Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv dødshjelp


Nirm

  

59 stemmer

  1. 1.

    • For
      48
    • I mot
      4
    • Vet ikke
      7


Recommended Posts

Skrevet

Men så er det slik at spesielt endel krefttyper er så smertefulle på slutten at ingen medisiner gir lindring, kun døden.. Min farfar døde sånn, han hylte av smerte til stemmebåndet brast de siste 48 timer før han døde, og farmors første ord etter at han døde var "Endelig". Og det var dyp og hjertefølt, etter å ha vært gift med mannen i nesten 50 år der de hadde kun vært en eneste natt fra hverandre var det en enorm pine å se han lide sånn på slutten. Hadde han hatt krefter til det, ville han skutt seg selv, det både sa og mente han.

... så grusomt! :wub: Er nettopp derfor jeg er for...

Ingvild - jeg synes ikke det du sier er en digresjon jeg! Jeg synes det er med i hele bildet, og jeg synes man MÅ ha med hele bildet om man skal kunne vurdere dette på en realistisk måte.

Jeg synes det virker som de fleste av dere som svarer ubetinget ja til spørsmålet mener at det først og fremst skal være en mulighet ved uhelbredelig fysisk sykdom, som vil føre til døden og som vil innebære mye smerte? Hvordan man stiller seg til dette spørsmålet har kanskje noe med hva man vurderer som "det aller verste som kan skje" å gjøre også, tenker jeg. For noen vil vanvittige smerter være det aller verste, for andre er det mye mer skremmende med alvorlig psykisk sykdom, demens eller lignende - sykdommer hvor en mister seg selv. For meg er det iallefall vanskelig å skulle si at ja, en kreftpasient skal få velge å dø, mens en ung mor med tidlig alzheimer ikke skal få velge det. Det skillet der blir fryktelig vanskelig å sette.

... det siste der er selvsagt også sant. Derfor jeg vil fokusere mer på problemstillingene rundt det, enn OM vi skal ha det eller ikke.

'Mobile' mennesker kan ta livet sitt når de vil. Hvorfor skal det valget være avhengig av hva man klarer å få til selv, når det gjelder så store smerter enkelte dør under.

Skrevet

Problemet med noe ala "living will" er at man ikke vet hvordan man reagerer og hva man ønsker før man er i den situasjonen selv. Nirm, du har jo flere ganger poengtert at mange av oss som til daglig lever et liv langt fra farer og kriser ikke ville gjort en dritt i en nødsituasjon, selv om vi - vel hjemme i sofakroken - sier at vi ville gjort sånn eller slik (om du føler denne karakteristikken av synspunktet ditt ikke er hundreogti prosent riktig, er det kun fordi jeg prøvde å korte den ned til én enkelt setning). Kan det ikke tenkes at det er på samme viset med oss selv og eventuelle sykdommer eller skader vi vil få i framtida?

Selvfølgelig er det en mulighet. Det er en av de mange tingene som gjør det vanskelig. Selv om jeg er for aktiv dødshjelp, evt assistert selvmord, så er jeg klar over at det er mange problemstillinger i forhold til dette. Og hvordan man skulle lage regler for dette, hvordan det skal gjennomføres, av hvem etc etc vil nok være meget vanskelig. Det er mange fallgruver innen dette feltet, og jeg hadde ikke ønsket det velkommen fra 1.6.2011. Dette er noe som måtte ha gått igjennom virkelige diskusjoner før man kom så langt at det var gjennomførbart.

Likevel ønsker jeg å ha den bestemmelsesretten over mitt egent liv at jeg kan si at nok er nok. Og på et punkt så er man kanskje frisk nok til å kunne si at nå vil jeg ikke mer, men man er ikke fysisk i stand til å kunne gjøre det selv. For en del familiemedlemmer ville jeg trur at det er mindre belastende å kunne ta et skikkelig farvel sammen med den personen som er syk, enn å komme hjem en dag å finne ut at de har tatt saken helt i egne hender.

(Det dere sier når dere uttaler at dere heller ville dø enn leve hvis dere f.eks. ble utsatt for en bilulykke og endte opp som "grønnsak", er at det å leve som grønnsak ikke er et verdig liv. Hva da med alle de som blir født som grønnsaker - har ikke de heller et verdig liv? Fortjener de også å trykke på stopp-knappen og dø? Er det til og med det som er best for dem? Ja, dette blir helt på siden av det emnet handler om, men jeg syns allikevel det er en interessant digresjon.)

Det er ikke snakk om verdier av liv overhode fra min side. Et menneskes verdi kan ikke fastsettes, og det er opp til en selv å avgjøre hva man ønsker og ikke ønsker med livet sitt. Et sykt menneske har ikke noe dårligere verdi enn et friskt menneske. Alle har lik verdt, og jeg er sterkt imot et seleksjonssamfunn. Det må være opp til den enkelte personens egne mening om eventuell å avlsutte livet, og ikke foreldrenes mening om at barnet ikke er "bra nok" eller det har et verdifult liv eller ikke.

Skrevet

I teorien for, i praksis mot. Av de grunnene som allerede er nevnt.

I enkelt tilfeller som tulip og andre nevner så burde det være lov å gjøre ting lettere, og la personen slippe før. Da vet man at det bare er snakk om timer eller dager med ren smerte.

I praksis ser jeg ikke at det ville fungert. Grensene vil tøyes og strekkes...

Skrevet

Men så er det slik at spesielt endel krefttyper er så smertefulle på slutten at ingen medisiner gir lindring, kun døden.. Min farfar døde sånn, han hylte av smerte til stemmebåndet brast de siste 48 timer før han døde, og farmors første ord etter at han døde var "Endelig". Og det var dyp og hjertefølt, etter å ha vært gift med mannen i nesten 50 år der de hadde kun vært en eneste natt fra hverandre var det en enorm pine å se han lide sånn på slutten. Hadde han hatt krefter til det, ville han skutt seg selv, det både sa og mente han.

Huff, så grusomt! Det må ha vært helt forferdelig for alle involverte...

Det jeg tenker er at vi må sette fokus og krefter på å finne ut hvordan man kan gjøre den siste fasen verdig nok. Hva som skal til. Det må forskes på alle områder av feltet, blant annet smertelindring. Jeg har tro på at vi i fremtiden kan finne midler som kurerer sykdommer vi har i dag og/eller gode smertelindringer. Jeg tror det vil være et tap for oss om vi i stedenfor velger aktiv dødshjelp når vi heller kunne brukt resurser på forskning.

*klipp*

Likevel ønsker jeg å ha den bestemmelsesretten over mitt egent liv at jeg kan si at nok er nok. Og på et punkt så er man kanskje frisk nok til å kunne si at nå vil jeg ikke mer, men man er ikke fysisk i stand til å kunne gjøre det selv.

*klipp*

Jeg forstår ønsket, for vi vil jo gjerne ha valget om å unnslippe sterke ubehag. Likevel fordømmer kulturen vår selvmord... hva er forskjellen på aktiv dødshjelp og selvmord? Egentlig ikke særlig stor forskjell, spør du meg. Jeg fordømmer ikke selvmord, her er det snakk om sykdom. Så da spør jeg meg, er det friskt å ønske og dø? Når et menneske blir syk, skjer det mye med det, på alle plan. Jeg er usikker på om vi greier å tenke klart, i det hele tatt, når vi er syke. For da er vi nettopp det, syke.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...