Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensjonater - som ikke vil ta på seg ansvar om det skjer noe med dyrene i pensjon


AnkiogBonita

Recommended Posts

Men det er jo vanskelig å sammenligne med andre yrker, da det er snakk om håndtering av levende dyr. Men det som er nærliggende å sammenligne med er jo avløsere. De tar heller ikke økonomisk ansvar for hva som skjer med besetningen i deres varetekt. Det går jo på bondens egen kostnad eller forsikring.

Tja. Hunder er vel ikke stort mer enn gjenstander igjennom lovverket egentlig? Så sånn sett handterer jo folk annen manns eiendom når de passer hunder på en eller annen måte? Greit at ting kan skje, men dersom det er menneskelige uvørenhet som gjør at hunden blir skadet på en eller annen måte, så er det rart at de bare kan si "nei, det er ikke mitt ansvar". Men det er vel ikke krav om noen slags forsikring som dekker slike ting i disse yrkene? De fleste gårdsdyr er vel forsikret i dag, det er tross alt snakk om næring og bondens egen eiendel. Men hundeluftere/pensjonat lider jo ikke noe økonomisk tap av vesentlig betydning om en hund eller to skades.

Jeg bruker hverken pensjonat eller hundelufter, så det intresserer meg egentlig ikke så veldig mye. Men jeg trudde nå at de ikke kunne avskrive seg et hvert ansvar for hva som skjer når man handterer annen manns eiendom (eller hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hundepensjonater som ikke dekker for at hunden stikker av? Hvordan kan de argumentere at det ikke er dems feil? Det er dumhet som fører til at en hund stikker av, jeg ser ikke hvordan det er noen andres enn hundepensjonatets feil om hunden stikker av.

Jeg vet om en hund som stakk av fra et pensjonat en gang. Den bodde vanligvis med en annen hund, men eierene valgte å kun sette den ene på pensjonat da de skulle på ferie. Den var helt desperat etter å komme seg vekk, og klarte å klatre over flere gjerder i en vanvittig fart, før noen hadde mulighet til å stanse den. Da eieren ble kontaktet sa h*n at h*n trodde hunden hadde sluttet med det. H*n hadde altså ikke sagt ifra til pensjonatet slik at det kunne blitt tatt nødvendige forholdsregler. Hunden kom tilbake etter en kort stund, i god behold, men jeg klarer ikke helt å se hvem sin "dumhet" som førte til at hunden klarte å stikke av, og hvem sin feil det hadde vært om det hadde skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi må snakke forbi hverandre her, for selvfølgelig må pensjonatet ta ansvaret om de opptrer uaktsomt. Men hvis du som eier ikke sier i fra at tispa di har løpetid og den parrer seg med den hunden som den står sammen med, er det da pensjonatet sitt ansvar?

Altså, jeg tar høyde for at jeg er mer oppegående enn folk flest, men ja. Jeg veit at jeg ikke bare slipper to hunder som ikke kjenner hverandre sammen, og har ei tispe løpetid da, så ser man vel det på hannen? Eller er det for mye forlangt at de holder øye med dyrene til de har forsikret seg om at det går bra? :blink:

Om vi snakker om MINE tisper, så ville jeg blitt dritforbanna om de kom hjem parret, fordi jeg for det første ville bedt om at de ikke sto med andre hunder - ikke engang andre hanner - og fordi jeg for det andre pleier å ha kontroll på når tispene mine har løpetid (vel, Nora har ikke helt fått noen rutine der enda, men det hadde vært en av tingene jeg sjekka før jeg plasserte henne i andres varetekt).

Edit: 2ne: det står kun i tråden om brekt ben at hunden ble avlivet..

Æsj :blink: Men jeg lurer fortsatt på skyldfordelinga der jeg, for meg er det åpenlyst at det er veterinærklinikkens skyld, de av alle burde være påpasselig med å ikke påføre kunder/klienter mer skade, det er til de vi leverer hundene våre når de skal repareres, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...