Gå til innhold
Hundesonen.no

Reservert ovenfor fremmede


Kajsa95

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Min valp er egentlig ganske reservert ovenfor fremmede, hver gang han ser de begynner han og drage og vil bort til de, og når vi går bort til de feiger han ut. De "fremmede" bøyer seg ned til ham, men han tar halen mellom bena og rygger unna.

Vet det sto i rasebeskrivelsen at den kan være reservert ovenfor fremmede, jeg har en dsg altså, og det jeg lurer på er :

- Er det noe jeg kan gjøre for at den ikke skal være så redd eller reservert ovenfor fremmede ?

Skrevet

Salukien min er reservert overfor fremmede. Hun trekker slik som din hund bort ti fremmede. Om de ikke tar kontakt med henne så hilser hun gjerne på de. Men derimot om de bøyer seg frem og vil ha kontakt med henne bakker hun unna. Det liker hun ikke. Jeg har egentlig brydd meg lite om det. Hun er bare slik. Om folk overser henne og evnt har en godbit i hånda som hun kan få når hun lukter på de så går det som regel raskt over.

Hvis boxeren min hadde oppført seg slik ville jeg nok sett på det mer som et problem og jobbet mer med det. Fortell folk at de ikke skal ta kontakt, hunden tar kontakt selv. Slik vil møtene føles positive for hunden. Jobb med at møter alltid skal være positive. Det betyr at når dere treffer fremmede så bør du unngå at de tar kontakt. Instruer heller folk du kjenner om å ha godbiter klar, men ikke å gjøre noe utav det når hunden kommer inntil de. La de bare holde hånda åpen og la hunden ta en godbit. De ska likke se på hunden, ikke bøye seg ned, ikke snu seg osv. Bare overse hunden. Etterhvert vil hunden oppfatte slike møter som utelukkende positivt.

Jeg har hatt en hund som var redd fremmede. Jo mer folk forsøkte å ta kontakt med henne , jo reddere ble hun. Det ble bare verre av at "alle" så gjerne ville hilse. De satte seg på huk, så vekk, strakk hånda frem osv. De gangene det gikk best var når andre bare overså henne totalt. Da roet hun seg og ble trygg mye raskere.

Skrevet

Husk også på at hunden din bare er en liten valp enda. Ikke press ham, og sørg for at det ikke blir veldig mye mas og styr med ham i sosiale sammenhenger, med masse mennesker som skal klappe og kose. Dette er noe som helt sikkert vi gå i bølger med valpe- og pubertetsperioder og stabilisere seg i toårsalderen.

Skrevet

Signera alt KristinR seie her:) Hunden må få positive opplevelsar med ukjente folk. At dei bøyer seg ned, strekker ut ei hånd med godbitar... er IKKJE positivt for ein hund som er skeptisk. Alt dette vil en slik hund oppfatte som truande. Eg har slitt med samme problemet sjøl, det vanskeligaste er faktisk å få folk til å IKKJE bry seg om hunden. Alle kjem med velmenande råd, men skjønner ikkje at det kan gjere det verre.

Skrevet

Signera alt KristinR seie her:) Hunden må få positive opplevelsar med ukjente folk. At dei bøyer seg ned, strekker ut ei hånd med godbitar... er IKKJE positivt for ein hund som er skeptisk. Alt dette vil en slik hund oppfatte som truande. Eg har slitt med samme problemet sjøl, det vanskeligaste er faktisk å få folk til å IKKJE bry seg om hunden. Alle kjem med velmenande råd, men skjønner ikkje at det kan gjere det verre.

Er sant som du sier. Var utrolig vanskelig å få folk til å forstå at de ikke skulle ta kontakt. De aller fleste bare måtte prøve likevel. For en redd hund kan det forverre situasjonen. Å overse og la hunden selv finne ut at ting ikke er farlig er mye bedre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...