Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye tåler en gammel hund?


Bisk

Recommended Posts

Hei!

Familiens hund er 12 år gammel. Foreløbig er han ikke helt i slaget (kennelhoste), så går ikke lange turer med ham for tiden. Har lest at de skal ha det helt rolig til de blir friske.

Jeg lurer på hvor mye en hund i den alderen tåler?

Har lest at gamle hunder burde få slappe av osv, men hvor lang tur er for lang tur for ham tror dere? Går det greit med 7 km?

Han pleier ikke å få så lange turer til vanlig (han bor ikke hos oss, men i nabohuset).

Men til våren vil jeg gå en tur til et tjern, og det er ca 7 km til sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når hunden er gammel så ser jeg gjerne turene ann, For det ene så hoder jeg gjevn mosjon og for det andre så lærer jeg meg å lese hunden sit kropsspråk san at jeg kan se om den endrer seg fra dag til dag. Så det beste jeg vil si er lytt til hva hunden vil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hundens rase, helsetilstand, kondisjon osv. Da gordonsettertispen vår var på den alderen, så gikk hun like lange turer som da hun var fem år f.eks. Lange fjellturer med bratt stigning og lange skiturer. Men hun var en sprek og seig gammel hund. Det kommer helt an på hunden. Men selv om gamle hunder klarer slike lange turer uten problemer, så bruker de gjerne litt lenger på å komme seg igjen etterpå. Så da er det kanskje greit å legge inn en ekstra hviledag. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker med gamle hunder som med unge hunder - heller en kilometer tur hver dag i uka, enn syv kilometer tur en dag i uka.

Hva slags aktivitet er hunden vant til å få der den bor?

Ellers ser en an dagsformen og tilpasser deretter. Vi mistet vår gubbelille i høst, litt over 12 år gammel. Han hadde dager hvor han syntes det var mer enn nok å gå tur-retur postkassa (den står vel 150 meter fra inngangsdøra), og ellers turer ut i hagen hvor han gikk og snuste rundt, rullet seg, tisset litt, ruslet rundt og tok alt i sitt tempo. Men han var også med på fjellturer og skogsturer når formen tilsa det. Vi tok en dag om gangen, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vant til turer på rundt 20 min, ikke lange turer.

Han liker å leke med ball osv.

Så hvis han virker sprek, så er det ok å ta ham med på tur i skogen?

Skulle gjerne hatt en yngre og sprekere hund, men vi leier av bestefar, og han sier at han er redd for lyden av bjeffing, så det blir ikke noen ny hund her vi bor nå dessverre :blink:

Jeg er veldig keen på å gå på tur i skogen, men vil helst ha med meg en liten voffs. Klarer ikke å dra meg ut i skogen aleine :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vant til turer på rundt 20 min, ikke lange turer.

Han liker å leke med ball osv.

Så hvis han virker sprek, så er det ok å ta ham med på tur i skogen?

Skulle gjerne hatt en yngre og sprekere hund, men vi leier av bestefar, og han sier at han er redd for lyden av bjeffing, så det blir ikke noen ny hund her vi bor nå dessverre :blink:

Jeg er veldig keen på å gå på tur i skogen, men vil helst ha med meg en liten voffs. Klarer ikke å dra meg ut i skogen aleine :lol:

Hvis han er vant til en tur på 20 min så hadde jeg ikke gått langtur med han. 20 min er er type "rundt blokka", og da er vel ikke han i god fysisk form?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, han er faktisk veldig sprek, og har akkurat passe vekt.

Sterk er han og :blink:

Hvis han er veldig sprek, kan han selvfølgelig få turer som står i stil til formen hans. Men han må da bygges opp gradvis fra disse 20 minuttersrundene til en syv kilometerstur på over to timer. Om du skal jogge maraton på 52 kilometer, må du trene på mer enn bare sporadiske femkilometersturer før du går til startstreken :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er sant :lol:

Men han har gått strekningen da han var yngre da, seinest for et par år siden.

Dessuten blir det pauser innimellom og hvis han er sliten :blink:

Mulig jeg misforstår, men om hunden gikk den turen for to år siden, og etter det bare har fått sporadiske 20 minuttersturer - så er ikke det en 12 år gammel hund som er i form til å gå den turen til tjernet nå, med mindre den holder seg i aktivitet og bevegelse på andre måter og derfor er i bedre kondisjon enn en skulle tro og anslå på bakgrunn av turmengden.

Om du vil gå tur i skog og mark kan du jo begynne med det nå, du må jo ikke vente til sommeren for å få en fin tur til et tjern langt borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den gjør andre ting enn å gå på tur. Og den har gått lengre enn 20 minutter liksom.

Han kan være i aktivitet i timesvis uten å bli sliten.

Venter ikke til sommeren nei, men til våren. Går ikke an å gå i skogen nå, er ikke brøyta, og er mye snø.

Jo, går an å ha ham i en sekk hvis han blir sliten ja :hmm:

Men kan like gjerne bære ham da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...