Gå til innhold
Hundesonen.no

Møter du hannhunden før du bestemmer deg for å bruke den?


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg en kombinasjon som er 90 % sikker, men venter med å legge den ut til vi får hannhundens siste helseresultater og jeg ønsker også noen nye bilder :icon_redface:

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Skrevet

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Helt OK å ta utganspunkt i det jeg skriver, men hannhunden jeg snakker om her har jeg faktisk truffet flere ganger. -Men han var da mye yngre, og jeg har ikke gode nok bilder av han selv.

Synes det gir en ekstra garanti, da man ikke alltid skal stole 100 % på hannhundeier som muligens tidvis kan være litt generøs når det gjelder omtale av sine egne hunder.

Jeg har også benyttet meg av hannhudner jeg ikke har truffet - når jeg har importert sperm o.l. men da er det fra folk jeg stoler 100 % på, og jeg har også truffet avkom/ søsken til hannhundene det er snakk om :icon_redface:

Skrevet

Jeg gjorde ikke det, men vi hadde en avtale om at hvis vi opplevde/så noe hos den andre hunden (jeg hos hannhunden og de hos tispa) mens jeg var der, kunne vi bryte avtalen vår tvert. Hadde jeg kommet og oppdaget at han slett ikke var så trivelig som de påstod, hadde jeg droppet han og da selvsagt gått glipp av muligheten til parring på den løpetiden. Det samme kunne de; hvis Tulla var teit eller stygg (sagt litt flåsete), kunne de si at de ikke ville la hannhunden parre henne, og jeg måtte dra hjem uten valper i magen hennes. Selvsagt hadde jeg forhørt meg meg andre om hannhunden før jeg dro, sånn at jeg ikke hadde kun eiers beskrivelse av han.

Skrevet

I fjor reiste jeg til Belgia for å pare tispe uten å ha truffet hannhunden først. Jeg hadde truffet et av avkommene hans, men reiste med forbehold om at det ikke ble noe kull i den omgang dersom jeg ikke var 100% sikker etter å ha truffet han. Det er en regel jeg alltid kommer til å ha dersom jeg ikke får truffet hannhunden før tispen løper.

Skrevet

Jeg reiste til Kirkenes i fjor for å treffe hannhunden jeg ønsket å bruke. Jeg ønsket ikke å reise opp med høyløpsk tispe uten å ha truffet ham. Han representerte mye nytt og ukjent i stamtavla, jeg ville vite hva jeg gikk til. Han var heller ikke brukt før, verken i Norge eller andre land, og hadde heller ikke søsken å vise til. Så det var mye ukjent ved ham. Jeg kjente ingen som visste hvem han var og kunne gå god for ham, utover eier og oppdretter og fars oppdretter - som jeg ikke anser som 100 prosent objektive.

Men jeg reiste også til Stockholm i fjor for å treffe hannhunden jeg skal bruke neste gang, og han har en stamtavle med hunder jeg kjenner mye bedre. Han er også en hund flere jeg kjenner vet hvem er og har sett før jeg så ham, og har gått god for. Men jeg ville sjekke selv.

Jeg føler meg tryggere når jeg har sett hunden selv - både for å bedømme eksteriøret på andre måter enn kun bilder og utstillingsresultat, for å vurdere hunden mentalt, og rett og slett få et mer helhetlig inntrykk av hunden. Samt sjekke informasjonen en har fått.

Foreløpig er det slik jeg ønsker å drive oppdrett - mulig fordi jeg enda er relativt nybegynner, ikke har mest erfaring i verden, og ønsker å stå med rak rygg og kunne se mine valpekjøpere i øynene mens jeg sier at jeg sjekket så godt jeg kunne. Kanskje gjør jeg andre valg senere når jeg får mer erfaring, mer trygghet og tyngde, og større nettverk utenfor Norge? Foreløpig har jo de to hannhundene jeg har sjekket innfridd forventningene og mer til - men så har jeg også brukt mye tid på å granske, maile med eierne/oppdretterne og sjekke ut så mye jeg bare kan før jeg har tatt steget og besøkt hunden.

Men jeg kjenner i hvert fall per i dag at jeg ønsker ikke å komme til hannhund og innse at nope, han vil jeg ikke bruke likevel. Da må jeg i hvert fall ha en god back up i umiddelbar nærhet så jeg kan bruke ham i stedet. Det er ikke alltid like ønskelig å vente til neste løpetid, noen ganger bør en parre på denne løpetiden. En har ikke alltid mulighet til å "sløse" med løpetider.

Men det finnes alltid unntak, selvfølgelig. Jeg skal ikke være kategorisk. Det er viktig for meg å ha en god magefølelse, ha god samvittighet, og å høre på hjertet mitt. Veien dit kan sikkert variere fra gang til gang.

Guest Jonna
Skrevet

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Så langt det lar seg gjøre.

Jeg har selv gått på en "smell" ved å få info, se tester osv av en hannhund så drar jeg å hilser på han og ikke noe stemmer overhode. Det var rett og slett dritt dårlig.

Men noen ganger så lar det seg faktisk ikke gjøre om man skal avle på sperm feks. Da er det en sjanse man må velge å ta og prøve innhente mest mulig info fra flere kilder.

Neste kullet jeg ser på nå har jeg to hannhunder som alternativ.

Den ene hannhunden har jeg fått lov til å låne en uke for å bli kjent med og dra med meg i nye miljø (han har ikke bruksresultater av ulike årsaker, men er Korad).

Den andre hannhunden har jeg ikke møtt, men jeg har møtt søsteren, flere halvsøsken, moren, sett hele kulle til faren sin MH, han har avkommer etter seg som er MH testet og han selv har resultater å vise til. Da føler jeg meg faktisk sikkert nok til å ikke møte han før parring.

Skrevet

Veldig interessant å lese hvordan andre tenker. :icon_redface: Jeg tenker selv at selvsagt vil jeg møte hannhunden først, men det er klart at hvis man skal inseminere og hannhunden er på andre siden av kloden (eller død) så kan jo det være veldig vanskelig (umulig).

Skrevet

Jeg vil helst reise og se hannhunden før jeg jeg bestemmer meg for å bruke han på tispa mi. I forbindelse med kullet jeg venter nå dro jeg til Sverige for å treffe hannen et par måneder før forventet løpetid. Hadde møtt han en gang før men ville ta en ekstra titt. Har også reist ens ærend til Slovakia for å se på en eldre hannhund der (så gammel herremann at det hastet om jeg skulle få tappet sæd etter han). Men økonomien tillater ikke at jeg kan farte rundt og se på alle hanner som virker interessante så man får prioritere litt :-). Rasen min er såpass liten og med en så smal genpool at jeg ville ikke nølt med å importert sæd fra en usett hanne heller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...