Recommended Posts

Hei!

Min valp er egentlig ganske reservert ovenfor fremmede, hver gang han ser de begynner han og drage og vil bort til de, og når vi går bort til de feiger han ut. De "fremmede" bøyer seg ned til ham, men han tar halen mellom bena og rygger unna.

Vet det sto i rasebeskrivelsen at den kan være reservert ovenfor fremmede, jeg har en dsg altså, og det jeg lurer på er :

- Er det noe jeg kan gjøre for at den ikke skal være så redd eller reservert ovenfor fremmede ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien min er reservert overfor fremmede. Hun trekker slik som din hund bort ti fremmede. Om de ikke tar kontakt med henne så hilser hun gjerne på de. Men derimot om de bøyer seg frem og vil ha kontakt med henne bakker hun unna. Det liker hun ikke. Jeg har egentlig brydd meg lite om det. Hun er bare slik. Om folk overser henne og evnt har en godbit i hånda som hun kan få når hun lukter på de så går det som regel raskt over.

Hvis boxeren min hadde oppført seg slik ville jeg nok sett på det mer som et problem og jobbet mer med det. Fortell folk at de ikke skal ta kontakt, hunden tar kontakt selv. Slik vil møtene føles positive for hunden. Jobb med at møter alltid skal være positive. Det betyr at når dere treffer fremmede så bør du unngå at de tar kontakt. Instruer heller folk du kjenner om å ha godbiter klar, men ikke å gjøre noe utav det når hunden kommer inntil de. La de bare holde hånda åpen og la hunden ta en godbit. De ska likke se på hunden, ikke bøye seg ned, ikke snu seg osv. Bare overse hunden. Etterhvert vil hunden oppfatte slike møter som utelukkende positivt.

Jeg har hatt en hund som var redd fremmede. Jo mer folk forsøkte å ta kontakt med henne , jo reddere ble hun. Det ble bare verre av at "alle" så gjerne ville hilse. De satte seg på huk, så vekk, strakk hånda frem osv. De gangene det gikk best var når andre bare overså henne totalt. Da roet hun seg og ble trygg mye raskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk også på at hunden din bare er en liten valp enda. Ikke press ham, og sørg for at det ikke blir veldig mye mas og styr med ham i sosiale sammenhenger, med masse mennesker som skal klappe og kose. Dette er noe som helt sikkert vi gå i bølger med valpe- og pubertetsperioder og stabilisere seg i toårsalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signera alt KristinR seie her:) Hunden må få positive opplevelsar med ukjente folk. At dei bøyer seg ned, strekker ut ei hånd med godbitar... er IKKJE positivt for ein hund som er skeptisk. Alt dette vil en slik hund oppfatte som truande. Eg har slitt med samme problemet sjøl, det vanskeligaste er faktisk å få folk til å IKKJE bry seg om hunden. Alle kjem med velmenande råd, men skjønner ikkje at det kan gjere det verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signera alt KristinR seie her:) Hunden må få positive opplevelsar med ukjente folk. At dei bøyer seg ned, strekker ut ei hånd med godbitar... er IKKJE positivt for ein hund som er skeptisk. Alt dette vil en slik hund oppfatte som truande. Eg har slitt med samme problemet sjøl, det vanskeligaste er faktisk å få folk til å IKKJE bry seg om hunden. Alle kjem med velmenande råd, men skjønner ikkje at det kan gjere det verre.

Er sant som du sier. Var utrolig vanskelig å få folk til å forstå at de ikke skulle ta kontakt. De aller fleste bare måtte prøve likevel. For en redd hund kan det forverre situasjonen. Å overse og la hunden selv finne ut at ting ikke er farlig er mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...