Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppførsel fra tispe overfor valper etter keisersnitt


Galskapen

Recommended Posts

Valpene ble tatt med keisersnitt pga at fødselskanalen var trang og valpene var ganske store.

Når vi kom hjem så var tispa fortsatt litt "bortevekk", men var såpass til stede at valpene fikk die :icon_confused:

Men når en eller flere nærmet seg ansikte hennes så knurret hun. Hun ville ikke ha de så nære.

Etter noen timer gikk det greit, men hun ville ikke legge seg ned ved siden av dem med mindre jeg eller sambo satt med henne. De har i hele dag fått die uten problemer, og etter enda noen timer så vasket hun tre av seks. Så fikk hun nok og gikk. Så etter enda ei stund så la hun seg ned(fortsatt med meg eller sambo ved siden av), men lå lenger med de og vasket alle, til min store glede! Men hun går bare etter ei stund. Hun har vært å snust på dem et par ganger i mellom, men går å legger seg en helt annen plass enn der de er.

Dyrlegen sa at vi måtte være litt forsiktige fordi hun kunne reagere aggressivt på de, men det har hun jo ikke gjort. Hun unngår dem bare, bortsett fra når de må få mat.

Er det noen som har peiling på hvor lang tid det tar før hun får mammafølelsen? Eller om hun i hele tatt får det?

Produserer hun nok melk til alle når hun unngår dem på denne måten?

Det er første kullet hennes og vårt, så alt er helt nytt. Noen som kan hjelpe? Tips og råd om alt mottas med takk :whistle:

AK, Anton, Yaro, Aida & valpene <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Først når hun la seg ned så reiste hun seg og gikk når vi prøvde å "lure" oss unna.. Men sist nå, så lå hun etter at vi reiste oss å gikk, å da slikket hun over alle valpene.. Hun la seg faktisk oppi valpekassen sammen med valpene i skrivende stund og begynte å vaske med en gang :-D For meg er det et godt tegn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare si meg enig med labbis, har selv hatt to tisper med keisersnitt. Og med begge har det tatt litt tid før de har "akseptert" valpene. Begge har hatt normal fødsel før keisersnittet, og vært supre mødre fra første øyeblikk da. Men som sagt med keisersnitt tok det litt tid, og den ene knurret ganske heftig på valpene innimellom i det første døgnet. Men begge tok seg helt fint av kullet etter litt tid, så dette går helt sikkert kjempefint hos dere. Lykke til... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alright :icon_confused: Krysser fingrene og håper på det beste :whistle:

Må bare få si at etter ei urolig natt, med tispa som ikke ville ligge atme valpene i valpekassen, men som nå har ligget i over en time oppi der å gitt valpene mat og dagens morgenvask, så er jeg imponert! Hun gikk å la seg oppi der, la seg ned så de fikk mat, å så vasket hun dem. Nå virker det ikke som hun vil gå fra valpekassen :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så fint at det går seg til!

Det ble litt sånn; Så leng det varte.. Hun krøp under det ene skapet på soverommet for omtrent 10 minutter siden, men uansett, hun lå sammen med valpene i 2 timer og det er kjempeforbedring! Men lurer fortsatt litt på hvorfor hun plutselig får et innfall av å stikke av, men det er kanskje slik med alle nybakte mødre? Det går greit å gi mat og å vaske de, ligge sammen å kose, for så å få litt fri? Jeg aner ikke.. Har ikke barn selv, og det er første kullet med valper så..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Hun jobber ihvertfall med å gjøre jobben sin, har ligget en godt stund med de igjen nå, og det gikk helt supert :icon_confused:

Er ihvertfall mye roligere jeg også nå når jeg vet at hun ihvertfall prøver! Valpene er så fornøyde som de kan være, jeg føler det sånn ihvertfall :whistle: Koselyder hele tia :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :icon_redface: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icon_redface:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :pinch: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icecream:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Jeg lurer på om det kan ha noe med at hun ikke liker soverommet, at hun ikke ville oppi kassa.. For jeg flytta den inn på stua nemlig, så jeg kunne få ha litt oversikt mens jeg holdt på hjemme i dag! Dette gjorde jeg litt før klokken to i dag, og da gikk hun å la seg oppi, og siden har hun ligget der.. Eneste hun har vært ut av kassen er når jeg har vært ut med henne :huh: Hun mater dem og vasker dem, og styrer på nå! Hun sovna til og med sammen med valpene etter mating :console: Hun er ikke mataggressiv, og har fått mat selv mens valpene dier :icon_redface: Har også vært flink til å rose henne i fleng når hun har vaska valpene, osv.. Så nå føler jeg virkelig at hun har tatt tak i jobben sin :flowers:

Var en valp som hyla til skikkelig her for en halvtimes tid, så jeg skvatt, løp for å se, men hun hadde bare flyttet på seg for å ikke ligge på han fant jeg ut! Hun liker ikke at de kravler under henne, da reiser hun seg og legger seg annerledes :icon_redface:

Okei, takk skal du ha :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icon_redface: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icecream: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Ja, hun er litt avhengig av å ha meg i nærheten :icon_redface:

Men bør jeg egentlig drive å flytte valpekassa mellom stua og soverommet da? Jeg får ikke til å sove på sofaen nemlig..

Helt utrolig forandringen som skjedde på så kort tid, satt å tok bilder av tispa og valpene tidligere i dag, og ble helt rørt over hvordan tispa var mot valpene og hvordan valpene var mot mamma'n :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Døra fra soverommet går rett inn på på stua, så om jeg snur retning i senga, så ser hun meg fra valpekassen, som da blir max 2 meter fra senga :icecream: Det går?

Ikke misforstå, jeg skal ofre det som kan ofres i disse ukene, for tispa og disse små :icon_cry:

Men det går at jeg gjør det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det bare tispa som kan svare på. :P Høres jo lettvint ut, og det kan godt hende det funker!

Prøvde, og det funket knallbra! Hun ble liggende hos valpene, og natten var over nesten som ved et knips :P

Men nå virker det som vi har et annet problem.. Den ene lille gutten, spiser ikke ordentlig, og han er litt småkald.. Og tispa virker ikke bry seg om han like mye som de andre! Hva gjør vi? Kan morsmelkerstatning hjelpe?

Jeg pakket han inn i en liten håndduk for å få litt varme i han, og koste med han, og da var tispa helt oppi meg for å se hva jeg gjorde.. Så jeg la han tilbake i valpekassen, men da overså hun ham igjen :/

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :P Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :lol: Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Det er rundt 21-22 grader der valpene er, å han var forstoppet. Vi prøvde erstatning, men han visste ikke hvordan han skulle die, så han fikk trening på det på flaska. Han har tatt patten, nå suger han som en helt på mamma'n. Vi trodde faktisk at han ikke skulle leve opp, men nå farter han rundt og er godtatt av mamma'n på nytt. Han søker varme hos de andre nå, det gjorde han ikke først. Han lagde ikke mye lyd til å begynne med, men nå er han på lydnivå med de andre :D Så denne gutten vokser seg nok stor og sterk :D Han har en bøy i nakken som gjør at hodet bretter seg under brystkassa når han åler seg bortover, men snakka med oppdretter til far i kveld, og hun mener det kan være fordi han har vært svak. Så hun sa jeg måtte gi han til mandag, og hvis det da ikke har endret seg så må vi besøke dyrlegen. Men har fulgt med han den siste timen og det virker allerede bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...