Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellom hund til agility


Cathrine&Jazzi

Recommended Posts

Mudi?

Veit du litt om den? Av det jeg har lest så virker rasen ganske ustabil fordi den ikke har hatt noe spesiell rasestandard. Den virker også som en god håndfull å ha med å gjøre.

Hva med kromfohrländer?

Kan du fortelle litt mer om den? Synes det var vanskelig å finne noe særlig på nett om hva slags temperament og mentalitet den har.

Synes ikke det egentlig jeg. Blir jo omtrent aldri floker i den pelsen jo! :lol: Dessuten er det ikke alle som har så mye pels :lol:

1097.JPG

Ikke såå mye pels :icon_redface:

De er jo veldig pene da!

Tror jeg må ta meg en rundtur på noe hundestevner eller noe, sånn at jeg kan få hilst litt mer på de rasene som har kommet frem her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit du litt om den? Av det jeg har lest så virker rasen ganske ustabil fordi den ikke har hatt noe spesiell rasestandard. Den virker også som en god håndfull å ha med å gjøre.

Send en pm til Stine&Ace her inne, hun har en særdeles trivelig mudifrøken som hun trener agility med :icon_redface:

Edit: Har du sett på DSG forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudi er absolutt en hund å anbefale. MEN de bjeffer. Det kan dempes og kontrolleres, ingen problem. Er heller ingen førstegangs hund, så det er "vanskelig" å få tak i en mudi uten at oppdretter nesten godkjenner deg som valpekjøper. Missforstå meg rett. Det er til hundens og ditt eget beste :blink: Men gi meg en lyd om du vil vite mer. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudi er absolutt en hund å anbefale. MEN de bjeffer. Det kan dempes og kontrolleres, ingen problem. Er heller ingen førstegangs hund, så det er "vanskelig" å få tak i en mudi uten at oppdretter nesten godkjenner deg som valpekjøper. Missforstå meg rett. Det er til hundens og ditt eget beste :blink: Men gi meg en lyd om du vil vite mer. :lol:

Ja jeg har skjønt at de kan være litt krevende. Men jeg tror jeg må prøve å få møtt de forskjellige rasene før jeg finner ut hva som passer best for meg. Dp er jo heller ingen enkel rase, men den passer meg utmerket. Personlighet er viktig for meg i en hund. Men det er jo ikke alltid er så rasebestemt heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å komme hit hvis du vil hilse på Lundii! (selv om etnahunden ikke er noen liten/mellom-hund da, tydeligvis.) Jeg har ferie en uke nå, så jeg er helt fri hele døgnet og skal INGENting. :(

Edit: Ellers så er rasespesialen for rasene innen Podencoklubben søndag 21. august, samme helg som NKK Bjerke, men motsatt dag av gruppe 5. I fjor var vi 3 etnahunder påmeldt, men 5 etnahunder tilstede. :o Og vi var 10 påmeldte på NKK Lillestrøm/Dogs4All i fjor! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å komme hit hvis du vil hilse på Lundii! (selv om etnahunden ikke er noen liten/mellom-hund da, tydeligvis.) Jeg har ferie en uke nå, så jeg er helt fri hele døgnet og skal INGENting. :P

Edit: Ellers så er rasespesialen for rasene innen Podencoklubben søndag 21. august, samme helg som NKK Bjerke, men motsatt dag av gruppe 5. I fjor var vi 3 etnahunder påmeldt, men 5 etnahunder tilstede. :icon_clapping: Og vi var 10 påmeldte på NKK Lillestrøm/Dogs4All i fjor! :hmm:

Vel, nå for tida er det mye lesing til eksamen og ingen bil. Takk for tilbudet :( Men kanskje jeg sender deg en pm mot sommern, evt. drar på rasespesialen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den så reservert som folk skal ha det til? Er vel det jeg er litt skeptisk til med rasen.

Liker egentlig kontaktsøkende hunder.

Hvordan er energi nivået?

Den er reservert, men blir den først kjent med folk, er det stor lykke hver gang den ser dem. Det er på en måte den reservasjonen som er en av baksiden ved rasen. Det er ikke noe problem vanligvis, så lenge man har det i bakhodet at den ikke nødvendigvis elsker alt og alle fra første stund, men enkelte individer går over grensen til å bli nervøse, og det er ikke fullt så hyggelig. Det er rett og slett en rase som liker sin flokk, og som gir sin flokk (sin eier) ubegrenset kjærlighet, men som kanskje ikke ser grunnen til å kaste seg over alle andre.

Kooikeren har et potensielt høyt energinivå, men det er egentlig ikke det fysiske som er utfordringen, men det mentale. Det er en "smart" hund, som lærer fort, og som lett syns ting er kjedelig hvis man ikke varierer, så det setter av og til eiers fantasi på prøve;) Agility har vist seg å være "perfekt" fordi den får brukt fysikken og det mentale på en gang, samtidig som rasen fysisk viser seg å passe veldig bra.

Men det skal sies at jeg kjenner omtrent like mange kooikere som konkurrerer i ulike hundesporter, som jeg kjenner kooikere som er helt vanlige familiehunder, og de funker bra til begge deler. Men du må være en hundeeier som vil bruke tid på hunden din, og som er forberedt på at alt ikke bare er rett fram alltid;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den så reservert som folk skal ha det til? Er vel det jeg er litt skeptisk til med rasen.Liker egentlig kontaktsøkende hunder. Hvordan er energi nivået?

Den er reservert, men blir den først kjent med folk, er det stor lykke hver gang den ser dem. Det er på en måte den reservasjonen som er en av baksiden ved rasen. Det er ikke noe problem vanligvis, så lenge man har det i bakhodet at den ikke nødvendigvis elsker alt og alle fra første stund, men enkelte individer går over grensen til å bli nervøse, og det er ikke fullt så hyggelig. Det er rett og slett en rase som liker sin flokk, og som gir sin flokk (sin eier) ubegrenset kjærlighet, men som kanskje ikke ser grunnen til å kaste seg over alle andre.Kooikeren har et potensielt høyt energinivå, men det er egentlig ikke det fysiske som er utfordringen, men det mentale. Det er en "smart" hund, som lærer fort, og som lett syns ting er kjedelig hvis man ikke varierer, så det setter av og til eiers fantasi på prøve;) Agility har vist seg å være "perfekt" fordi den får brukt fysikken og det mentale på en gang, samtidig som rasen fysisk viser seg å passe veldig bra. Men det skal sies at jeg kjenner omtrent like mange kooikere som konkurrerer i ulike hundesporter, som jeg kjenner kooikere som er helt vanlige familiehunder, og de funker bra til begge deler. Men du må være en hundeeier som vil bruke tid på hunden din, og som er forberedt på at alt ikke bare er rett fram alltid;)

Men her føler jeg det er litt forskjeller også(bare for å kommentere dette med at den er reservert). Får du Kooikervalp bør du sosialisere hunden veldig godt med tanke på at den gjerne er litt reservert av natur. Men jeg må si at min Kooiker ikke er helt etter boka på alt. Jeg har jobbet mye med sosialisering, og heldigvis har jeg en hund som går bra i lag med andre hunder. Selvsagt har han typsiske Kooikertrekk, men jeg opplever ikke min hund som så reservert som jeg ble fortalt at "alle" er. Mulig det er fordi jeg jobbet mye med det, eller fordi han er en mindre reservert type.

Ellers mener jeg at om man går inn for å sosialisere Kooikern godt, så har man et bedre utgangspunkt for å få en mer omgjengelig hund av rasen enn om man skal "beskytte" den fordi den er litt reservert av natur (har hørt om de som gjør det). Da tror jeg man får en mye "særere" Kooiker, som jeg mener ikke nødvendigvis er det beste for hverken hund eller mennesker. Og så mener jeg at man ikke skal la Kooikern få lov til å "breske seg" som jeg kaller det. Noen mener at hundene skal få "ordne opp selv", men da får du en Kooiker som gjør det her oftere og oftere. Ihvertfall er min Kooiker sånn. Marvin har ikke fått lov til det, og han gjør det også sjelden/aldri. Men det skal sies at jeg har lært meg til å se når det kanskje kan forekomme, og da er jeg inne før det får skjedd. (Eks. i type hilsestadie kan jeg komme med en positiv bemerkning, og etter det er det kun lek som gjelder).

Jeg har møtt en Kooiker som klikka helt bare ved synet av andre hunder, i buret og ute. Hun jeg tenker spesielt på likte heler ikke mennesker, og var ingen referansehund for noen. Eiern sa klart i fra at hun er sur. Og det er kanskje disse hundene som folk husker og tror at det er vanlig.

Kooikern er jo også en hund man må være veldig konsekvent med, for den tester gjerne ut om du virkelig mener det. Jo mer man følger opp, jo mer føler ihvertfall jeg at det blir mindre og mindre av denne testingen.

Så selv om det er en myk rase, så må man også følge opp hele veien. Det er ivhertfall min erfaring.

Oppsummert, ja det er en rase som gjerne er reservert, men jo flinkere du er til å sosialisere, jo større utgangspunkt har du for at den nødvendigvis ikke blir så reservert.

Men du har en større sjanse for å få en hund som er det allikevel, enn om du velger en annen rase.

Jeg pleier ikke å anbefale min rase med mindre jeg tror at personen egner seg. Dvs synes det er en positiv utfordring å jobbe med alle sidene som følger med. Jeg synes det er artig og har lært masse, og jeg elsker hunden min. Men om du ikke er rett person vil du nok synes det er slitsomt og masete. Tror jeg. For som *Marianne sier, så er dette med reserverthet den andre siden av medaljen.

Med forbehold om rotete skrevet og at dette er basert på mine erfaringer og hvordan jeg oppfatter det.

*Marianne* har vært lenger borti rasen enn meg, bare så det er sagt :aww:

Energinivået - Det er en aktiv krabat som elsker å løpe og trene både fysisk og psykisk. Men min erfaring (igjen) er at den nok ikke nødvendigvis er like lett å motivere som en Border Collie eller lignende. Større utfordring, men det kan være spennende og lærrerikt! :)

Den blir gjerne med deg på alt fra en heldagstur til en times tur. Liker at det skjer noe, og vil mer enn gjerne være med der det skjer.

Ang AG, så er det mange som bruker Kooikern sinn innen den sporten, og de stortrives!

Edit: la til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Takk for utfyllende info begge to :) Nå ble jeg litt klokere på kooikeren..

Må si at den fortsatt står på lista.

Men jeg kommer jo ikke til å ta noe valg før jeg har møtt noen individer av de forskjellige rasene jeg vurderer.

Synes det er viktig å se de og hilse på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Takk for utfyllende info begge to :) Nå ble jeg litt klokere på kooikeren..

Må si at den fortsatt står på lista.

Men jeg kommer jo ikke til å ta noe valg før jeg har møtt noen individer av de forskjellige rasene jeg vurderer.

Synes det er viktig å se de og hilse på de.

Ja det forstår jeg, det gjorde jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie må jo være perfekt! Jeg børster min ca tre ganger i halvåret, hehe, og hun er ikke plaget med floker. Hun bjeffer noe, f.eks når noen kommer på døra (helt okey for min del), og hvis hun har det knallgøy i lek med andre hunder. Hun er superlettlært og ELSKER agility!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...