Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppførsel fra tispe overfor valper etter keisersnitt


Galskapen

Recommended Posts

Skrevet

Valpene ble tatt med keisersnitt pga at fødselskanalen var trang og valpene var ganske store.

Når vi kom hjem så var tispa fortsatt litt "bortevekk", men var såpass til stede at valpene fikk die :icon_confused:

Men når en eller flere nærmet seg ansikte hennes så knurret hun. Hun ville ikke ha de så nære.

Etter noen timer gikk det greit, men hun ville ikke legge seg ned ved siden av dem med mindre jeg eller sambo satt med henne. De har i hele dag fått die uten problemer, og etter enda noen timer så vasket hun tre av seks. Så fikk hun nok og gikk. Så etter enda ei stund så la hun seg ned(fortsatt med meg eller sambo ved siden av), men lå lenger med de og vasket alle, til min store glede! Men hun går bare etter ei stund. Hun har vært å snust på dem et par ganger i mellom, men går å legger seg en helt annen plass enn der de er.

Dyrlegen sa at vi måtte være litt forsiktige fordi hun kunne reagere aggressivt på de, men det har hun jo ikke gjort. Hun unngår dem bare, bortsett fra når de må få mat.

Er det noen som har peiling på hvor lang tid det tar før hun får mammafølelsen? Eller om hun i hele tatt får det?

Produserer hun nok melk til alle når hun unngår dem på denne måten?

Det er første kullet hennes og vårt, så alt er helt nytt. Noen som kan hjelpe? Tips og råd om alt mottas med takk :whistle:

AK, Anton, Yaro, Aida & valpene <3

Skrevet

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Skrevet

Det er helt sikkert ikke umulig, men hun har jo blitt litt bedre utover dagen.. Hun legger seg litt fra dem når de skal ha mat, og hun er veeeeldig forsiktig når hun reiser seg..

Skrevet

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Skrevet

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Skrevet

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Først når hun la seg ned så reiste hun seg og gikk når vi prøvde å "lure" oss unna.. Men sist nå, så lå hun etter at vi reiste oss å gikk, å da slikket hun over alle valpene.. Hun la seg faktisk oppi valpekassen sammen med valpene i skrivende stund og begynte å vaske med en gang :-D For meg er det et godt tegn!

Guest Gråtass
Skrevet

Dette kommer nok til å gå seg til. Ikke bli stressa du, så ordner nok tispa alt selv etterhvert. Lykke til!

Skrevet

Kan bare si meg enig med labbis, har selv hatt to tisper med keisersnitt. Og med begge har det tatt litt tid før de har "akseptert" valpene. Begge har hatt normal fødsel før keisersnittet, og vært supre mødre fra første øyeblikk da. Men som sagt med keisersnitt tok det litt tid, og den ene knurret ganske heftig på valpene innimellom i det første døgnet. Men begge tok seg helt fint av kullet etter litt tid, så dette går helt sikkert kjempefint hos dere. Lykke til... :icon_confused:

Skrevet

Alright :icon_confused: Krysser fingrene og håper på det beste :whistle:

Må bare få si at etter ei urolig natt, med tispa som ikke ville ligge atme valpene i valpekassen, men som nå har ligget i over en time oppi der å gitt valpene mat og dagens morgenvask, så er jeg imponert! Hun gikk å la seg oppi der, la seg ned så de fikk mat, å så vasket hun dem. Nå virker det ikke som hun vil gå fra valpekassen :-D

Skrevet

Åh så fint at det går seg til!

Det ble litt sånn; Så leng det varte.. Hun krøp under det ene skapet på soverommet for omtrent 10 minutter siden, men uansett, hun lå sammen med valpene i 2 timer og det er kjempeforbedring! Men lurer fortsatt litt på hvorfor hun plutselig får et innfall av å stikke av, men det er kanskje slik med alle nybakte mødre? Det går greit å gi mat og å vaske de, ligge sammen å kose, for så å få litt fri? Jeg aner ikke.. Har ikke barn selv, og det er første kullet med valper så..

Skrevet

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Skrevet

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Hun jobber ihvertfall med å gjøre jobben sin, har ligget en godt stund med de igjen nå, og det gikk helt supert :icon_confused:

Er ihvertfall mye roligere jeg også nå når jeg vet at hun ihvertfall prøver! Valpene er så fornøyde som de kan være, jeg føler det sånn ihvertfall :whistle: Koselyder hele tia :whistle:

Skrevet

Dette går seg til vettu! :icon_redface: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icon_redface:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Skrevet

Dette går seg til vettu! :pinch: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icecream:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Jeg lurer på om det kan ha noe med at hun ikke liker soverommet, at hun ikke ville oppi kassa.. For jeg flytta den inn på stua nemlig, så jeg kunne få ha litt oversikt mens jeg holdt på hjemme i dag! Dette gjorde jeg litt før klokken to i dag, og da gikk hun å la seg oppi, og siden har hun ligget der.. Eneste hun har vært ut av kassen er når jeg har vært ut med henne :huh: Hun mater dem og vasker dem, og styrer på nå! Hun sovna til og med sammen med valpene etter mating :console: Hun er ikke mataggressiv, og har fått mat selv mens valpene dier :icon_redface: Har også vært flink til å rose henne i fleng når hun har vaska valpene, osv.. Så nå føler jeg virkelig at hun har tatt tak i jobben sin :flowers:

Var en valp som hyla til skikkelig her for en halvtimes tid, så jeg skvatt, løp for å se, men hun hadde bare flyttet på seg for å ikke ligge på han fant jeg ut! Hun liker ikke at de kravler under henne, da reiser hun seg og legger seg annerledes :icon_redface:

Okei, takk skal du ha :icon_cry:

Skrevet

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icon_redface: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Skrevet

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icecream: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Ja, hun er litt avhengig av å ha meg i nærheten :icon_redface:

Men bør jeg egentlig drive å flytte valpekassa mellom stua og soverommet da? Jeg får ikke til å sove på sofaen nemlig..

Helt utrolig forandringen som skjedde på så kort tid, satt å tok bilder av tispa og valpene tidligere i dag, og ble helt rørt over hvordan tispa var mot valpene og hvordan valpene var mot mamma'n :icon_cry:

Skrevet

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Skrevet

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Døra fra soverommet går rett inn på på stua, så om jeg snur retning i senga, så ser hun meg fra valpekassen, som da blir max 2 meter fra senga :icecream: Det går?

Ikke misforstå, jeg skal ofre det som kan ofres i disse ukene, for tispa og disse små :icon_cry:

Men det går at jeg gjør det sånn?

Skrevet

Det er det bare tispa som kan svare på. :icon_redface: Høres jo lettvint ut, og det kan godt hende det funker!

Skrevet

Det er det bare tispa som kan svare på. :P Høres jo lettvint ut, og det kan godt hende det funker!

Prøvde, og det funket knallbra! Hun ble liggende hos valpene, og natten var over nesten som ved et knips :P

Men nå virker det som vi har et annet problem.. Den ene lille gutten, spiser ikke ordentlig, og han er litt småkald.. Og tispa virker ikke bry seg om han like mye som de andre! Hva gjør vi? Kan morsmelkerstatning hjelpe?

Jeg pakket han inn i en liten håndduk for å få litt varme i han, og koste med han, og da var tispa helt oppi meg for å se hva jeg gjorde.. Så jeg la han tilbake i valpekassen, men da overså hun ham igjen :/

Tips?

Skrevet

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :P Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Skrevet

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :lol: Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Det er rundt 21-22 grader der valpene er, å han var forstoppet. Vi prøvde erstatning, men han visste ikke hvordan han skulle die, så han fikk trening på det på flaska. Han har tatt patten, nå suger han som en helt på mamma'n. Vi trodde faktisk at han ikke skulle leve opp, men nå farter han rundt og er godtatt av mamma'n på nytt. Han søker varme hos de andre nå, det gjorde han ikke først. Han lagde ikke mye lyd til å begynne med, men nå er han på lydnivå med de andre :D Så denne gutten vokser seg nok stor og sterk :D Han har en bøy i nakken som gjør at hodet bretter seg under brystkassa når han åler seg bortover, men snakka med oppdretter til far i kveld, og hun mener det kan være fordi han har vært svak. Så hun sa jeg måtte gi han til mandag, og hvis det da ikke har endret seg så må vi besøke dyrlegen. Men har fulgt med han den siste timen og det virker allerede bedre. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...