Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på kortison


Gjest

Recommended Posts

Tråden er til de som har erfaring med å ha hund på kortison over kortere eller lengre periode. Hvordan var det for hunden, hva opplevde dere av endringer?

Spør på vegne av en venninne. Hunden hennes er bare 2 år og har ikke hatt noen problemer tidligere da han plutselig ble akutt dårlig etter tur en dag, spydde og hadde diarè i nesten et døgn, før det tilslutt kom masse blod sprutende ut både foran og bak. :rolleyes2:

6 uker fulgte med inn og ut av dyreklinikken uten at han ble merkbart bedre. De tok mange tester og diagnosen ble kronisk mage og tarmbetennelse. Det ble prøvd forsjellige behandlinger, forskjellig type antibiotika, diettfôr og behandling for magesår uten at hunden ble noe særlig bedre. Tilslutt var kortison det eneste som gjenstod å prøve, men pga bivirkningene ble alternativ medisin prøvd først. Der var diagnosen ganske alvorlige problemer med nyrene som forplantet seg til nesten alle de andre organene.

(I kinesisk medisinsk betydning, ikke skolemedisinsk.)

I begynnelsen etter akupunkturbehandlinger sov han og sov han, før han ble gradvis bedre, fikk tilbake energien, beholdt maten og kunne gå turer igjen. Desverre likevel med tilbakefall hver 3,4 dag - mer eller mindre alvorlige.

Etter et spesielt ille tilbakefall i helgen -hunden har vondt når dette skjer - orket ikke eieren lenger og de begynte på kortison. 15 ml den første uka med gradvis nedtrapping etterhvert. Han har ikke hatt blodig diarè og oppkast etter dette, men han virker veldig lei seg. Vi er usikre på om dette skyldes langvarig sykdom (3 måneder nå), kortisonen eller om han kan ha vondt uavhengig av kortisonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Men virkningen av kortison kan komme etter timer, gjelder da ikke dette bivirkningene også? Feks har han tisset mer og blitt ekstra matvrak allerede.

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Så trist. Jeg håper det har en bedre virkning for han her... :rolleyes2:

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Ved lavere doser var han ikke så ille. Han var kvikkere, men man merket likevel at han gikk på medisiner. Ressursforsvaret forsvant også ved lave doser. Det som var konstant, uansett hvor mye eller lite han fikk, var sulten og tørsten, og der igjen stadig tissing, og så var han veldig skvetten. Nesten som han hadde mere vakt i seg.

Nå husker jeg dessverre ikke doseringen han gikk på, men han fikk en gang en sprøyte med kortison som skulle vare lenger og da ble han helt forferdelig.

Nå gikk jo ikke Stitch på kortison konstant. Kun ved utbrudd av eksem. Det kan jo hende at denne hunden vender seg til medisineringen og derfor blir sitt gamle jeg igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mopsen min gikk på kortison i noen mnd. På Prednisolon (arrester meg hvis det er feilskrevet navn) ble han ekstremt tørst og sulten (av type brøt seg inn i alle skaper og skuffer og spiste det han kom over). Han hadde null energi og virket "trist og lei". Så byttet vi kortisonmerke. Jeg husker ikke akkurat nå hva den het (dette er et par år siden), men da ble i hvertfall de fleste bivirkningene borte. Han ble mer seg selv og ikke så sulten og tørst hele tiden.

Heldigvis trenger han ikke lenger kortison, men som sagt, det kan hjelpe å bytte merke hvis bivirkningene dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kokos har gått på 20mg kortison daglig i 2,5 år, fra hun var 1,5 år. Dette pga allergi. Siden hun var såpass ung da hun begynte har jeg ikke tenkt noe over bivirkninger i det daglige før vi nå har trappet ned og ser en annen hund hva glede og energinivå angår. Hun har på en måte blitt gammel fort. Vi er nå nede i 5 mg per dag og det er merkbart forskjell. Har nå en gladere og mer energisk hund, som står litt mer i stil til sin alder enn hun gjorde for et år siden.

For ikke å snakke om hvilket sørgelig kapittel det er med pels, hud og klør...

Vi håper at vi en dag i 2011 kan kutte kortisonen helt og ikke få noen tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini har gått på kortison i lange perioder pga. tarmsykdom(ingenting annet fungerer når han blir dårlig).Han har klart seg med lav dose(0,3mg./kg) og har hatt lite bivirkinger.Litt mer sulten er det eneste ellers er han like pigg og glad som alltid :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...