Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekke sædkvalitet


jaktlykke

Recommended Posts

Guest Jonna

Det kommer ann på:

Når jeg skulle parre med en 14 år gammel hannhund så fikk jeg de til å sjekke kvaliteten først. Sjangsen for at det kunne være helt dødt der er jo virkelig tilstede.

Andre jeg har parret med har ikke kvaliteten blitt sjekket på.

De fleste veterinær som greier tømme hunden klarer sjekke om det er liv der :wub:

( i teorien greier man det helt fint selv å se om det er liv der om man bare har noe å forstørre det med :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer sikkert - om en hannhund flere ganger på rad har hatt tomme tisper vet jeg mange tar en sædtest for å se om det er han eller timingen eller tilfeldigheter.

Jeg vet også om noen som rutinemessig tar sædtest av sin avlshannhund.

Jeg ba om sædtest forrige gang jeg parret tispe. Jeg visste at hannen hadde vært kjemisk kastrert som ung på grunn av problem med prostata, og ville forsikre meg om at han var fertil - for han hadde ikke parret andre tisper. Jeg skulle også reise veldig langt, og ville være sikker på at det ikke ble bomtur på grunn av sterilitet. I og med at tispa gikk tom, er jeg veldig glad for at jeg vet han hadde utmerket sædkvalitet og at det ikke var bortkastet reise på det grunnlaget.

Jeg vet ikke hva det kostet, eier betalte dette selv og spurte aldri om å dele utgiftene eller at jeg skulle ta regningen.

Neste hannhund jeg skal bruke har gitt avkom, og dermed har jeg ikke bedt om sædtest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg litt på denne jeg. Hvis det skal fryses ned sæd så tester de vell kvaliteten først? Lurer bare av nysgjerrighet. Hvis jeg skal fyse ned fra en av mine hanner så hadde det jo vært greit å visst om det lot jeg gjøre siden jeg bor i Rogaland og det er langt til Oslo. Er det da vanlig å sjekke noen hos dyrlegen hjemme før de reiser til oslo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Amigo har aldri parret før. Han er snart 6 år og frisk som en fisk ellers.

Det er en mulig tispe på gang og da lurte jeg altså på om jeg måtte sjekke ham først.

... og eeeh - sjekke selv? Må jeg *host* gi ham en hjelpende hånd :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg litt på denne jeg. Hvis det skal fryses ned sæd så tester de vell kvaliteten først? Lurer bare av nysgjerrighet. Hvis jeg skal fyse ned fra en av mine hanner så hadde det jo vært greit å visst om det lot jeg gjøre siden jeg bor i Rogaland og det er langt til Oslo. Er det da vanlig å sjekke noen hos dyrlegen hjemme før de reiser til oslo?

Det er ikke så lenge siden det var en tråd her inne om det å fryse ned sæd - men ja, de sjekker kvaliteten før de tappes, og en sjekker også om sæden tåler nedfrysing og opptining (sæd med god kvalitet kan likevel bli ødelagt av frysing) før en legger alt på is.

Enhver veterinær kan sjekke sædkvaliteten, men fryseprosessen gjøres kun i Oslo og Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Takk for svar. Amigo har aldri parret før. Han er snart 6 år og frisk som en fisk ellers.

Det er en mulig tispe på gang og da lurte jeg altså på om jeg måtte sjekke ham først.

... og eeeh - sjekke selv? Må jeg *host* gi ham en hjelpende hånd :wub:

Ja altså skal han sjekkes så må noen tømme han *ler*

Men med ett mikroskop tilgjengelig så kan du, i teorien, se om det er noen svømmere der selv. Det krever ikke så mye kunnskaper å se om det svømmer noe rundt der eller ikke.

Men om du skal ha det telt og hvor mange det er pr "ett eller annet" så må man muligens vite litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lenge siden det var en tråd her inne om det å fryse ned sæd - men ja, de sjekker kvaliteten før de tappes, og en sjekker også om sæden tåler nedfrysing og opptining (sæd med god kvalitet kan likevel bli ødelagt av frysing) før en legger alt på is.

Enhver veterinær kan sjekke sædkvaliteten, men fryseprosessen gjøres kun i Oslo og Trondheim.

ja jeg har lest den, men fant ikke noe om hva som kan gjøres før selve tappingen. Lurte egntlig på hvor mye som kunne kunne sjekkes før selve tappingen. Så da går det ann å være sikker på at kvaliteten er god før hunden skal tappes. Men selve frysing og opptiningen og sæden tåler det må sjekkes i Oslo sånn jeg forstår deg. :wub: Er liksom ikke noe poeng i å reise mange timer uten å være sikker på om det er liv liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

*Grøss* Orker ikke tanken på å Wankin.gif bikkja :wub:

Vil jo helst slippe; har ikke hørt før at det er vanlig å gjøre det før parring.

*ler*

Innen for min rase er det ikke vanlig med mindre det er inseminering/lagring eller gamle gutter.

(evt mange tomme tisper på samme hannhund.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Grøss* Orker ikke tanken på å Wankin.gif bikkja :wub:

Vil jo helst slippe; har ikke hørt før at det er vanlig å gjøre det før parring.

Men du må jo ikke - om ikke oppdretter tar det opp, er det neppe en issue.

Det er ikke vanlig rutine å gjøre, men det er ikke uvanlig heller.

Hadde jeg skullet bruke en ung hannhund for første gang, hadde jeg ikke tenkt på å kreve sædtest. Men jeg gjorde det sist på grunn av kjemisk kastrering-historien. Jeg tok også sædtest av gamle Even da jeg ønsket å bruke ham, men han var steril, trolig på grunn av alderdom.

ja jeg har lest den, men fant ikke noe om hva som kan gjøres før selve tappingen. Lurte egntlig på hvor mye som kunne kunne sjekkes før selve tappingen. Så da går det ann å være sikker på at kvaliteten er god før hunden skal tappes. Men selve frysing og opptiningen og sæden tåler det må sjekkes i Oslo sånn jeg forstår deg. :wub: Er liksom ikke noe poeng i å reise mange timer uten å være sikker på om det er liv liksom.

Ja, enhver veterinær skal kunne sjekke sædkvaliteten, så vet du om det er noen vits i å dra til Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg har lest den, men fant ikke noe om hva som kan gjøres før selve tappingen. Lurte egntlig på hvor mye som kunne kunne sjekkes før selve tappingen. Så da går det ann å være sikker på at kvaliteten er god før hunden skal tappes. Men selve frysing og opptiningen og sæden tåler det må sjekkes i Oslo sånn jeg forstår deg. :wub: Er liksom ikke noe poeng i å reise mange timer uten å være sikker på om det er liv liksom.

Vi fikk tappet Hampus på klinikken her hjemme for å sjekke kvaliteten på sæden før vi bestilte time for tapping ved veterinærhøyskolen.

Syntes det ble både dyrt og tidkrevende å reise dit uten å vite at sæden hadde en viss kvalitet på forhånd.

Dette kan man sikkert gjøre hos en hvilken som helst veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ville dere anbefale meg å gjøre det? Som sagt aldri parret før og 6 år gammel frisk hann.

Tispa bor laaaaaangt vekke.

Vi testet sædkvaliteten på Linux før han skulle pares nå for første gang (han er 2 1/2 år). Grunnen til det var at det visstnok skulle være en han bakover i slekta et sted med dårlig sædkvalitet, så vi fikk et tips om at det kunne være lurt. Vi har senere fått avkreftet det, men nå har vi ivertfall gjort det:) Samtidig syns jeg det var greit å slippe å dra en oppdretter mange, mange timer avgårde, for så å finne ut at han ikke duger. Og kanskje til og med prøve flere ganger. Vi gikk til dyrlegen her, det kostet ca 600 kr, og jeg gruet meg noe veldig (føltes som jeg utsatte han for et overgrep). Men det gikk kjapt og greit, det så ikke ut som Linux brydde seg noe særlig verken den ene eller andre vegen, og resultatet var meget godt:) (og det ser ut som det funker i praksis også; siden tispa virker å være drektig;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Grøss* Orker ikke tanken på å Wankin.gif bikkja :ahappy:

Vil jo helst slippe; har ikke hørt før at det er vanlig å gjøre det før parring.

Beklager, men :blink::lol: utrolig morsom smiley :D

Da skal vi "give him a handjob" hos vetten på onsdag :icon_confused:

De lo fælt når jeg sa at jeg F*** ikke kom til å gjøre jobben; det fikk de ta seg av :lol:

:lol: Lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...