Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hund glad tisser enda!


AndreTverangerBirkeland

Recommended Posts

Heisann, jeg har en rottweiler/staffordshire bull terrier mix, Hun nermer seg 9mnd og glad tisser.

Når jeg kommer hjem fra jobb ligger hun rolig i buret sitt, jeg åpner det og går mot døren og lar hun tisse, så får hun snop for å tisse ute på kommando

Så går vi inn og da har eg lært hun og sitte med døren til eg har tatt av hun halsbåndet. Dette e seff veldig vanskelig for hun så hun rister litt, siden eg ikke har hilst på henne.

Så når hun roer seg får hun snop og eg hilser på henne. Jeg tenkte og begynne og ignorere henne helt når jeg kommer inn igjen fra tisse turen.

Grunnen til det er at hun glad tisser når hun treffer andre hunder eller mennesker. Spesielt de hun treffer av og til, som foreldre og søsken!

Noen som har noen tips om hvordan forbedre min fremgang? Burde jeg være beskymret at hun glad tisser forsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Cairn gjør dette innimellom enda, men sjeldnere og sjeldnere. Han gjorde det til alle som kom fram til han var 2,5 år. Fra da til han var ca 3,5 år bare når de han er ekstra glad i kom, ogfra 3,5 år til nå 4 år gammel bare på noen veldig få, og bare hvis det er lenge siden han har vært ute.

Husk å aldri straff denne gledes-tissingen da de ikkke har kontroll på den. Vår hadde forressen lettere for å gledes-tisse hvis han fikk stå på to opp mot noen når han hilste enn når han måtte stå på alle fire (kanskje litt logisk...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Cairn gjør dette innimellom enda, men sjeldnere og sjeldnere. Han gjorde det til alle som kom fram til han var 2,5 år. Fra da til han var ca 3,5 år bare når de han er ekstra glad i kom, ogfra 3,5 år til nå 4 år gammel bare på noen veldig få, og bare hvis det er lenge siden han har vært ute.

Husk å aldri straff denne gledes-tissingen da de ikkke har kontroll på den. Vår hadde forressen lettere for å gledes-tisse hvis han fikk stå på to opp mot noen når han hilste enn når han måtte stå på alle fire (kanskje litt logisk...)

Jeg straffer aldri min hund, bare irettesetter med nei eller høylyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke som om hun har veldig forventing til rutinene.

Hun vet at etter halsbåndet er av da blir det hilsing?

Min glad tisset endel som valp, men det ble sjeldnere og sjeldnere ettersom hun vokste, tilslutt var det bare de som var mest gira og voldsomme i hilsinga som utløste dette.

Hvordan er hilsinga når du har tatt av halsbåndet?

Kanskje teste å ikke hilse noe særlig, bare gjøre daglige ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke som om hun har veldig forventing til rutinene.

Hun vet at etter halsbåndet er av da blir det hilsing?

Min glad tisset endel som valp, men det ble sjeldnere og sjeldnere ettersom hun vokste, tilslutt var det bare de som var mest gira og voldsomme i hilsinga som utløste dette.

Hvordan er hilsinga når du har tatt av halsbåndet?

Kanskje teste å ikke hilse noe særlig, bare gjøre daglige ting?

Ja men eg har ikke 100% rutine, er av og til forskjellig.

Og av og til har hun aldri på halsbånd i det hele tatt

Men tror ikke ting eg gjør hjemme påvirker hvordan hun er med andre. For problemet er ikke hjemme, mer hos andre personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gladtisser selv. Her fungerer det veldig godt å vente henne ut i de situasjonene jeg vet hun kommer til å tisse på seg. Jeg hilser derfor aldri på henne lenger når jeg kommer hjem, noe som gjør at hun ikke tisser. Kan hilse rolig på henne etter kanskje 3min og da går det fint. Stresser hun seg opp igjen ignorerer jeg og gjør andre ting. Det hjelper også å gjøre dette med mennesker hun kjenner, men som hun bare møter en gang i blant.

Hadde det samme gjeldt hunder hadde jeg 1) ikke latt henne få hilse eller 2) brukt lang tid på å nærme meg den andre hunden og sørget for at hunden ikke "tipper over" ved å f.eks gi den godbiter og holde den konsentrert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Har hatt en gladtisser i hus selv og den beste måten å få bukt med det på er å dempe hilsningen, altså totalt ignorering.

Tisser hun en skvett selvom så bare tørk opp og ikke si noe. For enda har du en gladtisser, men hvis en begynner å irritere seg, småputre og viser hunden missnøye og det treng ikke være mer enn at ignoreringen fra din side blir litt strengere i bevegelsene enn den er til vanlig, så vill du etterhvert få en hund som går inn i aktiv underkastelse med tissing, og da har du et problem det er myyyyye mer arbeid med å bli kvitt.

Så mitt råd er; ro når du kommer hjem, ut og tiss ingen styr med godbiter og halsebånd. Tørk opp eventuell tiss uten å bry deg med hunden. Vent med hilsingen til hun er slik at du kan ta på ho uten at hun blir elektrisk.

Vent med å ta av henne halsebåndet til du kan ta etter ho uten at ho blir elektrisk. Og kjempefint om du kan få venner og kjente til å gjøre det samme som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Har hatt en gladtisser i hus selv og den beste måten å få bukt med det på er å dempe hilsningen, altså totalt ignorering.

Tisser hun en skvett selvom så bare tørk opp og ikke si noe. For enda har du en gladtisser, men hvis en begynner å irritere seg, småputre og viser hunden missnøye og det treng ikke være mer enn at ignoreringen fra din side blir litt strengere i bevegelsene enn den er til vanlig, så vill du etterhvert få en hund som går inn i aktiv underkastelse med tissing, og da har du et problem det er myyyyye mer arbeid med å bli kvitt.

Så mitt råd er; ro når du kommer hjem, ut og tiss ingen styr med godbiter og halsebånd. Tørk opp eventuell tiss uten å bry deg med hunden. Vent med hilsingen til hun er slik at du kan ta på ho uten at hun blir elektrisk.

Vent med å ta av henne halsebåndet til du kan ta etter ho uten at ho blir elektrisk. Og kjempefint om du kan få venner og kjente til å gjøre det samme som deg.

Ja tenkte meg noe slikt, skal på grunnkurs i morgen så tenkte og spørre om evt andre metorder før jeg begynner, men med og ignorere henne er jo logisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en tispe på ett år som tisser på seg. Dette gjør hun i hovedsak når hun er ekstremt glad og i de situasjonene hun demper. Jeg kan feks ikke bøye meg over henne for å løfte henne opp, når vi kommer hjem. Ignorering fungerer ikke så godt fordi hun er ekstremt oppgiret. Bare vi så mye som ser på henne, kan hun finne på å tisse. Venter vi henne ut, kan en være sikker på det kommer i det vi gir henne oppmerksomhet. Derfor blir vi nødt til å bare la henne løpe ut i det vi kommer hjem. Ja det skaper en stress-situasjon for henne, men jeg har pr i dag ikke funnet annen løsning. Har noen tips her, tas de i mot med takk :)

Hun tisser også i møte med andre hunder. Hun er veldig underdanig og demper mye i møtesituasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har funnet en løsning!

Man trener inn ro øvelse med kommando.

Du setter deg på golvet og holder hunden i halsbåndet med 2 fingre

Så tar du og stryker hunden på brystet. Etter en liten stund vil hunden sitte seg ned og slappe av (pga når vi klapper hunden vår utløses ett stoff som roer ned hjerte)

Så legger du til din kommando.

Slik at når hunden treffer andre og du ser hunden gires opp et par hakk, sier du kommandoen og det vil hjelpe.

PS! dette tar vist litt tid og trene inn :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...