Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanhund eller tispe


LilleMy

Recommended Posts

Skrevet

Takk for svar,her er litt mere info om oss:)

Vi er en familie på 4,barn på 6 og 4(+1 år eller 2 innen vi får hund)

Vi har veldig lyst på en Havanis

Har ikke hund fra før(kun en katt på 3år)

Har lyst til å prøve oss i agility etterhvert

Bor i et ganske stort hus,med fin tomt å bevege seg på.

Ikke så mange hunder i nærheten eller i familien ellers(kan selvfølgelig forandre seg med tiden):P

Håper det er nok info..

Jeg har altid tenkt at hannhund passer oss best,men er usikker

Jeg tror ikke det er så fryktelig avgjørende om dere tar tispe eller hannhund når rasevalget er havanaise. Jeg har inntrykk av at det er en real rase uten spesielle problemer og burde være en fin hund for dere. Den krever jo mye pelsstell om den skal se ut som sin rase, men det er en sporty hund i lite format.

Skrevet

Når det er en slik liten rase dere vurderer, ville jeg nok vurdert tispe sterkere enn hannhund. MIN erfaring med bichon frisé og bichon havanaise er at hannhundene har lett for å skvette inne, kan være relativt kjønnsaggressive(selvsagt er ikke alle det, men alle de jeg har møtt er riiimelig hissige), er ganske gneldrete, og ikke spesielt oppmerksom på eier.

Nå er det også mulig at jeg har møtt de "vanskeligste", siden jeg jobber på hundepensjonat, men så møter jeg også veldig mange forskjellige.

Tispene kan også være noe gneldrete, men det virker mer som vokt, på meg. De er ikke så hissige mot tisper som hannhundene er mot hanner, og de er mer oppmerksomme på eier/mennesker.

Nå har jeg MEST erfaring med bichon frisé, og det er jo absolutt ikke samme rase som havanaisen, så jeg skal ikke si at de er slik jeg beskriver, men de få jeg har møtt, har vært slik.

Det jeg ville gjort hvis jeg var dere, var å prøve å komme i kontakt med seriøse oppdrettere av rasen, og gjerne også folk som bare har slike hunder selv. Om mulig, så få låne/passe en hund i en ukes tid eller noe, gjerne begge kjønn på forskjellig tid, så du kan få litt feelingen av hvordan de er å ha i hus. :P Det er den beste måten å bli kjent med en rase på, synes jeg. Forsåvidt helst flere forskjellige individer også da, men det er jo ikke alltid like lett. :P

Lykke til med valget iallefall! :P

Skrevet

Kjenner to havanais hannhunder og de er supersøte hyggelige hunder begge to. Så om hannhund er det dere har mest lyst på ville jeg valgt det! :P

Skrevet

Kjenner to havanais hannhunder og de er supersøte hyggelige hunder begge to. Så om hannhund er det dere har mest lyst på ville jeg valgt det! :P

Der ja! :P Da har jeg bare vært borti noen dårlige eksemplarer. :P

Skrevet

Takk.. Jeg har vært borti en Frise-hannhund tidliger. Den var usikker,sinna,skvetten og rett og slett litt sær. Men det var eierens skyld og ikke hunden/kjønnet..

Ellers er jeg nok mest vant til tisper fra tidligere,men jeg har aldri hatt hun selv,kun på "lån" fra venner og familie.

Tror nok at vi skal prøve å få lånt en av hvert kjønn og se.. Men,om det gjelder hund,katt eller menneske.. Det er jo ikke kjønnet alene som avgjør personlighet da:)

Skrevet

Der ja! :P Da har jeg bare vært borti noen dårlige eksemplarer. :P

Oi, for the record så hadde jeg ikke lest innlegget ditt før jeg svarte, så det var ikke for å motsi deg altså :P

Men det er likevel min erfaring. Og tror det er forsjell på frisè og havanaisen ja. Har samme oppfatning som deg ang. frisèen. :P

Skrevet

Jeg trodde jeg foretrakk tisper, helt til jeg fikk den første hannen i hus; da var jeg solgt :P . Er ellers enig med de som skriver at det er ganske raseavhengig hvorvidt hanne eller tispe er å foretrekke. Min rase korthårscollien er så omgjengelig at det faktisk ikke er så stor forskjell på hann og tispe i forhold til utfordringer (vanligvis lite hannhundaggresjon osv). Ikke har de noe stort behov for å streife heller. Min hanne stikker ikke av på tur på egen hånd men er skikkelig mammadalt, til tross for at han er veldig livlig og nokså "hormonell" for rasen.

Det er noe med den ærlige og reale væremåten som gjør hannhunder til verdens beste kamerater...

Skrevet

Tror det er passe bortkastet å låne en av hvert kjønn bare for å se om det er hannhund eller tispe som passer dere best. :P Som du sier - forskjellig personlighet fra hund til hund, det er ikke kun kjønnet som avgjør.

Så at jeg sa i mot meg selv der ja...:P

Syntes det var en god ide låne en hund,men ikke mest for å se på kjønn,men for å bli litt mere kjent med rasen...

Vi får se hva det blir.. Foreløpig er alt bare research:)

jeg vil gjerne være så godt forberedt som mulig før vi får en liten valp i huset..

Skrevet

*klipp* ...og grunnen til at jeg er tispe er kun fordi jeg ble overtalt til det... *klippe*

(min utheving) :lol:

Eller faktisk: :D :D :D :D

Tenker dere på havainese, vil jeg tro det viktigste er at den sosialiseres med trygge, voksne hunder dere vet oppfører seg fint mot andre hunder og valper. Og det kan dere gjerne begynne med allerede når dere har hatt valpen i et par uker. Disse hundene bør være i alle størrelser, og begge kjønn. Selve kjønnet på hunden deres tror jeg ikke har på langt nær like stor betydning :) Det finnes mange usikre småhunder av begge kjønn, og spesielt mange er redde for større hunder - for de har aldri lært at større hunder også kan være greie. Lykke til! :)

Skrevet

Før jeg skaffet meg bajasen jeg har nå har jeg bare hatt tisper.

Må innrømme det var det som egentlig var planen da det skulle hund i hus igjen for 1 år siden også, i stedet endte jeg opp med verdens herlisgste bajas av en gutt. Har aldri angret, selv om jeg må innrømme jeg ble litt overrasket over "testoeffekten" :)

Meen, det kan faktisk jobbes med det også har jeg oppdaget. Det er absolutt en tålmodighetsprøve å få han til å forstå at det ikke er nødvendig og tisse hver 10 meter. Eller at det er særdeles få tisper som vil leke med han hvis han buser frem og jokker og herjer.. :P

Løpetid syns jeg faktisk er mer tungvint (nå som han begynner å ta idèen om folkeskikk) enn markeringen.

Og, jeg syns han er mye mer stødig og rolig enn noen tispe jeg har hatt.

Det kan jo selvfølgelig ha noe med rase og gjøre også.

Skrevet

Vil si det kommer ann på rase. Jeg liker generelt hannhunder bedre, spesielt på korthåra hunder. Tispene ser ikke ut etter noen kull :wub:

Skulle jeg hatt en grand danois så hadde det blitt tispe, rett og slett pga at de er mindre og i frykt for å få en hannhund på 85kg som drar meg rundt.

Har ei venninne med havanais som strever enormt med markering inne, så det hadde jeg kanskje valgt tispe. Smaksak, rett og slett.

Skrevet

Jeg har min tredje havanaishanne nå. Kjønnsaggresjon er ikke så vanlig innen rasen. Ingen av mine har hatt noen problemer med andre hunder av samme kjønn. Jeg har også passet andre havanaishanner og hatt dem sammen med mine, helt uten problemer. Har heller ikke opplevd markering inne etter at hundene har blitt voksne. Det er klart at det finnes individer med dårlige vaner eller fikse idéer også blant havanaisene, men rasen generelt er ikke kjent for å være spesielt testosteronbefengt. Jeg hadde riktignok en macho-havanais før som var fryktelig opptatt av tisper og ivrig på å markere ute, men han markerte aldri inne og var ikke kranglete med andre hanner. De to andre har hatt normal kjønnsdrift og vært veldig greie å ha med å gjøre på alle områder. Skikkelige fløtepuser som skyr konflikter :console:

Det man må være obs på hvis man skal kjøpe havanais er at rasen har økt noe helt vanvittig i antall de siste årene, og derfor bør man være nøye på å finne en seriøs oppdretter som har greie, friske avlshunder med godt gemytt. At hunden får en god start på livet, er nok viktigere enn hvilket kjønn den har. Men jeg må jo innrømme at jeg har en forkjærlighet for hannhunder, i hvertfall når det gjelder havanais :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...