Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensjonater - som ikke vil ta på seg ansvar om det skjer noe med dyrene i pensjon


AnkiogBonita

Recommended Posts

Men det er jo vanskelig å sammenligne med andre yrker, da det er snakk om håndtering av levende dyr. Men det som er nærliggende å sammenligne med er jo avløsere. De tar heller ikke økonomisk ansvar for hva som skjer med besetningen i deres varetekt. Det går jo på bondens egen kostnad eller forsikring.

Tja. Hunder er vel ikke stort mer enn gjenstander igjennom lovverket egentlig? Så sånn sett handterer jo folk annen manns eiendom når de passer hunder på en eller annen måte? Greit at ting kan skje, men dersom det er menneskelige uvørenhet som gjør at hunden blir skadet på en eller annen måte, så er det rart at de bare kan si "nei, det er ikke mitt ansvar". Men det er vel ikke krav om noen slags forsikring som dekker slike ting i disse yrkene? De fleste gårdsdyr er vel forsikret i dag, det er tross alt snakk om næring og bondens egen eiendel. Men hundeluftere/pensjonat lider jo ikke noe økonomisk tap av vesentlig betydning om en hund eller to skades.

Jeg bruker hverken pensjonat eller hundelufter, så det intresserer meg egentlig ikke så veldig mye. Men jeg trudde nå at de ikke kunne avskrive seg et hvert ansvar for hva som skjer når man handterer annen manns eiendom (eller hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hundepensjonater som ikke dekker for at hunden stikker av? Hvordan kan de argumentere at det ikke er dems feil? Det er dumhet som fører til at en hund stikker av, jeg ser ikke hvordan det er noen andres enn hundepensjonatets feil om hunden stikker av.

Jeg vet om en hund som stakk av fra et pensjonat en gang. Den bodde vanligvis med en annen hund, men eierene valgte å kun sette den ene på pensjonat da de skulle på ferie. Den var helt desperat etter å komme seg vekk, og klarte å klatre over flere gjerder i en vanvittig fart, før noen hadde mulighet til å stanse den. Da eieren ble kontaktet sa h*n at h*n trodde hunden hadde sluttet med det. H*n hadde altså ikke sagt ifra til pensjonatet slik at det kunne blitt tatt nødvendige forholdsregler. Hunden kom tilbake etter en kort stund, i god behold, men jeg klarer ikke helt å se hvem sin "dumhet" som førte til at hunden klarte å stikke av, og hvem sin feil det hadde vært om det hadde skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi må snakke forbi hverandre her, for selvfølgelig må pensjonatet ta ansvaret om de opptrer uaktsomt. Men hvis du som eier ikke sier i fra at tispa di har løpetid og den parrer seg med den hunden som den står sammen med, er det da pensjonatet sitt ansvar?

Altså, jeg tar høyde for at jeg er mer oppegående enn folk flest, men ja. Jeg veit at jeg ikke bare slipper to hunder som ikke kjenner hverandre sammen, og har ei tispe løpetid da, så ser man vel det på hannen? Eller er det for mye forlangt at de holder øye med dyrene til de har forsikret seg om at det går bra? :blink:

Om vi snakker om MINE tisper, så ville jeg blitt dritforbanna om de kom hjem parret, fordi jeg for det første ville bedt om at de ikke sto med andre hunder - ikke engang andre hanner - og fordi jeg for det andre pleier å ha kontroll på når tispene mine har løpetid (vel, Nora har ikke helt fått noen rutine der enda, men det hadde vært en av tingene jeg sjekka før jeg plasserte henne i andres varetekt).

Edit: 2ne: det står kun i tråden om brekt ben at hunden ble avlivet..

Æsj :blink: Men jeg lurer fortsatt på skyldfordelinga der jeg, for meg er det åpenlyst at det er veterinærklinikkens skyld, de av alle burde være påpasselig med å ikke påføre kunder/klienter mer skade, det er til de vi leverer hundene våre når de skal repareres, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...