Gå til innhold
Hundesonen.no

Møter du hannhunden før du bestemmer deg for å bruke den?


Carina

Recommended Posts

Nå har jeg en kombinasjon som er 90 % sikker, men venter med å legge den ut til vi får hannhundens siste helseresultater og jeg ønsker også noen nye bilder :icon_redface:

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Helt OK å ta utganspunkt i det jeg skriver, men hannhunden jeg snakker om her har jeg faktisk truffet flere ganger. -Men han var da mye yngre, og jeg har ikke gode nok bilder av han selv.

Synes det gir en ekstra garanti, da man ikke alltid skal stole 100 % på hannhundeier som muligens tidvis kan være litt generøs når det gjelder omtale av sine egne hunder.

Jeg har også benyttet meg av hannhudner jeg ikke har truffet - når jeg har importert sperm o.l. men da er det fra folk jeg stoler 100 % på, og jeg har også truffet avkom/ søsken til hannhundene det er snakk om :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde ikke det, men vi hadde en avtale om at hvis vi opplevde/så noe hos den andre hunden (jeg hos hannhunden og de hos tispa) mens jeg var der, kunne vi bryte avtalen vår tvert. Hadde jeg kommet og oppdaget at han slett ikke var så trivelig som de påstod, hadde jeg droppet han og da selvsagt gått glipp av muligheten til parring på den løpetiden. Det samme kunne de; hvis Tulla var teit eller stygg (sagt litt flåsete), kunne de si at de ikke ville la hannhunden parre henne, og jeg måtte dra hjem uten valper i magen hennes. Selvsagt hadde jeg forhørt meg meg andre om hannhunden før jeg dro, sånn at jeg ikke hadde kun eiers beskrivelse av han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor reiste jeg til Belgia for å pare tispe uten å ha truffet hannhunden først. Jeg hadde truffet et av avkommene hans, men reiste med forbehold om at det ikke ble noe kull i den omgang dersom jeg ikke var 100% sikker etter å ha truffet han. Det er en regel jeg alltid kommer til å ha dersom jeg ikke får truffet hannhunden før tispen løper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste til Kirkenes i fjor for å treffe hannhunden jeg ønsket å bruke. Jeg ønsket ikke å reise opp med høyløpsk tispe uten å ha truffet ham. Han representerte mye nytt og ukjent i stamtavla, jeg ville vite hva jeg gikk til. Han var heller ikke brukt før, verken i Norge eller andre land, og hadde heller ikke søsken å vise til. Så det var mye ukjent ved ham. Jeg kjente ingen som visste hvem han var og kunne gå god for ham, utover eier og oppdretter og fars oppdretter - som jeg ikke anser som 100 prosent objektive.

Men jeg reiste også til Stockholm i fjor for å treffe hannhunden jeg skal bruke neste gang, og han har en stamtavle med hunder jeg kjenner mye bedre. Han er også en hund flere jeg kjenner vet hvem er og har sett før jeg så ham, og har gått god for. Men jeg ville sjekke selv.

Jeg føler meg tryggere når jeg har sett hunden selv - både for å bedømme eksteriøret på andre måter enn kun bilder og utstillingsresultat, for å vurdere hunden mentalt, og rett og slett få et mer helhetlig inntrykk av hunden. Samt sjekke informasjonen en har fått.

Foreløpig er det slik jeg ønsker å drive oppdrett - mulig fordi jeg enda er relativt nybegynner, ikke har mest erfaring i verden, og ønsker å stå med rak rygg og kunne se mine valpekjøpere i øynene mens jeg sier at jeg sjekket så godt jeg kunne. Kanskje gjør jeg andre valg senere når jeg får mer erfaring, mer trygghet og tyngde, og større nettverk utenfor Norge? Foreløpig har jo de to hannhundene jeg har sjekket innfridd forventningene og mer til - men så har jeg også brukt mye tid på å granske, maile med eierne/oppdretterne og sjekke ut så mye jeg bare kan før jeg har tatt steget og besøkt hunden.

Men jeg kjenner i hvert fall per i dag at jeg ønsker ikke å komme til hannhund og innse at nope, han vil jeg ikke bruke likevel. Da må jeg i hvert fall ha en god back up i umiddelbar nærhet så jeg kan bruke ham i stedet. Det er ikke alltid like ønskelig å vente til neste løpetid, noen ganger bør en parre på denne løpetiden. En har ikke alltid mulighet til å "sløse" med løpetider.

Men det finnes alltid unntak, selvfølgelig. Jeg skal ikke være kategorisk. Det er viktig for meg å ha en god magefølelse, ha god samvittighet, og å høre på hjertet mitt. Veien dit kan sikkert variere fra gang til gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Så langt det lar seg gjøre.

Jeg har selv gått på en "smell" ved å få info, se tester osv av en hannhund så drar jeg å hilser på han og ikke noe stemmer overhode. Det var rett og slett dritt dårlig.

Men noen ganger så lar det seg faktisk ikke gjøre om man skal avle på sperm feks. Da er det en sjanse man må velge å ta og prøve innhente mest mulig info fra flere kilder.

Neste kullet jeg ser på nå har jeg to hannhunder som alternativ.

Den ene hannhunden har jeg fått lov til å låne en uke for å bli kjent med og dra med meg i nye miljø (han har ikke bruksresultater av ulike årsaker, men er Korad).

Den andre hannhunden har jeg ikke møtt, men jeg har møtt søsteren, flere halvsøsken, moren, sett hele kulle til faren sin MH, han har avkommer etter seg som er MH testet og han selv har resultater å vise til. Da føler jeg meg faktisk sikkert nok til å ikke møte han før parring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant å lese hvordan andre tenker. :icon_redface: Jeg tenker selv at selvsagt vil jeg møte hannhunden først, men det er klart at hvis man skal inseminere og hannhunden er på andre siden av kloden (eller død) så kan jo det være veldig vanskelig (umulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst reise og se hannhunden før jeg jeg bestemmer meg for å bruke han på tispa mi. I forbindelse med kullet jeg venter nå dro jeg til Sverige for å treffe hannen et par måneder før forventet løpetid. Hadde møtt han en gang før men ville ta en ekstra titt. Har også reist ens ærend til Slovakia for å se på en eldre hannhund der (så gammel herremann at det hastet om jeg skulle få tappet sæd etter han). Men økonomien tillater ikke at jeg kan farte rundt og se på alle hanner som virker interessante så man får prioritere litt :-). Rasen min er såpass liten og med en så smal genpool at jeg ville ikke nølt med å importert sæd fra en usett hanne heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...