Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hundene sloss


DPr

Recommended Posts

Skrev innlegg på canis, men følte ikke at jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Klipper inn innlegget som jeg skrev der, kanskje jeg kan få erfaringer/ hjelp fra dere?

Jeg har en stødig Rottweiler hanne (kastrert), på godt over 2år. For en måneds tid siden fikk jeg ei mykk RR tispe på rundt 15mndr. Alt har gått greit til nå. Men igår smalt det og hun føk i ham fordi han stod 1,5m fra henne når hun spiste. Han fikk sår og blødde, og samboeren min fikk sår da hun hadde flere overslagshandlinger når han prøvde å skille dem. VI klarte å skille dem tilslutt, men da måtte samb. min sette seg på henne for at hu ikke skulle bite ham. Hannen fikk ingen overslagshandlinger mot meg når jeg dro han bort fra henne.

Vi skilte dem i over en time. Tok på dem bånd for å se om dette gikk greit. Nei det gjorde ikke det, hu flekka tenner og knurra, mens han logra med halen og la seg ned foran henne. Han brukte en halv time før hun aksepterte ham igjen. Så senere så fant samb. min seg salat, og hannen fulgte jo med da, så føyk hu på hannen igjen, men da hadde vi bånd på dem, så vi fikk skilt dem raskt.

Idag har vi ikke kunnet hatt dem sammen, hun har stivna helt hele dagen, og halen mellom beina når vi prøver.

Hva gjør vi?

Og så:

Ja forholdsregler skal tas selvsagt.

Men tispa avreagerer ikke. Vi forberedte oss på at det kunne bli slossing og knuffing, men ikke iden graden her, der hun ikke klarer å ta seg sammen igjen. Ja ressursforsvar ser det ut som.

Han knuffer ikke og vil veldig gjerne være i nærheten, men hu ser ut som om hu er blitt redd?

Hu er veldig myk, det har jeg sett. Hun tvinna seg rundt en stolpe igår og ble stående fast stiv av skrekk og skjelvte. Fikk henne løs, men da gikk hun buer rundt de andre stolpene vi gikk forbi.

Og så:(

Jeg vet:

Tidligere eiere har hatt henne fra hun var valp, vakt i henne, aldri noe problem rundt barn, en fantastisk hund, utagering rundt småhunder, fordi hun ble bitt som valp av en liten en. Vel det var det jeg fikk vite.

Jeg har selv sett tegn på redsel og stussa over det, men har undskyldt det med at jeg ikke kan sammenligne henne med hannen fordi han er øverst på hyllen over gemytt, han er stabil som få, kan reagere på visse lyder, men han sjekker det ut, og finner selv ut at det ikke er noe å bry seg med. Han bryr seg ikke om hunder som knurrer og bjeffer mot han, men ja han forsvarer seg hvis han blir flydd på. Men avreagerer kjapt, slik som igår.

Hun virker ut som om hun tåler veldig lite, og får hun en litt negativ opplevelse så sitter det veldig godt i henne. Og hun husker det leeenge. Slik som stolpen.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Han stortrives med en hund til i hus, det ser jeg, og han gjorde alt for å få henne til å bli "blid" igjen igår.

Jeg har kanskje vært litt kjapp med å tro at alt går bra med de to sammen. For jeg må innrømme at ejg allerede ser på dem som en flokk. De har lekt sammen, i skog og mark. Sport sammen, og hun har aldri knuffa noe på ham. Han holder avstand når hun spiser, men ja han følger med, for han vil gjerne slikke skåla når hun er ferdig.

De har lekt fint, sovet sammen, vasket hverandre, hun vakser han også rundt munn veldig ofte.

Dette er litt av det jeg har skrevet på canis, noen som kan hjelpe en hjelpessløs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om hun blir veldig usikker til tider. Og jeg ville definitivt skilt de når det fôres, hvis dette trigger henne. Og være forsiktige eller rundt mat.

Og det kunne sikkert hjulpet å få selvtillitten hennes litt opp. Gjøre øvelser hvor hun føler hun bare mestrer ting.

Men det er vanskelig å si noe om situasjonen, og jeg tror det hadde vært lurt å søke etter profesjonell hjelp. Det er lite sonen kan hjelpe med, som gjør stort utslag. Men jeg håper det løser seg for dere, for det høres ut som en litt kjip situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner på de problemene jeg hadde med min dobermann tispe, jeghadde en god stødig hanne som var ca 2år eldre en tispen. Forskjellen var at jeg hadde tispen fra hun var valp. Min tispe fløy på hannen rett som de var. Vi fant ut at hun hadde høyt stoffskifte, det var årsak til alle hennes problemer.

Hun reagerte voldsomt i de fleste situasjoner, der en vanlig hund vil skvette, så ville hun bli hysterisk, der en vanlig hund blir litt sint, så ble hun rasende og så videre. Utover dette så var hun supermyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel er å unngå de situasjonene hvor hun viser resursforsvar. Altså - være i forkant. Skill hundene når dere lager mat, hold dem adskilt når de spiser osv.

Sjekke stoffskiftet og andre ting høres lurt ut.

Så bygge selvtillitt på tispa, men jeg tror du bør forberede deg på at du kan risikere å måtte ha et helt eller delvis delt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel er å unngå de situasjonene hvor hun viser resursforsvar. Altså - være i forkant. Skill hundene når dere lager mat, hold dem adskilt når de spiser osv.

Sjekke stoffskiftet og andre ting høres lurt ut.

Så bygge selvtillitt på tispa, men jeg tror du bør forberede deg på at du kan risikere å måtte ha et helt eller delvis delt hundehold.

Ja vi skal selvsagt dele dem, når vi nå ser hvordan tispa er i forhold til mat. Dette er jo greit.

Så du tror ikke at tispa kan fungere som en flokkhund? Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem?

Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem? Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Dere har barn som kan havne midt i konflikten mellom hundene.

Det skal være kosleig å ha hund,og barn skal ikke være nødt til å gå på tå hev rundt hundene, noe dette kan utvikle seg til. Det er heller ikke koselig å måtte gå rundt i sitt eget hus og ha øyne både i ræva og nakken for hele tiden å være i forkant i tilfelle hundene "smeller sammen", og da ha kontroll på hvor både hunder og barn er til enhver tid.

Jeg ville valgt løsningen du selv skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du fikk flere gode svar på Canis, om enn ikke så mange råd om konkrete løsninger. Uansett hvem som skal ha hunden må det være noen som har tid til å følge henne opp og gi henne støtte til å bygge opp selvtilliten hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi skal selvsagt dele dem, når vi nå ser hvordan tispa er i forhold til mat. Dette er jo greit.

Så du tror ikke at tispa kan fungere som en flokkhund? Jeg ønsker ikke et delt hundehold, det tror jeg ikke er opptimalt for tispa eller hannen.

Er det ikke da bedre hvis det er slik det blir at hun får være en alenehund i et godt hjem?

Vi har også barn, så hunder i vårt hjem må være fungerende sammen med oss.

Akkurat det er det helt umulig å svare på. Kommer nok litt an på hvor mye arbeid dere legger i det, hvordan hundene er skrudd sammen og på hele situasjonen. Selv har jeg en hund med periodevis ekstremt forsvar av resurser. Jeg må passe på hele tiden, det går kjempefint og så plutselig har jeg oversett noe, en bagatell gjerne, så smeller det. Heldigvis fungerer hun sammen med gutta ute, og nå sammen med basenjien hele tiden inne, sånn at her har det gått seg veldig til. Men jeg er alene med hundene og har ikke barn eller andre å ta hensyn til.

Men sjekk hunden fysisk først, stoffskifte osv. Dersom det kommer ut uten anmerkninger så kan dere jo ta kontakt med dyktige hundefolk og få hjelp, litt avhengig av hvor i landet dere bor. Men jeg ville ikke satset på at det bare "går seg til" selv om det kan gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...