Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppførsel fra tispe overfor valper etter keisersnitt


Galskapen

Recommended Posts

Valpene ble tatt med keisersnitt pga at fødselskanalen var trang og valpene var ganske store.

Når vi kom hjem så var tispa fortsatt litt "bortevekk", men var såpass til stede at valpene fikk die :icon_confused:

Men når en eller flere nærmet seg ansikte hennes så knurret hun. Hun ville ikke ha de så nære.

Etter noen timer gikk det greit, men hun ville ikke legge seg ned ved siden av dem med mindre jeg eller sambo satt med henne. De har i hele dag fått die uten problemer, og etter enda noen timer så vasket hun tre av seks. Så fikk hun nok og gikk. Så etter enda ei stund så la hun seg ned(fortsatt med meg eller sambo ved siden av), men lå lenger med de og vasket alle, til min store glede! Men hun går bare etter ei stund. Hun har vært å snust på dem et par ganger i mellom, men går å legger seg en helt annen plass enn der de er.

Dyrlegen sa at vi måtte være litt forsiktige fordi hun kunne reagere aggressivt på de, men det har hun jo ikke gjort. Hun unngår dem bare, bortsett fra når de må få mat.

Er det noen som har peiling på hvor lang tid det tar før hun får mammafølelsen? Eller om hun i hele tatt får det?

Produserer hun nok melk til alle når hun unngår dem på denne måten?

Det er første kullet hennes og vårt, så alt er helt nytt. Noen som kan hjelpe? Tips og råd om alt mottas med takk :whistle:

AK, Anton, Yaro, Aida & valpene <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Først når hun la seg ned så reiste hun seg og gikk når vi prøvde å "lure" oss unna.. Men sist nå, så lå hun etter at vi reiste oss å gikk, å da slikket hun over alle valpene.. Hun la seg faktisk oppi valpekassen sammen med valpene i skrivende stund og begynte å vaske med en gang :-D For meg er det et godt tegn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare si meg enig med labbis, har selv hatt to tisper med keisersnitt. Og med begge har det tatt litt tid før de har "akseptert" valpene. Begge har hatt normal fødsel før keisersnittet, og vært supre mødre fra første øyeblikk da. Men som sagt med keisersnitt tok det litt tid, og den ene knurret ganske heftig på valpene innimellom i det første døgnet. Men begge tok seg helt fint av kullet etter litt tid, så dette går helt sikkert kjempefint hos dere. Lykke til... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alright :icon_confused: Krysser fingrene og håper på det beste :whistle:

Må bare få si at etter ei urolig natt, med tispa som ikke ville ligge atme valpene i valpekassen, men som nå har ligget i over en time oppi der å gitt valpene mat og dagens morgenvask, så er jeg imponert! Hun gikk å la seg oppi der, la seg ned så de fikk mat, å så vasket hun dem. Nå virker det ikke som hun vil gå fra valpekassen :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så fint at det går seg til!

Det ble litt sånn; Så leng det varte.. Hun krøp under det ene skapet på soverommet for omtrent 10 minutter siden, men uansett, hun lå sammen med valpene i 2 timer og det er kjempeforbedring! Men lurer fortsatt litt på hvorfor hun plutselig får et innfall av å stikke av, men det er kanskje slik med alle nybakte mødre? Det går greit å gi mat og å vaske de, ligge sammen å kose, for så å få litt fri? Jeg aner ikke.. Har ikke barn selv, og det er første kullet med valper så..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Hun jobber ihvertfall med å gjøre jobben sin, har ligget en godt stund med de igjen nå, og det gikk helt supert :icon_confused:

Er ihvertfall mye roligere jeg også nå når jeg vet at hun ihvertfall prøver! Valpene er så fornøyde som de kan være, jeg føler det sånn ihvertfall :whistle: Koselyder hele tia :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :icon_redface: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icon_redface:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :pinch: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icecream:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Jeg lurer på om det kan ha noe med at hun ikke liker soverommet, at hun ikke ville oppi kassa.. For jeg flytta den inn på stua nemlig, så jeg kunne få ha litt oversikt mens jeg holdt på hjemme i dag! Dette gjorde jeg litt før klokken to i dag, og da gikk hun å la seg oppi, og siden har hun ligget der.. Eneste hun har vært ut av kassen er når jeg har vært ut med henne :huh: Hun mater dem og vasker dem, og styrer på nå! Hun sovna til og med sammen med valpene etter mating :console: Hun er ikke mataggressiv, og har fått mat selv mens valpene dier :icon_redface: Har også vært flink til å rose henne i fleng når hun har vaska valpene, osv.. Så nå føler jeg virkelig at hun har tatt tak i jobben sin :flowers:

Var en valp som hyla til skikkelig her for en halvtimes tid, så jeg skvatt, løp for å se, men hun hadde bare flyttet på seg for å ikke ligge på han fant jeg ut! Hun liker ikke at de kravler under henne, da reiser hun seg og legger seg annerledes :icon_redface:

Okei, takk skal du ha :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icon_redface: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icecream: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Ja, hun er litt avhengig av å ha meg i nærheten :icon_redface:

Men bør jeg egentlig drive å flytte valpekassa mellom stua og soverommet da? Jeg får ikke til å sove på sofaen nemlig..

Helt utrolig forandringen som skjedde på så kort tid, satt å tok bilder av tispa og valpene tidligere i dag, og ble helt rørt over hvordan tispa var mot valpene og hvordan valpene var mot mamma'n :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Døra fra soverommet går rett inn på på stua, så om jeg snur retning i senga, så ser hun meg fra valpekassen, som da blir max 2 meter fra senga :icecream: Det går?

Ikke misforstå, jeg skal ofre det som kan ofres i disse ukene, for tispa og disse små :icon_cry:

Men det går at jeg gjør det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det bare tispa som kan svare på. :P Høres jo lettvint ut, og det kan godt hende det funker!

Prøvde, og det funket knallbra! Hun ble liggende hos valpene, og natten var over nesten som ved et knips :P

Men nå virker det som vi har et annet problem.. Den ene lille gutten, spiser ikke ordentlig, og han er litt småkald.. Og tispa virker ikke bry seg om han like mye som de andre! Hva gjør vi? Kan morsmelkerstatning hjelpe?

Jeg pakket han inn i en liten håndduk for å få litt varme i han, og koste med han, og da var tispa helt oppi meg for å se hva jeg gjorde.. Så jeg la han tilbake i valpekassen, men da overså hun ham igjen :/

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :P Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :lol: Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Det er rundt 21-22 grader der valpene er, å han var forstoppet. Vi prøvde erstatning, men han visste ikke hvordan han skulle die, så han fikk trening på det på flaska. Han har tatt patten, nå suger han som en helt på mamma'n. Vi trodde faktisk at han ikke skulle leve opp, men nå farter han rundt og er godtatt av mamma'n på nytt. Han søker varme hos de andre nå, det gjorde han ikke først. Han lagde ikke mye lyd til å begynne med, men nå er han på lydnivå med de andre :D Så denne gutten vokser seg nok stor og sterk :D Han har en bøy i nakken som gjør at hodet bretter seg under brystkassa når han åler seg bortover, men snakka med oppdretter til far i kveld, og hun mener det kan være fordi han har vært svak. Så hun sa jeg måtte gi han til mandag, og hvis det da ikke har endret seg så må vi besøke dyrlegen. Men har fulgt med han den siste timen og det virker allerede bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...