Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensjonater - som ikke vil ta på seg ansvar om det skjer noe med dyrene i pensjon


AnkiogBonita

Recommended Posts

Men det er jo vanskelig å sammenligne med andre yrker, da det er snakk om håndtering av levende dyr. Men det som er nærliggende å sammenligne med er jo avløsere. De tar heller ikke økonomisk ansvar for hva som skjer med besetningen i deres varetekt. Det går jo på bondens egen kostnad eller forsikring.

Tja. Hunder er vel ikke stort mer enn gjenstander igjennom lovverket egentlig? Så sånn sett handterer jo folk annen manns eiendom når de passer hunder på en eller annen måte? Greit at ting kan skje, men dersom det er menneskelige uvørenhet som gjør at hunden blir skadet på en eller annen måte, så er det rart at de bare kan si "nei, det er ikke mitt ansvar". Men det er vel ikke krav om noen slags forsikring som dekker slike ting i disse yrkene? De fleste gårdsdyr er vel forsikret i dag, det er tross alt snakk om næring og bondens egen eiendel. Men hundeluftere/pensjonat lider jo ikke noe økonomisk tap av vesentlig betydning om en hund eller to skades.

Jeg bruker hverken pensjonat eller hundelufter, så det intresserer meg egentlig ikke så veldig mye. Men jeg trudde nå at de ikke kunne avskrive seg et hvert ansvar for hva som skjer når man handterer annen manns eiendom (eller hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hundepensjonater som ikke dekker for at hunden stikker av? Hvordan kan de argumentere at det ikke er dems feil? Det er dumhet som fører til at en hund stikker av, jeg ser ikke hvordan det er noen andres enn hundepensjonatets feil om hunden stikker av.

Jeg vet om en hund som stakk av fra et pensjonat en gang. Den bodde vanligvis med en annen hund, men eierene valgte å kun sette den ene på pensjonat da de skulle på ferie. Den var helt desperat etter å komme seg vekk, og klarte å klatre over flere gjerder i en vanvittig fart, før noen hadde mulighet til å stanse den. Da eieren ble kontaktet sa h*n at h*n trodde hunden hadde sluttet med det. H*n hadde altså ikke sagt ifra til pensjonatet slik at det kunne blitt tatt nødvendige forholdsregler. Hunden kom tilbake etter en kort stund, i god behold, men jeg klarer ikke helt å se hvem sin "dumhet" som førte til at hunden klarte å stikke av, og hvem sin feil det hadde vært om det hadde skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi må snakke forbi hverandre her, for selvfølgelig må pensjonatet ta ansvaret om de opptrer uaktsomt. Men hvis du som eier ikke sier i fra at tispa di har løpetid og den parrer seg med den hunden som den står sammen med, er det da pensjonatet sitt ansvar?

Altså, jeg tar høyde for at jeg er mer oppegående enn folk flest, men ja. Jeg veit at jeg ikke bare slipper to hunder som ikke kjenner hverandre sammen, og har ei tispe løpetid da, så ser man vel det på hannen? Eller er det for mye forlangt at de holder øye med dyrene til de har forsikret seg om at det går bra? :blink:

Om vi snakker om MINE tisper, så ville jeg blitt dritforbanna om de kom hjem parret, fordi jeg for det første ville bedt om at de ikke sto med andre hunder - ikke engang andre hanner - og fordi jeg for det andre pleier å ha kontroll på når tispene mine har løpetid (vel, Nora har ikke helt fått noen rutine der enda, men det hadde vært en av tingene jeg sjekka før jeg plasserte henne i andres varetekt).

Edit: 2ne: det står kun i tråden om brekt ben at hunden ble avlivet..

Æsj :blink: Men jeg lurer fortsatt på skyldfordelinga der jeg, for meg er det åpenlyst at det er veterinærklinikkens skyld, de av alle burde være påpasselig med å ikke påføre kunder/klienter mer skade, det er til de vi leverer hundene våre når de skal repareres, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...