Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanhund eller tispe


LilleMy

Recommended Posts

Takk for svar,her er litt mere info om oss:)

Vi er en familie på 4,barn på 6 og 4(+1 år eller 2 innen vi får hund)

Vi har veldig lyst på en Havanis

Har ikke hund fra før(kun en katt på 3år)

Har lyst til å prøve oss i agility etterhvert

Bor i et ganske stort hus,med fin tomt å bevege seg på.

Ikke så mange hunder i nærheten eller i familien ellers(kan selvfølgelig forandre seg med tiden):P

Håper det er nok info..

Jeg har altid tenkt at hannhund passer oss best,men er usikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar,her er litt mere info om oss:)

Vi er en familie på 4,barn på 6 og 4(+1 år eller 2 innen vi får hund)

Vi har veldig lyst på en Havanis

Har ikke hund fra før(kun en katt på 3år)

Har lyst til å prøve oss i agility etterhvert

Bor i et ganske stort hus,med fin tomt å bevege seg på.

Ikke så mange hunder i nærheten eller i familien ellers(kan selvfølgelig forandre seg med tiden):P

Håper det er nok info..

Jeg har altid tenkt at hannhund passer oss best,men er usikker

Jeg tror ikke det er så fryktelig avgjørende om dere tar tispe eller hannhund når rasevalget er havanaise. Jeg har inntrykk av at det er en real rase uten spesielle problemer og burde være en fin hund for dere. Den krever jo mye pelsstell om den skal se ut som sin rase, men det er en sporty hund i lite format.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er en slik liten rase dere vurderer, ville jeg nok vurdert tispe sterkere enn hannhund. MIN erfaring med bichon frisé og bichon havanaise er at hannhundene har lett for å skvette inne, kan være relativt kjønnsaggressive(selvsagt er ikke alle det, men alle de jeg har møtt er riiimelig hissige), er ganske gneldrete, og ikke spesielt oppmerksom på eier.

Nå er det også mulig at jeg har møtt de "vanskeligste", siden jeg jobber på hundepensjonat, men så møter jeg også veldig mange forskjellige.

Tispene kan også være noe gneldrete, men det virker mer som vokt, på meg. De er ikke så hissige mot tisper som hannhundene er mot hanner, og de er mer oppmerksomme på eier/mennesker.

Nå har jeg MEST erfaring med bichon frisé, og det er jo absolutt ikke samme rase som havanaisen, så jeg skal ikke si at de er slik jeg beskriver, men de få jeg har møtt, har vært slik.

Det jeg ville gjort hvis jeg var dere, var å prøve å komme i kontakt med seriøse oppdrettere av rasen, og gjerne også folk som bare har slike hunder selv. Om mulig, så få låne/passe en hund i en ukes tid eller noe, gjerne begge kjønn på forskjellig tid, så du kan få litt feelingen av hvordan de er å ha i hus. :P Det er den beste måten å bli kjent med en rase på, synes jeg. Forsåvidt helst flere forskjellige individer også da, men det er jo ikke alltid like lett. :P

Lykke til med valget iallefall! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.. Jeg har vært borti en Frise-hannhund tidliger. Den var usikker,sinna,skvetten og rett og slett litt sær. Men det var eierens skyld og ikke hunden/kjønnet..

Ellers er jeg nok mest vant til tisper fra tidligere,men jeg har aldri hatt hun selv,kun på "lån" fra venner og familie.

Tror nok at vi skal prøve å få lånt en av hvert kjønn og se.. Men,om det gjelder hund,katt eller menneske.. Det er jo ikke kjønnet alene som avgjør personlighet da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk.. Jeg har vært borti en Frise-hannhund tidliger. Den var usikker,sinna,skvetten og rett og slett litt sær. Men det var eierens skyld og ikke hunden/kjønnet..

Ellers er jeg nok mest vant til tisper fra tidligere,men jeg har aldri hatt hun selv,kun på "lån" fra venner og familie.

Tror nok at vi skal prøve å få lånt en av hvert kjønn og se.. Men,om det gjelder hund,katt eller menneske.. Det er jo ikke kjønnet alene som avgjør personlighet da:)

Tror det er passe bortkastet å låne en av hvert kjønn bare for å se om det er hannhund eller tispe som passer dere best. :P Som du sier - forskjellig personlighet fra hund til hund, det er ikke kun kjønnet som avgjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ja! :P Da har jeg bare vært borti noen dårlige eksemplarer. :P

Oi, for the record så hadde jeg ikke lest innlegget ditt før jeg svarte, så det var ikke for å motsi deg altså :P

Men det er likevel min erfaring. Og tror det er forsjell på frisè og havanaisen ja. Har samme oppfatning som deg ang. frisèen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg foretrakk tisper, helt til jeg fikk den første hannen i hus; da var jeg solgt :P . Er ellers enig med de som skriver at det er ganske raseavhengig hvorvidt hanne eller tispe er å foretrekke. Min rase korthårscollien er så omgjengelig at det faktisk ikke er så stor forskjell på hann og tispe i forhold til utfordringer (vanligvis lite hannhundaggresjon osv). Ikke har de noe stort behov for å streife heller. Min hanne stikker ikke av på tur på egen hånd men er skikkelig mammadalt, til tross for at han er veldig livlig og nokså "hormonell" for rasen.

Det er noe med den ærlige og reale væremåten som gjør hannhunder til verdens beste kamerater...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er passe bortkastet å låne en av hvert kjønn bare for å se om det er hannhund eller tispe som passer dere best. :P Som du sier - forskjellig personlighet fra hund til hund, det er ikke kun kjønnet som avgjør.

Så at jeg sa i mot meg selv der ja...:P

Syntes det var en god ide låne en hund,men ikke mest for å se på kjønn,men for å bli litt mere kjent med rasen...

Vi får se hva det blir.. Foreløpig er alt bare research:)

jeg vil gjerne være så godt forberedt som mulig før vi får en liten valp i huset..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp* ...og grunnen til at jeg er tispe er kun fordi jeg ble overtalt til det... *klippe*

(min utheving) :lol:

Eller faktisk: :D :D :D :D

Tenker dere på havainese, vil jeg tro det viktigste er at den sosialiseres med trygge, voksne hunder dere vet oppfører seg fint mot andre hunder og valper. Og det kan dere gjerne begynne med allerede når dere har hatt valpen i et par uker. Disse hundene bør være i alle størrelser, og begge kjønn. Selve kjønnet på hunden deres tror jeg ikke har på langt nær like stor betydning :) Det finnes mange usikre småhunder av begge kjønn, og spesielt mange er redde for større hunder - for de har aldri lært at større hunder også kan være greie. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg skaffet meg bajasen jeg har nå har jeg bare hatt tisper.

Må innrømme det var det som egentlig var planen da det skulle hund i hus igjen for 1 år siden også, i stedet endte jeg opp med verdens herlisgste bajas av en gutt. Har aldri angret, selv om jeg må innrømme jeg ble litt overrasket over "testoeffekten" :)

Meen, det kan faktisk jobbes med det også har jeg oppdaget. Det er absolutt en tålmodighetsprøve å få han til å forstå at det ikke er nødvendig og tisse hver 10 meter. Eller at det er særdeles få tisper som vil leke med han hvis han buser frem og jokker og herjer.. :P

Løpetid syns jeg faktisk er mer tungvint (nå som han begynner å ta idèen om folkeskikk) enn markeringen.

Og, jeg syns han er mye mer stødig og rolig enn noen tispe jeg har hatt.

Det kan jo selvfølgelig ha noe med rase og gjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si det kommer ann på rase. Jeg liker generelt hannhunder bedre, spesielt på korthåra hunder. Tispene ser ikke ut etter noen kull :wub:

Skulle jeg hatt en grand danois så hadde det blitt tispe, rett og slett pga at de er mindre og i frykt for å få en hannhund på 85kg som drar meg rundt.

Har ei venninne med havanais som strever enormt med markering inne, så det hadde jeg kanskje valgt tispe. Smaksak, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min tredje havanaishanne nå. Kjønnsaggresjon er ikke så vanlig innen rasen. Ingen av mine har hatt noen problemer med andre hunder av samme kjønn. Jeg har også passet andre havanaishanner og hatt dem sammen med mine, helt uten problemer. Har heller ikke opplevd markering inne etter at hundene har blitt voksne. Det er klart at det finnes individer med dårlige vaner eller fikse idéer også blant havanaisene, men rasen generelt er ikke kjent for å være spesielt testosteronbefengt. Jeg hadde riktignok en macho-havanais før som var fryktelig opptatt av tisper og ivrig på å markere ute, men han markerte aldri inne og var ikke kranglete med andre hanner. De to andre har hatt normal kjønnsdrift og vært veldig greie å ha med å gjøre på alle områder. Skikkelige fløtepuser som skyr konflikter :console:

Det man må være obs på hvis man skal kjøpe havanais er at rasen har økt noe helt vanvittig i antall de siste årene, og derfor bør man være nøye på å finne en seriøs oppdretter som har greie, friske avlshunder med godt gemytt. At hunden får en god start på livet, er nok viktigere enn hvilket kjønn den har. Men jeg må jo innrømme at jeg har en forkjærlighet for hannhunder, i hvertfall når det gjelder havanais :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...