Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket För bør jeg velge?


idaasp

Recommended Posts

Hei, jeg holder på å skal prøve nytt fôr til hunden min, så lurer på hva dere syns om eukanuba?

Gammel eieren synes jeg skal bruke eukanuba, men jeg har hørt mye dårlig om det.

Erfaringer? Hva annbefaler dere? :-)

Det er en 1år gammel blandings hund. Jâmthund, Laika og golden retriver. Han har brukt Labb før, det synes jeg ikke noe om, dessuten så spiser han det ikke om jeg ikke tar opp i en skje med olje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Den som kan gi deg best svar på om Eukanuba er bra eller ikke er hunden etter at dere har prøvd det i minst en måned. Men du skal også huske på at røytingen snart kan sette inn så det gjør det i tilfelle værre å si om foret er bra for hunden.

Når du skal prøve et for så prøv et som du gjerne kjøper i dyrebutikk eller vetrinær. Se på hva som er lettest tilgjengelig og start med det. Kan hende du må ta noe annet men det finnes mange gode forslag ute i markede det gjelder bare å finne det som er rett for din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvilket fôr du velger av de "store" merkene (Royal Canin, Eukanuba, Hills, Pro Plan etc.) er de i prinsippet gode merker. Man må prøve seg fram og se hva som fungerer på ens egen hund. Eukanuba er et kvalitetsfôr i alle fall.

Selv har jeg alltid falt tilbake på Royal canin til min hund. Jeg gir fri tilgang til det og Vom & Hundemat en gang om dagen. Sistnevnte er jo så absolutt i vinden om dagen, og stadig fler går vekk i fra tørrfôr. Og jeg har ingen problemer med å anbefale deg V&H hvis du skulle være interessert i å prøve noe annet enn tørrfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, takk for hjelpen :-) Var på dyrebutikken nå nettopp å hørte litt. Hun anbefalte meg Royal canin, så jeg skal prøve det først. Schæfer, valpe fôret. Det skulla han gå på te han ble 1,5år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha prøvd en del merker har jeg til min egen overaskelse landet på Apetitt. Hundene liker det faktisk og spiser det uten tilsetning, pels er helt grei og avføringen også. Det har sikkert noe å si at det er ferskere og inneholder mer kjøtt enn de andre, store merkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha prøvd en del merker har jeg til min egen overaskelse landet på Apetitt. Hundene liker det faktisk og spiser det uten tilsetning, pels er helt grei og avføringen også. Det har sikkert noe å si at det er ferskere og inneholder mer kjøtt enn de andre, store merkene.

Dette kjenner jeg en annen som brukes med suksess på sine to jacker. Rett og slett fordi den ene hunden ikke liker noe annet.

Og da er jo inget fór bedre, da det uansett ikke blir spist.

Men de har ingen problemer, hundene er fine i pelsen og avføring og slikt.

Selv bruker jeg Arion, og er godt fornøyd med det. Flere hundekjørere har byttet ut Pro plan med det, og virker svært fornøyde.

Men det ideelle for meg, er V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...