Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på kortison


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Tråden er til de som har erfaring med å ha hund på kortison over kortere eller lengre periode. Hvordan var det for hunden, hva opplevde dere av endringer?

Spør på vegne av en venninne. Hunden hennes er bare 2 år og har ikke hatt noen problemer tidligere da han plutselig ble akutt dårlig etter tur en dag, spydde og hadde diarè i nesten et døgn, før det tilslutt kom masse blod sprutende ut både foran og bak. :rolleyes2:

6 uker fulgte med inn og ut av dyreklinikken uten at han ble merkbart bedre. De tok mange tester og diagnosen ble kronisk mage og tarmbetennelse. Det ble prøvd forsjellige behandlinger, forskjellig type antibiotika, diettfôr og behandling for magesår uten at hunden ble noe særlig bedre. Tilslutt var kortison det eneste som gjenstod å prøve, men pga bivirkningene ble alternativ medisin prøvd først. Der var diagnosen ganske alvorlige problemer med nyrene som forplantet seg til nesten alle de andre organene.

(I kinesisk medisinsk betydning, ikke skolemedisinsk.)

I begynnelsen etter akupunkturbehandlinger sov han og sov han, før han ble gradvis bedre, fikk tilbake energien, beholdt maten og kunne gå turer igjen. Desverre likevel med tilbakefall hver 3,4 dag - mer eller mindre alvorlige.

Etter et spesielt ille tilbakefall i helgen -hunden har vondt når dette skjer - orket ikke eieren lenger og de begynte på kortison. 15 ml den første uka med gradvis nedtrapping etterhvert. Han har ikke hatt blodig diarè og oppkast etter dette, men han virker veldig lei seg. Vi er usikre på om dette skyldes langvarig sykdom (3 måneder nå), kortisonen eller om han kan ha vondt uavhengig av kortisonen...

Skrevet

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Skrevet

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Skrevet

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Skrevet

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Men virkningen av kortison kan komme etter timer, gjelder da ikke dette bivirkningene også? Feks har han tisset mer og blitt ekstra matvrak allerede.

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Så trist. Jeg håper det har en bedre virkning for han her... :rolleyes2:

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Skrevet

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Ved lavere doser var han ikke så ille. Han var kvikkere, men man merket likevel at han gikk på medisiner. Ressursforsvaret forsvant også ved lave doser. Det som var konstant, uansett hvor mye eller lite han fikk, var sulten og tørsten, og der igjen stadig tissing, og så var han veldig skvetten. Nesten som han hadde mere vakt i seg.

Nå husker jeg dessverre ikke doseringen han gikk på, men han fikk en gang en sprøyte med kortison som skulle vare lenger og da ble han helt forferdelig.

Nå gikk jo ikke Stitch på kortison konstant. Kun ved utbrudd av eksem. Det kan jo hende at denne hunden vender seg til medisineringen og derfor blir sitt gamle jeg igjen?

Skrevet

Mopsen min gikk på kortison i noen mnd. På Prednisolon (arrester meg hvis det er feilskrevet navn) ble han ekstremt tørst og sulten (av type brøt seg inn i alle skaper og skuffer og spiste det han kom over). Han hadde null energi og virket "trist og lei". Så byttet vi kortisonmerke. Jeg husker ikke akkurat nå hva den het (dette er et par år siden), men da ble i hvertfall de fleste bivirkningene borte. Han ble mer seg selv og ikke så sulten og tørst hele tiden.

Heldigvis trenger han ikke lenger kortison, men som sagt, det kan hjelpe å bytte merke hvis bivirkningene dukker opp.

Skrevet

Kokos har gått på 20mg kortison daglig i 2,5 år, fra hun var 1,5 år. Dette pga allergi. Siden hun var såpass ung da hun begynte har jeg ikke tenkt noe over bivirkninger i det daglige før vi nå har trappet ned og ser en annen hund hva glede og energinivå angår. Hun har på en måte blitt gammel fort. Vi er nå nede i 5 mg per dag og det er merkbart forskjell. Har nå en gladere og mer energisk hund, som står litt mer i stil til sin alder enn hun gjorde for et år siden.

For ikke å snakke om hvilket sørgelig kapittel det er med pels, hud og klør...

Vi håper at vi en dag i 2011 kan kutte kortisonen helt og ikke få noen tilbakefall.

Skrevet

Mini har gått på kortison i lange perioder pga. tarmsykdom(ingenting annet fungerer når han blir dårlig).Han har klart seg med lav dose(0,3mg./kg) og har hatt lite bivirkinger.Litt mer sulten er det eneste ellers er han like pigg og glad som alltid :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...