Gå til innhold
Hundesonen.no

Akvarium og ferie


Carina

Recommended Posts

Dette er sikkert et ultratragisk spørsmål, men jeg haaaar så haaar så lyst på akvarium, men det hender jo titt og ofte at jeg er borte en helg og i ferier opptil to uker. Vet det finnes sånn feriematgreier på dyrebutikker, er dette bra nok eller er det dyreplageri? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ët akvarium greier seg heeeelt finfint en laghelg uten menneskelig selskap. (Men ha en timer på lyset - det må jo være trist selv for fiskene å ha natt i mange døgn...).

Hvis du er borte en uke eller to, så finnes det feriefôr å få kjøpt (ikke dyrt heller). Eller såklart fôringsautomat (for de med litt god råd).

Så det er helt ukomplisert å reise selv om fiskene er hjemme. Ikke bryr de seg særlig om du kommer eller går heller... Men pene å se på, og ikke minst interessante å lære mer om!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, finnes det foringsautomater! Leste litt om det nå, og det får man visst for ca. 400 kroner (Eheim), så det var jo ikke gærent i det hele tatt. Kult, kanskje det blir akvarium på meg i huset mitt da. :( Synes det er så behagelig å kikke på. :innocent: Da får jeg sette i gang og lære meg litt i mellomtiden da. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akvariefisk klarer seg greit en 2-3 uker uten mat.

Hvis jeg er borte 2 uker gir jeg de noe weekendfòr når jeg reiser, resten av tiden klarer de seg på rester nede i grusen og alger :(

Edit: Skal jeg være lengre vekke får jeg min bror til å stikke innom å mate de en gang eller to i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ta med i beregningen at sånt feriefor kaaan være en algebombe hvis ikke det fungerer optimalt. Ofte kan fiskene klare seg heelt fint opp til to uker i et godt innkjørt akvarium, for det finnes alltid noe å spise nede i grusen... Og det er en fordel for fiskene med mindre næring tilført akvariet slik at man unngår stor algeoppblomsting, for det fører ikke så mye godt med seg. Ofte er akvariet mye finere når man kommer hjem fra ferie, fordi mallene har gjort jobben sin når man var borte og de ikke fikk noe "tilskudd ovenfra"...

PS: og husk ved evt. ferieforingshjelp, f.eks. naboer, å spesifisere at de skal gi litt og litt, ikke alt på en gang. Det er mange som har kommet hjem til et kaosakvarie etter at velmenende naboer har skullet gi litt ekstra for å slippe å være innom de neste dagene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 akvarier nå, reiser vekk en helg uten og tenke noe mer på det.

Skal jeg være lengre vekk får jeg mine foreldre og stikke innom og mate og se til fiska.

Men pass nå på at dem skal se til fiska har klare instrukser!

Glemmer ikke hva min mor fortalte om det fine akvarie på flere hundre liter dem hadde en gang i tiden. De hadde flere nydelige store fisk som de hadde klart og fått til og trives veldig godt, så akvarie var i en god balanse... reiste vekk en uke og gav noen venner ansvaret. Da dem kom hjem var alle fiska døde.. damen hadde vist nærmest brukt opp all fiskematen på en uke! sånn stor boks :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

reiste vekk en uke og gav noen venner ansvaret. Da dem kom hjem var alle fiska døde.. damen hadde vist nærmest brukt opp all fiskematen på en uke! sånn stor boks :rolleyes2:

Jeg gir alltid beskjed om hvor mange ts/ss mat de skal ha :( Da kan det ikke gå galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om det ikke er for mer enn to uker tror jeg nesten det er bedre å la dem gå uten mat enn diverse varianter av feriefor jeg. Heller at de går litt sultne og spiser rester og alger som er i akvariet enn at de får for mye og at det blir liggende forrester og råtne. For mye næring i vannet er ikke bra. Mine fisker klarer seg helt fint to uker uten mat. De har faktisk vært to uker uten lys også en gang. Det var ikke med vilje selvfølgelig, men timern funka ikke. Alikevel var alle fiskene glade og fornøyde når jeg kom hjem. Ingen planter hadde problemer heller faktisk. Unntatt noe av flyteplantene, men de hadde ikke vondt av en god utluking uansett :lol:

Skift vann, sett på timer på lyset og fore litt godt (men ikke veldig mye) før du drar, så bryr ikke fiskene seg om du er borte 1-2 uker (det gjelder de fleste akvariefisker - det finnes selvfølgelig mer krevende arter, men har du dem så vet du det nok).

Det er moro med akvarium!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akvarium er kos!

Mine fisker får verken mat eller lys når jeg er bortreist. Og ingen har lidd noen nød selv 14 dager uten..

Bare husk å fyll godt opp med vann, så de ikke drikker opp alt.. (Selvfølgelig fleip :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...