Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppførsel fra tispe overfor valper etter keisersnitt


Galskapen

Recommended Posts

Valpene ble tatt med keisersnitt pga at fødselskanalen var trang og valpene var ganske store.

Når vi kom hjem så var tispa fortsatt litt "bortevekk", men var såpass til stede at valpene fikk die :icon_confused:

Men når en eller flere nærmet seg ansikte hennes så knurret hun. Hun ville ikke ha de så nære.

Etter noen timer gikk det greit, men hun ville ikke legge seg ned ved siden av dem med mindre jeg eller sambo satt med henne. De har i hele dag fått die uten problemer, og etter enda noen timer så vasket hun tre av seks. Så fikk hun nok og gikk. Så etter enda ei stund så la hun seg ned(fortsatt med meg eller sambo ved siden av), men lå lenger med de og vasket alle, til min store glede! Men hun går bare etter ei stund. Hun har vært å snust på dem et par ganger i mellom, men går å legger seg en helt annen plass enn der de er.

Dyrlegen sa at vi måtte være litt forsiktige fordi hun kunne reagere aggressivt på de, men det har hun jo ikke gjort. Hun unngår dem bare, bortsett fra når de må få mat.

Er det noen som har peiling på hvor lang tid det tar før hun får mammafølelsen? Eller om hun i hele tatt får det?

Produserer hun nok melk til alle når hun unngår dem på denne måten?

Det er første kullet hennes og vårt, så alt er helt nytt. Noen som kan hjelpe? Tips og råd om alt mottas med takk :whistle:

AK, Anton, Yaro, Aida & valpene <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en del keisersnitt, og det er veldig ulikt hvordan de reagerer. Noen tar til seg valpene med en gang. Noen bruker litt tid, slik som din, men tar de fullstendig til seg etter noen dager/første uken. Det er også noen tisper som ikke har ønsket å ha noe særlig med valpene å gjøre, men etterhvert godtatt de. Noen av disse tispene har vært slik at de kun gjør det nødvendige med valpene; mater dem. Men de har mindre tålmodighet, går fort fra kassen og tar de aldri skikkelig til seg, koser lite med valpene og oppdrar de "minimalt". Men selv ikke disse tispene har hatt problemer med at de produserer for lite melk, men ettersom tispen har lite tålmodighet har vi alltid hatt morsmelkerstatning klar.

Edit:

flere av tispene som ikke vil ha noe med valpene å gjøre etter keisersnitt har hatt tidligere valpekull (født naturlig) og vært supre mødre.

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, okei! Tusen takk for svar :icon_confused: Det åpnet mulighetene! Sjangsen er der for at hun tar de til seg med litt tid da? Er veldig spent på hvordan natta går, det er jo første natta med valpene..

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det første natten med valpene syns jeg hun har vist mye fremskritt på kort tid! Fra å knurre på de til å godta at de ammer. Sist tispe med keisersnitt brukte 3-4 dager før hun i det hele tatt la seg ned frivillig til valpene selv når vi var i nærheten. Dette var en av de som aldri engasjerte seg veldig i valpene, men jeg tror helt klart at dere har gode sjanser. Minst 50% av tispene vi har hatt med keisersnitt har reagert som din (det blir en del keisersnitt når jobben har mange valpekull i året), så det er ganske naturlig.

Først når hun la seg ned så reiste hun seg og gikk når vi prøvde å "lure" oss unna.. Men sist nå, så lå hun etter at vi reiste oss å gikk, å da slikket hun over alle valpene.. Hun la seg faktisk oppi valpekassen sammen med valpene i skrivende stund og begynte å vaske med en gang :-D For meg er det et godt tegn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare si meg enig med labbis, har selv hatt to tisper med keisersnitt. Og med begge har det tatt litt tid før de har "akseptert" valpene. Begge har hatt normal fødsel før keisersnittet, og vært supre mødre fra første øyeblikk da. Men som sagt med keisersnitt tok det litt tid, og den ene knurret ganske heftig på valpene innimellom i det første døgnet. Men begge tok seg helt fint av kullet etter litt tid, så dette går helt sikkert kjempefint hos dere. Lykke til... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alright :icon_confused: Krysser fingrene og håper på det beste :whistle:

Må bare få si at etter ei urolig natt, med tispa som ikke ville ligge atme valpene i valpekassen, men som nå har ligget i over en time oppi der å gitt valpene mat og dagens morgenvask, så er jeg imponert! Hun gikk å la seg oppi der, la seg ned så de fikk mat, å så vasket hun dem. Nå virker det ikke som hun vil gå fra valpekassen :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så fint at det går seg til!

Det ble litt sånn; Så leng det varte.. Hun krøp under det ene skapet på soverommet for omtrent 10 minutter siden, men uansett, hun lå sammen med valpene i 2 timer og det er kjempeforbedring! Men lurer fortsatt litt på hvorfor hun plutselig får et innfall av å stikke av, men det er kanskje slik med alle nybakte mødre? Det går greit å gi mat og å vaske de, ligge sammen å kose, for så å få litt fri? Jeg aner ikke.. Har ikke barn selv, og det er første kullet med valper så..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Det er ganske normalt. Kan være enkle ting som at valpene ble litt for intense, hun fikk vondt eller la seg litt på en valp og ble "redd". Det er uansett veldig forbedring og slike ting vil nok også gå seg helt til når hun blir komfortabel med rollen sin.

Hun jobber ihvertfall med å gjøre jobben sin, har ligget en godt stund med de igjen nå, og det gikk helt supert :icon_confused:

Er ihvertfall mye roligere jeg også nå når jeg vet at hun ihvertfall prøver! Valpene er så fornøyde som de kan være, jeg føler det sånn ihvertfall :whistle: Koselyder hele tia :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :icon_redface: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icon_redface:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går seg til vettu! :pinch: For å få fortgang i sakene; steng av valpekassen sånn at hun har minimalt med plass utenfor. Opphold deg i nærheten hele tiden, hvis du er usikker på om hun kan gjøre valpene noe. Ros henne når hun steller de og når de får die, gi henne gjerne mat mens det skjer (med mindre hun virker mataggressiv mot de hvis de kommer for nært ansiktet). Sett deg gjerne oppi sammen med henne, men ikke styr for mye med valpene, la henne finne ut at de er hennes. Støtt henne og ros henne når hun gjør bra ting. Valpene er jo fremdeles små, så hun skal være med de mest mulig. Dette går så bra så! :icecream:

(Jeg har flyttet tråden til "Avl og oppdrett" der den hører hjemme. Mod. Huldra)

Jeg lurer på om det kan ha noe med at hun ikke liker soverommet, at hun ikke ville oppi kassa.. For jeg flytta den inn på stua nemlig, så jeg kunne få ha litt oversikt mens jeg holdt på hjemme i dag! Dette gjorde jeg litt før klokken to i dag, og da gikk hun å la seg oppi, og siden har hun ligget der.. Eneste hun har vært ut av kassen er når jeg har vært ut med henne :huh: Hun mater dem og vasker dem, og styrer på nå! Hun sovna til og med sammen med valpene etter mating :console: Hun er ikke mataggressiv, og har fått mat selv mens valpene dier :icon_redface: Har også vært flink til å rose henne i fleng når hun har vaska valpene, osv.. Så nå føler jeg virkelig at hun har tatt tak i jobben sin :flowers:

Var en valp som hyla til skikkelig her for en halvtimes tid, så jeg skvatt, løp for å se, men hun hadde bare flyttet på seg for å ikke ligge på han fant jeg ut! Hun liker ikke at de kravler under henne, da reiser hun seg og legger seg annerledes :icon_redface:

Okei, takk skal du ha :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icon_redface: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en tispe som er litt avhengig av deg, så ville jeg hatt valpekassen nært der du oppholder deg. Selv ordnet jeg det til på loftstuen vår, sånn at jeg kunne sitte i sofaen bare en meter unna valpene; da ble tispen roligere fordi hun så meg og var "sammen med" meg hele tiden. :icecream: Flott å høre at alt går som en lek nå! :icon_redface: Utrolig disse instinktene, hvordan de virker, selv om det kan ta litt tid før de våkner for alvor.

Ja, hun er litt avhengig av å ha meg i nærheten :icon_redface:

Men bør jeg egentlig drive å flytte valpekassa mellom stua og soverommet da? Jeg får ikke til å sove på sofaen nemlig..

Helt utrolig forandringen som skjedde på så kort tid, satt å tok bilder av tispa og valpene tidligere i dag, og ble helt rørt over hvordan tispa var mot valpene og hvordan valpene var mot mamma'n :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du bør ikke flytte kassen flere ganger om dagen, men får du virkelig ikke til å lage en ordning på sofaen? Selv tok jeg en puff og la en overmadrass over puffen og opp i sofaen, og der sov jeg i noen uker. Du kan kanskje også ha en madrass på gulvet? Personlig ville jeg ofret mye i en slik situasjon, det er jo bare snakk om en begrenset periode, og kanskje klarer tispa å sove alene etter en uke? :icon_redface: Og det er sykt deilig å våkne til små pattende fornøyde valpiser midt på natten - helt sant! :icon_redface:

Døra fra soverommet går rett inn på på stua, så om jeg snur retning i senga, så ser hun meg fra valpekassen, som da blir max 2 meter fra senga :icecream: Det går?

Ikke misforstå, jeg skal ofre det som kan ofres i disse ukene, for tispa og disse små :icon_cry:

Men det går at jeg gjør det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det bare tispa som kan svare på. :P Høres jo lettvint ut, og det kan godt hende det funker!

Prøvde, og det funket knallbra! Hun ble liggende hos valpene, og natten var over nesten som ved et knips :P

Men nå virker det som vi har et annet problem.. Den ene lille gutten, spiser ikke ordentlig, og han er litt småkald.. Og tispa virker ikke bry seg om han like mye som de andre! Hva gjør vi? Kan morsmelkerstatning hjelpe?

Jeg pakket han inn i en liten håndduk for å få litt varme i han, og koste med han, og da var tispa helt oppi meg for å se hva jeg gjorde.. Så jeg la han tilbake i valpekassen, men da overså hun ham igjen :/

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :P Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du varmelampe, evt hvor varmt er det der valpene er? Prøv å hold minst 22 grader. Oppfordre tispa til å ta seg av han. Kanskje han er forstoppet? Prøv å masser med bomullsdott med olje på magen og se om han tømmer seg. Sjekk for ganespalte. Vei han, så du vet om han går opp eller ned. Og se det hele an et lite døgn; kanskje bruker han mye energi på å sove og vokse? Det er lov å tenke positivt! :lol: Du kan selvsagt prøve å gi erstatning, men det er ikke sikkert det er det lureste. Kanskje mister han smaken på morsmelk, og da har du et problem... Kanskje ER han en svak valp, og det er ikke meningen at han skal leve opp? Søker han varme hos de andre, eller er han passiv? Hva gjør han? Sover, prøver å spise? Piper?

Det er rundt 21-22 grader der valpene er, å han var forstoppet. Vi prøvde erstatning, men han visste ikke hvordan han skulle die, så han fikk trening på det på flaska. Han har tatt patten, nå suger han som en helt på mamma'n. Vi trodde faktisk at han ikke skulle leve opp, men nå farter han rundt og er godtatt av mamma'n på nytt. Han søker varme hos de andre nå, det gjorde han ikke først. Han lagde ikke mye lyd til å begynne med, men nå er han på lydnivå med de andre :D Så denne gutten vokser seg nok stor og sterk :D Han har en bøy i nakken som gjør at hodet bretter seg under brystkassa når han åler seg bortover, men snakka med oppdretter til far i kveld, og hun mener det kan være fordi han har vært svak. Så hun sa jeg måtte gi han til mandag, og hvis det da ikke har endret seg så må vi besøke dyrlegen. Men har fulgt med han den siste timen og det virker allerede bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...