Gå til innhold
Hundesonen.no

Utrykkningskjøretøy i farten


Akita

Recommended Posts

Skulle nedover mot byen i dag, når vi kommer på et langt strekk kommer det en ambulanse imot oss. Ambulansen hadde ingen biler forran seg, og vi var bare to biler som kom i mot. Plutselig står bilen forran på bremsene?!? Og eg mener virkelig står.

Dette har skjedd meg en gang før, men normalt sett kjører jo en normalt med mindre en må gjøre plass..

Noen andre som har ekkle opplevelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forundrer meg alltid for at folk automatisk bremser når de ser blålys.. HELT uavhengig om man er i veien for den eller ikke. Dårlige eller usikre sjåffører.

Man skal tydelig gi tegn og vike for utrykningskjøretøy. Men det skal selvsagt foregå TRYGT for deg selv, og dine omgivelser - ikke særlig smart å smelle inn i verken andre biler eller husvegger, liksom..

Hvis utrykningskjøretøyet kommer IMOT deg, og har plass i sitt kjørefelt, skal du såklart verken blinke, bremse eller svinge hei villt på veien.

Ikke så vanskelig egentlig.. Men fort gjort å ikke høre dem, hvis man har høyt lydnivå i bilen...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat tatt utrykningslappen, og det er morsomt å se hvor forskjellig folk reagerer på oss. Noen er virkelig selvoppofrende, noen ser oss uten å hjelpe oss frem og tror vel at biler med blålys er superbiler som kommer frem overalt, mens andre sitter i sin egen verden feks med mobil og skvetter som fy når de plutselig ser oss :wub:

Noen får panikk og bråbremser, andre tenker litt lengre og finner den beste løsningen :wub:

Sirener er forøvrig det siste hjelpemiddelet utrykningskjøretøy skal ta i bruk, og det har begrenset effekt.

Edit: slik reagerer jeg når de kommer bakfra: blinker til siden, senker hastigheten, sideforflytter bilen. Forfra: ser om de har fri vei eller ikke, hvis ikke, samme som over. Jeg er flink til å bruke speil ofte, og har aldri opplevd å få et utrykningskjøretøy helt oppi bak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nedover mot byen i dag, når vi kommer på et langt strekk kommer det en ambulanse imot oss. Ambulansen hadde ingen biler forran seg, og vi var bare to biler som kom i mot. Plutselig står bilen forran på bremsene?!? Og eg mener virkelig står.

Dette har skjedd meg en gang før, men normalt sett kjører jo en normalt med mindre en må gjøre plass..

Noen andre som har ekkle opplevelser?

Jeg legger meg ut, sakker farten og blinker til siden dersom de kommer bakfra. Èn gang har jeg faktisk gasset opp også, fordi jeg så ambulansen såpass tidlig, jeg så at stedet den ville ta meg igjen var dumt å kjøre forbi på (i en sving), og jeg visste at rett rundt svingen var en avkjørsel, så da valgte jeg å tråkke litt hardere og svinge av i stedet. Mulig det var teit, men det funket i alle fall knall. :wub: Kommer de forfra, gjør jeg stort sett det samme, med mindre jeg ser de har fri ferdsel foran seg. Dog legger jeg meg gjerne litt ut til siden likevel, og sakker litt ned på farten; bedre føre vàr..

Jeg har noen ganger blitt overrasker over å plutselig ha en blinkende ambulanse i tett oppi ræva. Syns de kunne brukt sirenene mer i traffikerte områder. For å varsle litt på forhånd.

Det der er helt uforståelig for meg; bruker du ikke speil? Jeg ser i speilene veldig ofte, dvs flere ganger i minuttet, og da skal det godt gjøres at noe skal komme så plutselig bak meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn gang har jeg faktisk gasset opp også, fordi jeg så ambulansen såpass tidlig, jeg så at stedet den ville ta meg igjen var dumt å kjøre forbi på (i en sving), og jeg visste at rett rundt svingen var en avkjørsel, så da valgte jeg å tråkke litt hardere og svinge av i stedet. Mulig det var teit, men det funket i alle fall knall. :aww:

Det er jo kjempebra! Er ikke alle som skjønner at det er teit å stoppe rett før en mørk kurve f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de kommer bak meg, så setter jeg på blinklyset og kjører inn til kanten. Møter jeg de, så ser jeg an resten av motgående trafikk, er det mye, så setter jeg på blinklyset og kjører inn til kanten, er det ikke noe gjør jeg ingenting :aww:

Jeg lærte meg forøvrig å sjekke speilene oftere en gang når jeg ble stoppet av politiet, han hadde visst ligget bak meg med blålys en liten stund *kremt* Etter det sjekker jeg speilene så ofte at jeg nesten føler meg litt paranoid :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: slik reagerer jeg når de kommer bakfra: blinker til siden, senker hastigheten, sideforflytter bilen. Forfra: ser om de har fri vei eller ikke, hvis ikke, samme som over. Jeg er flink til å bruke speil ofte, og har aldri opplevd å få et utrykningskjøretøy helt oppi bak!

Samme her :aww:

Det viktigste er vel å ikke få panikk eller stresse, men rolig finne beste løsningen. Utrykkningskjøretøy har jo mer nytte av en rolig og kontrollert avgjørelse, enn at man svinger og bremser i hytt og gevær.

Selvom en rask reaksjon er vel så viktig, men ikke uten å ha tenkt litt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en av de som kan bråbremse når utrykningskjøretøy kommer, uavhengig av hvilke vei de kommer. Det har blitt en refleks etter at jeg bodde i California, hvor det er påbudt å kjøre ut til siden og stoppe når det kommer utrykningskjøretøy, uavhengig av om de er på din side av veien eller ikke (unntaket er om det er midtdeler mellom filene). Og jeg bodde like ved brannstasjonen, så det skjedde daglig.

Det er et finurlig syn når til sammen 6 felt fulle med biler styrer ut til siden og stanser, også starter alle igjen når blålysene har dratt forbi.

Nå er det ikke ofte jeg måter på utrykningsskjøretøy her, men må virkelig ta meg sammen når de kommer, og huske at jeg ikke lenger er over dammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser en ambulanse/politi/brannbil, så svinger jeg til høyre, og kjører saktere, står aldri på bremsen, så fremt det ikke er rush da :lol: Men reglen er jo å svinge te høyre ;)

Men fikk høre av min flinke kjøreskolelærer, at vis man er på en enveis kjørt gate, eller vis det er så å si umulig og kjøre til høyre, så skal man øke farten, og stoppe der det er klart for de blinkende og kjøreforbi;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser en ambulanse/politi/brannbil, så svinger jeg til høyre, og kjører saktere, står aldri på bremsen, så fremt det ikke er rush da :lol: Men reglen er jo å svinge te høyre :)

Men fikk høre av min flinke kjøreskolelærer, at vis man er på en enveis kjørt gate, eller vis det er så å si umulig og kjøre til høyre, så skal man øke farten, og stoppe der det er klart for de blinkende og kjøreforbi;)

Jeg endte forran en bunke brannbiler og måtte gi bånn gass for det stod biler i alle veikanter, ene brannmannen er venn av familien og han sa det var helt riktig å bare gi bånn gass og kjøre vekk og svinge unna så fort jeg kunne.

Sånn ellers ser jeg ann situasjonen, bremser ned og svinger ut etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...