Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanhund eller tispe


LilleMy

Recommended Posts

Takk for svar,her er litt mere info om oss:)

Vi er en familie på 4,barn på 6 og 4(+1 år eller 2 innen vi får hund)

Vi har veldig lyst på en Havanis

Har ikke hund fra før(kun en katt på 3år)

Har lyst til å prøve oss i agility etterhvert

Bor i et ganske stort hus,med fin tomt å bevege seg på.

Ikke så mange hunder i nærheten eller i familien ellers(kan selvfølgelig forandre seg med tiden):P

Håper det er nok info..

Jeg har altid tenkt at hannhund passer oss best,men er usikker

Jeg tror ikke det er så fryktelig avgjørende om dere tar tispe eller hannhund når rasevalget er havanaise. Jeg har inntrykk av at det er en real rase uten spesielle problemer og burde være en fin hund for dere. Den krever jo mye pelsstell om den skal se ut som sin rase, men det er en sporty hund i lite format.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er en slik liten rase dere vurderer, ville jeg nok vurdert tispe sterkere enn hannhund. MIN erfaring med bichon frisé og bichon havanaise er at hannhundene har lett for å skvette inne, kan være relativt kjønnsaggressive(selvsagt er ikke alle det, men alle de jeg har møtt er riiimelig hissige), er ganske gneldrete, og ikke spesielt oppmerksom på eier.

Nå er det også mulig at jeg har møtt de "vanskeligste", siden jeg jobber på hundepensjonat, men så møter jeg også veldig mange forskjellige.

Tispene kan også være noe gneldrete, men det virker mer som vokt, på meg. De er ikke så hissige mot tisper som hannhundene er mot hanner, og de er mer oppmerksomme på eier/mennesker.

Nå har jeg MEST erfaring med bichon frisé, og det er jo absolutt ikke samme rase som havanaisen, så jeg skal ikke si at de er slik jeg beskriver, men de få jeg har møtt, har vært slik.

Det jeg ville gjort hvis jeg var dere, var å prøve å komme i kontakt med seriøse oppdrettere av rasen, og gjerne også folk som bare har slike hunder selv. Om mulig, så få låne/passe en hund i en ukes tid eller noe, gjerne begge kjønn på forskjellig tid, så du kan få litt feelingen av hvordan de er å ha i hus. :P Det er den beste måten å bli kjent med en rase på, synes jeg. Forsåvidt helst flere forskjellige individer også da, men det er jo ikke alltid like lett. :P

Lykke til med valget iallefall! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.. Jeg har vært borti en Frise-hannhund tidliger. Den var usikker,sinna,skvetten og rett og slett litt sær. Men det var eierens skyld og ikke hunden/kjønnet..

Ellers er jeg nok mest vant til tisper fra tidligere,men jeg har aldri hatt hun selv,kun på "lån" fra venner og familie.

Tror nok at vi skal prøve å få lånt en av hvert kjønn og se.. Men,om det gjelder hund,katt eller menneske.. Det er jo ikke kjønnet alene som avgjør personlighet da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ja! :P Da har jeg bare vært borti noen dårlige eksemplarer. :P

Oi, for the record så hadde jeg ikke lest innlegget ditt før jeg svarte, så det var ikke for å motsi deg altså :P

Men det er likevel min erfaring. Og tror det er forsjell på frisè og havanaisen ja. Har samme oppfatning som deg ang. frisèen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg foretrakk tisper, helt til jeg fikk den første hannen i hus; da var jeg solgt :P . Er ellers enig med de som skriver at det er ganske raseavhengig hvorvidt hanne eller tispe er å foretrekke. Min rase korthårscollien er så omgjengelig at det faktisk ikke er så stor forskjell på hann og tispe i forhold til utfordringer (vanligvis lite hannhundaggresjon osv). Ikke har de noe stort behov for å streife heller. Min hanne stikker ikke av på tur på egen hånd men er skikkelig mammadalt, til tross for at han er veldig livlig og nokså "hormonell" for rasen.

Det er noe med den ærlige og reale væremåten som gjør hannhunder til verdens beste kamerater...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er passe bortkastet å låne en av hvert kjønn bare for å se om det er hannhund eller tispe som passer dere best. :P Som du sier - forskjellig personlighet fra hund til hund, det er ikke kun kjønnet som avgjør.

Så at jeg sa i mot meg selv der ja...:P

Syntes det var en god ide låne en hund,men ikke mest for å se på kjønn,men for å bli litt mere kjent med rasen...

Vi får se hva det blir.. Foreløpig er alt bare research:)

jeg vil gjerne være så godt forberedt som mulig før vi får en liten valp i huset..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp* ...og grunnen til at jeg er tispe er kun fordi jeg ble overtalt til det... *klippe*

(min utheving) :lol:

Eller faktisk: :D :D :D :D

Tenker dere på havainese, vil jeg tro det viktigste er at den sosialiseres med trygge, voksne hunder dere vet oppfører seg fint mot andre hunder og valper. Og det kan dere gjerne begynne med allerede når dere har hatt valpen i et par uker. Disse hundene bør være i alle størrelser, og begge kjønn. Selve kjønnet på hunden deres tror jeg ikke har på langt nær like stor betydning :) Det finnes mange usikre småhunder av begge kjønn, og spesielt mange er redde for større hunder - for de har aldri lært at større hunder også kan være greie. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg skaffet meg bajasen jeg har nå har jeg bare hatt tisper.

Må innrømme det var det som egentlig var planen da det skulle hund i hus igjen for 1 år siden også, i stedet endte jeg opp med verdens herlisgste bajas av en gutt. Har aldri angret, selv om jeg må innrømme jeg ble litt overrasket over "testoeffekten" :)

Meen, det kan faktisk jobbes med det også har jeg oppdaget. Det er absolutt en tålmodighetsprøve å få han til å forstå at det ikke er nødvendig og tisse hver 10 meter. Eller at det er særdeles få tisper som vil leke med han hvis han buser frem og jokker og herjer.. :P

Løpetid syns jeg faktisk er mer tungvint (nå som han begynner å ta idèen om folkeskikk) enn markeringen.

Og, jeg syns han er mye mer stødig og rolig enn noen tispe jeg har hatt.

Det kan jo selvfølgelig ha noe med rase og gjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si det kommer ann på rase. Jeg liker generelt hannhunder bedre, spesielt på korthåra hunder. Tispene ser ikke ut etter noen kull :wub:

Skulle jeg hatt en grand danois så hadde det blitt tispe, rett og slett pga at de er mindre og i frykt for å få en hannhund på 85kg som drar meg rundt.

Har ei venninne med havanais som strever enormt med markering inne, så det hadde jeg kanskje valgt tispe. Smaksak, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min tredje havanaishanne nå. Kjønnsaggresjon er ikke så vanlig innen rasen. Ingen av mine har hatt noen problemer med andre hunder av samme kjønn. Jeg har også passet andre havanaishanner og hatt dem sammen med mine, helt uten problemer. Har heller ikke opplevd markering inne etter at hundene har blitt voksne. Det er klart at det finnes individer med dårlige vaner eller fikse idéer også blant havanaisene, men rasen generelt er ikke kjent for å være spesielt testosteronbefengt. Jeg hadde riktignok en macho-havanais før som var fryktelig opptatt av tisper og ivrig på å markere ute, men han markerte aldri inne og var ikke kranglete med andre hanner. De to andre har hatt normal kjønnsdrift og vært veldig greie å ha med å gjøre på alle områder. Skikkelige fløtepuser som skyr konflikter :console:

Det man må være obs på hvis man skal kjøpe havanais er at rasen har økt noe helt vanvittig i antall de siste årene, og derfor bør man være nøye på å finne en seriøs oppdretter som har greie, friske avlshunder med godt gemytt. At hunden får en god start på livet, er nok viktigere enn hvilket kjønn den har. Men jeg må jo innrømme at jeg har en forkjærlighet for hannhunder, i hvertfall når det gjelder havanais :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...