Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppførsel fra tispe overfor valper etter keisersnitt


Galskapen

Recommended Posts

Valpene ble tatt med keisersnitt pga at fødselskanalen var trang og valpene var ganske store.

Når vi kom hjem så var tispa fortsatt litt "bortevekk", men var såpass til stede at valpene fikk die :icon_confused:

Men når en eller flere nærmet seg ansikte hennes så knurret hun. Hun ville ikke ha de så nære.

Etter noen timer gikk det greit, men hun ville ikke legge seg ned ved siden av dem med mindre jeg eller sambo satt med henne. De har i hele dag fått die uten problemer, og etter enda noen timer så vasket hun tre av seks. Så fikk hun nok og gikk. Så etter enda ei stund så la hun seg ned(fortsatt med meg eller sambo ved siden av), men lå lenger med de og vasket alle, til min store glede! Men hun går bare etter ei stund. Hun har vært å snust på dem et par ganger i mellom, men går å legger seg en helt annen plass enn der de er.

Dyrlegen sa at vi måtte være litt forsiktige fordi hun kunne reagere aggressivt på de, men det har hun jo ikke gjort. Hun unngår dem bare, bortsett fra når de må få mat.

Er det noen som har peiling på hvor lang tid det tar før hun får mammafølelsen? Eller om hun i hele tatt får det?

Produserer hun nok melk til alle når hun unngår dem på denne måten?

Det er første kullet hennes og vårt, så alt er helt nytt. Noen som kan hjelpe? Tips og råd om alt mottas med takk :whistle:

AK, Anton, Yaro, Aida & valpene <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Først når hun la seg ned så reiste hun seg og gikk når vi prøvde å "lure" oss unna.. Men sist nå, så lå hun etter at vi reiste oss å gikk, å da slikket hun over alle valpene.. Hun la seg faktisk oppi valpekassen sammen med valpene i skrivende stund og begynte å vaske med en gang :-D For meg er det et godt tegn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare si meg enig med labbis, har selv hatt to tisper med keisersnitt. Og med begge har det tatt litt tid før de har "akseptert" valpene. Begge har hatt normal fødsel før keisersnittet, og vært supre mødre fra første øyeblikk da. Men som sagt med keisersnitt tok det litt tid, og den ene knurret ganske heftig på valpene innimellom i det første døgnet. Men begge tok seg helt fint av kullet etter litt tid, så dette går helt sikkert kjempefint hos dere. Lykke til... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alright :icon_confused: Krysser fingrene og håper på det beste :whistle:

Må bare få si at etter ei urolig natt, med tispa som ikke ville ligge atme valpene i valpekassen, men som nå har ligget i over en time oppi der å gitt valpene mat og dagens morgenvask, så er jeg imponert! Hun gikk å la seg oppi der, la seg ned så de fikk mat, å så vasket hun dem. Nå virker det ikke som hun vil gå fra valpekassen :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så fint at det går seg til!

Det ble litt sånn; Så leng det varte.. Hun krøp under det ene skapet på soverommet for omtrent 10 minutter siden, men uansett, hun lå sammen med valpene i 2 timer og det er kjempeforbedring! Men lurer fortsatt litt på hvorfor hun plutselig får et innfall av å stikke av, men det er kanskje slik med alle nybakte mødre? Det går greit å gi mat og å vaske de, ligge sammen å kose, for så å få litt fri? Jeg aner ikke.. Har ikke barn selv, og det er første kullet med valper så..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Hun jobber ihvertfall med å gjøre jobben sin, har ligget en godt stund med de igjen nå, og det gikk helt supert :icon_confused:

Er ihvertfall mye roligere jeg også nå når jeg vet at hun ihvertfall prøver! Valpene er så fornøyde som de kan være, jeg føler det sånn ihvertfall :whistle: Koselyder hele tia :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :icon_redface: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icon_redface:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :pinch: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icecream:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Jeg lurer på om det kan ha noe med at hun ikke liker soverommet, at hun ikke ville oppi kassa.. For jeg flytta den inn på stua nemlig, så jeg kunne få ha litt oversikt mens jeg holdt på hjemme i dag! Dette gjorde jeg litt før klokken to i dag, og da gikk hun å la seg oppi, og siden har hun ligget der.. Eneste hun har vært ut av kassen er når jeg har vært ut med henne :huh: Hun mater dem og vasker dem, og styrer på nå! Hun sovna til og med sammen med valpene etter mating :console: Hun er ikke mataggressiv, og har fått mat selv mens valpene dier :icon_redface: Har også vært flink til å rose henne i fleng når hun har vaska valpene, osv.. Så nå føler jeg virkelig at hun har tatt tak i jobben sin :flowers:

Var en valp som hyla til skikkelig her for en halvtimes tid, så jeg skvatt, løp for å se, men hun hadde bare flyttet på seg for å ikke ligge på han fant jeg ut! Hun liker ikke at de kravler under henne, da reiser hun seg og legger seg annerledes :icon_redface:

Okei, takk skal du ha :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icon_redface: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icecream: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Ja, hun er litt avhengig av å ha meg i nærheten :icon_redface:

Men bør jeg egentlig drive å flytte valpekassa mellom stua og soverommet da? Jeg får ikke til å sove på sofaen nemlig..

Helt utrolig forandringen som skjedde på så kort tid, satt å tok bilder av tispa og valpene tidligere i dag, og ble helt rørt over hvordan tispa var mot valpene og hvordan valpene var mot mamma'n :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Døra fra soverommet går rett inn på på stua, så om jeg snur retning i senga, så ser hun meg fra valpekassen, som da blir max 2 meter fra senga :icecream: Det går?

Ikke misforstå, jeg skal ofre det som kan ofres i disse ukene, for tispa og disse små :icon_cry:

Men det går at jeg gjør det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det bare tispa som kan svare på. :P Høres jo lettvint ut, og det kan godt hende det funker!

Prøvde, og det funket knallbra! Hun ble liggende hos valpene, og natten var over nesten som ved et knips :P

Men nå virker det som vi har et annet problem.. Den ene lille gutten, spiser ikke ordentlig, og han er litt småkald.. Og tispa virker ikke bry seg om han like mye som de andre! Hva gjør vi? Kan morsmelkerstatning hjelpe?

Jeg pakket han inn i en liten håndduk for å få litt varme i han, og koste med han, og da var tispa helt oppi meg for å se hva jeg gjorde.. Så jeg la han tilbake i valpekassen, men da overså hun ham igjen :/

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :P Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :lol: Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Det er rundt 21-22 grader der valpene er, å han var forstoppet. Vi prøvde erstatning, men han visste ikke hvordan han skulle die, så han fikk trening på det på flaska. Han har tatt patten, nå suger han som en helt på mamma'n. Vi trodde faktisk at han ikke skulle leve opp, men nå farter han rundt og er godtatt av mamma'n på nytt. Han søker varme hos de andre nå, det gjorde han ikke først. Han lagde ikke mye lyd til å begynne med, men nå er han på lydnivå med de andre :D Så denne gutten vokser seg nok stor og sterk :D Han har en bøy i nakken som gjør at hodet bretter seg under brystkassa når han åler seg bortover, men snakka med oppdretter til far i kveld, og hun mener det kan være fordi han har vært svak. Så hun sa jeg måtte gi han til mandag, og hvis det da ikke har endret seg så må vi besøke dyrlegen. Men har fulgt med han den siste timen og det virker allerede bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...