Gå til innhold
Hundesonen.no

Møter du hannhunden før du bestemmer deg for å bruke den?


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg en kombinasjon som er 90 % sikker, men venter med å legge den ut til vi får hannhundens siste helseresultater og jeg ønsker også noen nye bilder :icon_redface:

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Skrevet

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Helt OK å ta utganspunkt i det jeg skriver, men hannhunden jeg snakker om her har jeg faktisk truffet flere ganger. -Men han var da mye yngre, og jeg har ikke gode nok bilder av han selv.

Synes det gir en ekstra garanti, da man ikke alltid skal stole 100 % på hannhundeier som muligens tidvis kan være litt generøs når det gjelder omtale av sine egne hunder.

Jeg har også benyttet meg av hannhudner jeg ikke har truffet - når jeg har importert sperm o.l. men da er det fra folk jeg stoler 100 % på, og jeg har også truffet avkom/ søsken til hannhundene det er snakk om :icon_redface:

Skrevet

Jeg gjorde ikke det, men vi hadde en avtale om at hvis vi opplevde/så noe hos den andre hunden (jeg hos hannhunden og de hos tispa) mens jeg var der, kunne vi bryte avtalen vår tvert. Hadde jeg kommet og oppdaget at han slett ikke var så trivelig som de påstod, hadde jeg droppet han og da selvsagt gått glipp av muligheten til parring på den løpetiden. Det samme kunne de; hvis Tulla var teit eller stygg (sagt litt flåsete), kunne de si at de ikke ville la hannhunden parre henne, og jeg måtte dra hjem uten valper i magen hennes. Selvsagt hadde jeg forhørt meg meg andre om hannhunden før jeg dro, sånn at jeg ikke hadde kun eiers beskrivelse av han.

Skrevet

I fjor reiste jeg til Belgia for å pare tispe uten å ha truffet hannhunden først. Jeg hadde truffet et av avkommene hans, men reiste med forbehold om at det ikke ble noe kull i den omgang dersom jeg ikke var 100% sikker etter å ha truffet han. Det er en regel jeg alltid kommer til å ha dersom jeg ikke får truffet hannhunden før tispen løper.

Skrevet

Jeg reiste til Kirkenes i fjor for å treffe hannhunden jeg ønsket å bruke. Jeg ønsket ikke å reise opp med høyløpsk tispe uten å ha truffet ham. Han representerte mye nytt og ukjent i stamtavla, jeg ville vite hva jeg gikk til. Han var heller ikke brukt før, verken i Norge eller andre land, og hadde heller ikke søsken å vise til. Så det var mye ukjent ved ham. Jeg kjente ingen som visste hvem han var og kunne gå god for ham, utover eier og oppdretter og fars oppdretter - som jeg ikke anser som 100 prosent objektive.

Men jeg reiste også til Stockholm i fjor for å treffe hannhunden jeg skal bruke neste gang, og han har en stamtavle med hunder jeg kjenner mye bedre. Han er også en hund flere jeg kjenner vet hvem er og har sett før jeg så ham, og har gått god for. Men jeg ville sjekke selv.

Jeg føler meg tryggere når jeg har sett hunden selv - både for å bedømme eksteriøret på andre måter enn kun bilder og utstillingsresultat, for å vurdere hunden mentalt, og rett og slett få et mer helhetlig inntrykk av hunden. Samt sjekke informasjonen en har fått.

Foreløpig er det slik jeg ønsker å drive oppdrett - mulig fordi jeg enda er relativt nybegynner, ikke har mest erfaring i verden, og ønsker å stå med rak rygg og kunne se mine valpekjøpere i øynene mens jeg sier at jeg sjekket så godt jeg kunne. Kanskje gjør jeg andre valg senere når jeg får mer erfaring, mer trygghet og tyngde, og større nettverk utenfor Norge? Foreløpig har jo de to hannhundene jeg har sjekket innfridd forventningene og mer til - men så har jeg også brukt mye tid på å granske, maile med eierne/oppdretterne og sjekke ut så mye jeg bare kan før jeg har tatt steget og besøkt hunden.

Men jeg kjenner i hvert fall per i dag at jeg ønsker ikke å komme til hannhund og innse at nope, han vil jeg ikke bruke likevel. Da må jeg i hvert fall ha en god back up i umiddelbar nærhet så jeg kan bruke ham i stedet. Det er ikke alltid like ønskelig å vente til neste løpetid, noen ganger bør en parre på denne løpetiden. En har ikke alltid mulighet til å "sløse" med løpetider.

Men det finnes alltid unntak, selvfølgelig. Jeg skal ikke være kategorisk. Det er viktig for meg å ha en god magefølelse, ha god samvittighet, og å høre på hjertet mitt. Veien dit kan sikkert variere fra gang til gang.

Guest Jonna
Skrevet

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Så langt det lar seg gjøre.

Jeg har selv gått på en "smell" ved å få info, se tester osv av en hannhund så drar jeg å hilser på han og ikke noe stemmer overhode. Det var rett og slett dritt dårlig.

Men noen ganger så lar det seg faktisk ikke gjøre om man skal avle på sperm feks. Da er det en sjanse man må velge å ta og prøve innhente mest mulig info fra flere kilder.

Neste kullet jeg ser på nå har jeg to hannhunder som alternativ.

Den ene hannhunden har jeg fått lov til å låne en uke for å bli kjent med og dra med meg i nye miljø (han har ikke bruksresultater av ulike årsaker, men er Korad).

Den andre hannhunden har jeg ikke møtt, men jeg har møtt søsteren, flere halvsøsken, moren, sett hele kulle til faren sin MH, han har avkommer etter seg som er MH testet og han selv har resultater å vise til. Da føler jeg meg faktisk sikkert nok til å ikke møte han før parring.

Skrevet

Veldig interessant å lese hvordan andre tenker. :icon_redface: Jeg tenker selv at selvsagt vil jeg møte hannhunden først, men det er klart at hvis man skal inseminere og hannhunden er på andre siden av kloden (eller død) så kan jo det være veldig vanskelig (umulig).

Skrevet

Jeg vil helst reise og se hannhunden før jeg jeg bestemmer meg for å bruke han på tispa mi. I forbindelse med kullet jeg venter nå dro jeg til Sverige for å treffe hannen et par måneder før forventet løpetid. Hadde møtt han en gang før men ville ta en ekstra titt. Har også reist ens ærend til Slovakia for å se på en eldre hannhund der (så gammel herremann at det hastet om jeg skulle få tappet sæd etter han). Men økonomien tillater ikke at jeg kan farte rundt og se på alle hanner som virker interessante så man får prioritere litt :-). Rasen min er såpass liten og med en så smal genpool at jeg ville ikke nølt med å importert sæd fra en usett hanne heller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...