Gå til innhold
Hundesonen.no

Møter du hannhunden før du bestemmer deg for å bruke den?


Carina

Recommended Posts

Nå har jeg en kombinasjon som er 90 % sikker, men venter med å legge den ut til vi får hannhundens siste helseresultater og jeg ønsker også noen nye bilder :icon_redface:

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Helt OK å ta utganspunkt i det jeg skriver, men hannhunden jeg snakker om her har jeg faktisk truffet flere ganger. -Men han var da mye yngre, og jeg har ikke gode nok bilder av han selv.

Synes det gir en ekstra garanti, da man ikke alltid skal stole 100 % på hannhundeier som muligens tidvis kan være litt generøs når det gjelder omtale av sine egne hunder.

Jeg har også benyttet meg av hannhudner jeg ikke har truffet - når jeg har importert sperm o.l. men da er det fra folk jeg stoler 100 % på, og jeg har også truffet avkom/ søsken til hannhundene det er snakk om :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde ikke det, men vi hadde en avtale om at hvis vi opplevde/så noe hos den andre hunden (jeg hos hannhunden og de hos tispa) mens jeg var der, kunne vi bryte avtalen vår tvert. Hadde jeg kommet og oppdaget at han slett ikke var så trivelig som de påstod, hadde jeg droppet han og da selvsagt gått glipp av muligheten til parring på den løpetiden. Det samme kunne de; hvis Tulla var teit eller stygg (sagt litt flåsete), kunne de si at de ikke ville la hannhunden parre henne, og jeg måtte dra hjem uten valper i magen hennes. Selvsagt hadde jeg forhørt meg meg andre om hannhunden før jeg dro, sånn at jeg ikke hadde kun eiers beskrivelse av han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor reiste jeg til Belgia for å pare tispe uten å ha truffet hannhunden først. Jeg hadde truffet et av avkommene hans, men reiste med forbehold om at det ikke ble noe kull i den omgang dersom jeg ikke var 100% sikker etter å ha truffet han. Det er en regel jeg alltid kommer til å ha dersom jeg ikke får truffet hannhunden før tispen løper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste til Kirkenes i fjor for å treffe hannhunden jeg ønsket å bruke. Jeg ønsket ikke å reise opp med høyløpsk tispe uten å ha truffet ham. Han representerte mye nytt og ukjent i stamtavla, jeg ville vite hva jeg gikk til. Han var heller ikke brukt før, verken i Norge eller andre land, og hadde heller ikke søsken å vise til. Så det var mye ukjent ved ham. Jeg kjente ingen som visste hvem han var og kunne gå god for ham, utover eier og oppdretter og fars oppdretter - som jeg ikke anser som 100 prosent objektive.

Men jeg reiste også til Stockholm i fjor for å treffe hannhunden jeg skal bruke neste gang, og han har en stamtavle med hunder jeg kjenner mye bedre. Han er også en hund flere jeg kjenner vet hvem er og har sett før jeg så ham, og har gått god for. Men jeg ville sjekke selv.

Jeg føler meg tryggere når jeg har sett hunden selv - både for å bedømme eksteriøret på andre måter enn kun bilder og utstillingsresultat, for å vurdere hunden mentalt, og rett og slett få et mer helhetlig inntrykk av hunden. Samt sjekke informasjonen en har fått.

Foreløpig er det slik jeg ønsker å drive oppdrett - mulig fordi jeg enda er relativt nybegynner, ikke har mest erfaring i verden, og ønsker å stå med rak rygg og kunne se mine valpekjøpere i øynene mens jeg sier at jeg sjekket så godt jeg kunne. Kanskje gjør jeg andre valg senere når jeg får mer erfaring, mer trygghet og tyngde, og større nettverk utenfor Norge? Foreløpig har jo de to hannhundene jeg har sjekket innfridd forventningene og mer til - men så har jeg også brukt mye tid på å granske, maile med eierne/oppdretterne og sjekke ut så mye jeg bare kan før jeg har tatt steget og besøkt hunden.

Men jeg kjenner i hvert fall per i dag at jeg ønsker ikke å komme til hannhund og innse at nope, han vil jeg ikke bruke likevel. Da må jeg i hvert fall ha en god back up i umiddelbar nærhet så jeg kan bruke ham i stedet. Det er ikke alltid like ønskelig å vente til neste løpetid, noen ganger bør en parre på denne løpetiden. En har ikke alltid mulighet til å "sløse" med løpetider.

Men det finnes alltid unntak, selvfølgelig. Jeg skal ikke være kategorisk. Det er viktig for meg å ha en god magefølelse, ha god samvittighet, og å høre på hjertet mitt. Veien dit kan sikkert variere fra gang til gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Så langt det lar seg gjøre.

Jeg har selv gått på en "smell" ved å få info, se tester osv av en hannhund så drar jeg å hilser på han og ikke noe stemmer overhode. Det var rett og slett dritt dårlig.

Men noen ganger så lar det seg faktisk ikke gjøre om man skal avle på sperm feks. Da er det en sjanse man må velge å ta og prøve innhente mest mulig info fra flere kilder.

Neste kullet jeg ser på nå har jeg to hannhunder som alternativ.

Den ene hannhunden har jeg fått lov til å låne en uke for å bli kjent med og dra med meg i nye miljø (han har ikke bruksresultater av ulike årsaker, men er Korad).

Den andre hannhunden har jeg ikke møtt, men jeg har møtt søsteren, flere halvsøsken, moren, sett hele kulle til faren sin MH, han har avkommer etter seg som er MH testet og han selv har resultater å vise til. Da føler jeg meg faktisk sikkert nok til å ikke møte han før parring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant å lese hvordan andre tenker. :icon_redface: Jeg tenker selv at selvsagt vil jeg møte hannhunden først, men det er klart at hvis man skal inseminere og hannhunden er på andre siden av kloden (eller død) så kan jo det være veldig vanskelig (umulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst reise og se hannhunden før jeg jeg bestemmer meg for å bruke han på tispa mi. I forbindelse med kullet jeg venter nå dro jeg til Sverige for å treffe hannen et par måneder før forventet løpetid. Hadde møtt han en gang før men ville ta en ekstra titt. Har også reist ens ærend til Slovakia for å se på en eldre hannhund der (så gammel herremann at det hastet om jeg skulle få tappet sæd etter han). Men økonomien tillater ikke at jeg kan farte rundt og se på alle hanner som virker interessante så man får prioritere litt :-). Rasen min er såpass liten og med en så smal genpool at jeg ville ikke nølt med å importert sæd fra en usett hanne heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...