Gå til innhold
Hundesonen.no

Endetarmsbrokk


monica_n

Recommended Posts

Var hos veterinæren med gamleGoff i dag pga noe som jeg regnet med var analkjertelbetennelse. Men det viste seg å være endetarmsbrokk pga forstørret prostata. Noen som har vært borti dette før? Er det en "grei" operasjon? Skjønte det slik at han måtte kastreres for å operere brokken..?

Jeg er, for å si det mildt, litt nervøs angående narkosen, sist våknet han nesten ikke og var dårlig i flere dager. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar hadde det, så han ble opreret for det. Fjernet analkjertlene samtidig (de ble betente fordi de ble blokkert) og kastrert samtidig selvfølgelig. Det gikk utmerket, og ingen komplikasjoner etter operasjonen. Han var slapp en del dager etter operasjonen, han var vel 8 eller 9 år da han ble operert. Men levde i flere år etter dette uten noen problemer etter operasjonen.

Håper alt går bra med hunden din. :aww:

(Og jeg starter å synes at jeg kan svare på litt for mange av disse trådene sånn egentlig...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en gammel gutt - 10 år - som hadde samme problemet. Han hadde brokk på begge sider, men da kalte de det bekkenbunnsbrokk. Han ble operert på ene siden, fikk høy feber etter inngrepet. Da byttet vi til et mer bredspektret antibiotikum, og da gikk feberen ned. Og han var "fit for fight" ganske fort, jeg lot være å ta den andre siden fordi han fungerte fint. Han ble IKKE kastrert, og levde et bra liv fram til han var 13,5 år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg hadde en schäferhann som fikk perianalbrokk rundt seks årsalderen. Brokket var omfattende og dobbelsidig så jeg valgte å ikke operere. Jeg valgte bort operasjon fordi hunden hadde gått med dette en lang stund allerede før jeg overtok ham, og han var meget redusert. Veterinæren mente at prognosene ikke var spesielt gode, og operasjonen var svært omfattende og kostbart. Dessuten var sjansen for tilbakefall stor. I tillegg måtte jeg forberedt meg på å få behandlet hunden for forstørret prostata, for når brokket var operert ville jo ikke prostata trykke mindre av den grunn, og sannsynligheten for at hunden ville presse på seg et nytt brokk ville alltid vært der. Hunden fikk slippe kort tid etter han ble diagnostisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...