Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekke sædkvalitet


jaktlykke

Recommended Posts

Guest Jonna

Det kommer ann på:

Når jeg skulle parre med en 14 år gammel hannhund så fikk jeg de til å sjekke kvaliteten først. Sjangsen for at det kunne være helt dødt der er jo virkelig tilstede.

Andre jeg har parret med har ikke kvaliteten blitt sjekket på.

De fleste veterinær som greier tømme hunden klarer sjekke om det er liv der :wub:

( i teorien greier man det helt fint selv å se om det er liv der om man bare har noe å forstørre det med :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer sikkert - om en hannhund flere ganger på rad har hatt tomme tisper vet jeg mange tar en sædtest for å se om det er han eller timingen eller tilfeldigheter.

Jeg vet også om noen som rutinemessig tar sædtest av sin avlshannhund.

Jeg ba om sædtest forrige gang jeg parret tispe. Jeg visste at hannen hadde vært kjemisk kastrert som ung på grunn av problem med prostata, og ville forsikre meg om at han var fertil - for han hadde ikke parret andre tisper. Jeg skulle også reise veldig langt, og ville være sikker på at det ikke ble bomtur på grunn av sterilitet. I og med at tispa gikk tom, er jeg veldig glad for at jeg vet han hadde utmerket sædkvalitet og at det ikke var bortkastet reise på det grunnlaget.

Jeg vet ikke hva det kostet, eier betalte dette selv og spurte aldri om å dele utgiftene eller at jeg skulle ta regningen.

Neste hannhund jeg skal bruke har gitt avkom, og dermed har jeg ikke bedt om sædtest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg litt på denne jeg. Hvis det skal fryses ned sæd så tester de vell kvaliteten først? Lurer bare av nysgjerrighet. Hvis jeg skal fyse ned fra en av mine hanner så hadde det jo vært greit å visst om det lot jeg gjøre siden jeg bor i Rogaland og det er langt til Oslo. Er det da vanlig å sjekke noen hos dyrlegen hjemme før de reiser til oslo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Amigo har aldri parret før. Han er snart 6 år og frisk som en fisk ellers.

Det er en mulig tispe på gang og da lurte jeg altså på om jeg måtte sjekke ham først.

... og eeeh - sjekke selv? Må jeg *host* gi ham en hjelpende hånd :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg litt på denne jeg. Hvis det skal fryses ned sæd så tester de vell kvaliteten først? Lurer bare av nysgjerrighet. Hvis jeg skal fyse ned fra en av mine hanner så hadde det jo vært greit å visst om det lot jeg gjøre siden jeg bor i Rogaland og det er langt til Oslo. Er det da vanlig å sjekke noen hos dyrlegen hjemme før de reiser til oslo?

Det er ikke så lenge siden det var en tråd her inne om det å fryse ned sæd - men ja, de sjekker kvaliteten før de tappes, og en sjekker også om sæden tåler nedfrysing og opptining (sæd med god kvalitet kan likevel bli ødelagt av frysing) før en legger alt på is.

Enhver veterinær kan sjekke sædkvaliteten, men fryseprosessen gjøres kun i Oslo og Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Takk for svar. Amigo har aldri parret før. Han er snart 6 år og frisk som en fisk ellers.

Det er en mulig tispe på gang og da lurte jeg altså på om jeg måtte sjekke ham først.

... og eeeh - sjekke selv? Må jeg *host* gi ham en hjelpende hånd :wub:

Ja altså skal han sjekkes så må noen tømme han *ler*

Men med ett mikroskop tilgjengelig så kan du, i teorien, se om det er noen svømmere der selv. Det krever ikke så mye kunnskaper å se om det svømmer noe rundt der eller ikke.

Men om du skal ha det telt og hvor mange det er pr "ett eller annet" så må man muligens vite litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lenge siden det var en tråd her inne om det å fryse ned sæd - men ja, de sjekker kvaliteten før de tappes, og en sjekker også om sæden tåler nedfrysing og opptining (sæd med god kvalitet kan likevel bli ødelagt av frysing) før en legger alt på is.

Enhver veterinær kan sjekke sædkvaliteten, men fryseprosessen gjøres kun i Oslo og Trondheim.

ja jeg har lest den, men fant ikke noe om hva som kan gjøres før selve tappingen. Lurte egntlig på hvor mye som kunne kunne sjekkes før selve tappingen. Så da går det ann å være sikker på at kvaliteten er god før hunden skal tappes. Men selve frysing og opptiningen og sæden tåler det må sjekkes i Oslo sånn jeg forstår deg. :wub: Er liksom ikke noe poeng i å reise mange timer uten å være sikker på om det er liv liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

*Grøss* Orker ikke tanken på å Wankin.gif bikkja :wub:

Vil jo helst slippe; har ikke hørt før at det er vanlig å gjøre det før parring.

*ler*

Innen for min rase er det ikke vanlig med mindre det er inseminering/lagring eller gamle gutter.

(evt mange tomme tisper på samme hannhund.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Grøss* Orker ikke tanken på å Wankin.gif bikkja :wub:

Vil jo helst slippe; har ikke hørt før at det er vanlig å gjøre det før parring.

Men du må jo ikke - om ikke oppdretter tar det opp, er det neppe en issue.

Det er ikke vanlig rutine å gjøre, men det er ikke uvanlig heller.

Hadde jeg skullet bruke en ung hannhund for første gang, hadde jeg ikke tenkt på å kreve sædtest. Men jeg gjorde det sist på grunn av kjemisk kastrering-historien. Jeg tok også sædtest av gamle Even da jeg ønsket å bruke ham, men han var steril, trolig på grunn av alderdom.

ja jeg har lest den, men fant ikke noe om hva som kan gjøres før selve tappingen. Lurte egntlig på hvor mye som kunne kunne sjekkes før selve tappingen. Så da går det ann å være sikker på at kvaliteten er god før hunden skal tappes. Men selve frysing og opptiningen og sæden tåler det må sjekkes i Oslo sånn jeg forstår deg. :wub: Er liksom ikke noe poeng i å reise mange timer uten å være sikker på om det er liv liksom.

Ja, enhver veterinær skal kunne sjekke sædkvaliteten, så vet du om det er noen vits i å dra til Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg har lest den, men fant ikke noe om hva som kan gjøres før selve tappingen. Lurte egntlig på hvor mye som kunne kunne sjekkes før selve tappingen. Så da går det ann å være sikker på at kvaliteten er god før hunden skal tappes. Men selve frysing og opptiningen og sæden tåler det må sjekkes i Oslo sånn jeg forstår deg. :wub: Er liksom ikke noe poeng i å reise mange timer uten å være sikker på om det er liv liksom.

Vi fikk tappet Hampus på klinikken her hjemme for å sjekke kvaliteten på sæden før vi bestilte time for tapping ved veterinærhøyskolen.

Syntes det ble både dyrt og tidkrevende å reise dit uten å vite at sæden hadde en viss kvalitet på forhånd.

Dette kan man sikkert gjøre hos en hvilken som helst veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ville dere anbefale meg å gjøre det? Som sagt aldri parret før og 6 år gammel frisk hann.

Tispa bor laaaaaangt vekke.

Vi testet sædkvaliteten på Linux før han skulle pares nå for første gang (han er 2 1/2 år). Grunnen til det var at det visstnok skulle være en han bakover i slekta et sted med dårlig sædkvalitet, så vi fikk et tips om at det kunne være lurt. Vi har senere fått avkreftet det, men nå har vi ivertfall gjort det:) Samtidig syns jeg det var greit å slippe å dra en oppdretter mange, mange timer avgårde, for så å finne ut at han ikke duger. Og kanskje til og med prøve flere ganger. Vi gikk til dyrlegen her, det kostet ca 600 kr, og jeg gruet meg noe veldig (føltes som jeg utsatte han for et overgrep). Men det gikk kjapt og greit, det så ikke ut som Linux brydde seg noe særlig verken den ene eller andre vegen, og resultatet var meget godt:) (og det ser ut som det funker i praksis også; siden tispa virker å være drektig;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Grøss* Orker ikke tanken på å Wankin.gif bikkja :ahappy:

Vil jo helst slippe; har ikke hørt før at det er vanlig å gjøre det før parring.

Beklager, men :blink::lol: utrolig morsom smiley :D

Da skal vi "give him a handjob" hos vetten på onsdag :icon_confused:

De lo fælt når jeg sa at jeg F*** ikke kom til å gjøre jobben; det fikk de ta seg av :lol:

:lol: Lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...