Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på kortison


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Tråden er til de som har erfaring med å ha hund på kortison over kortere eller lengre periode. Hvordan var det for hunden, hva opplevde dere av endringer?

Spør på vegne av en venninne. Hunden hennes er bare 2 år og har ikke hatt noen problemer tidligere da han plutselig ble akutt dårlig etter tur en dag, spydde og hadde diarè i nesten et døgn, før det tilslutt kom masse blod sprutende ut både foran og bak. :rolleyes2:

6 uker fulgte med inn og ut av dyreklinikken uten at han ble merkbart bedre. De tok mange tester og diagnosen ble kronisk mage og tarmbetennelse. Det ble prøvd forsjellige behandlinger, forskjellig type antibiotika, diettfôr og behandling for magesår uten at hunden ble noe særlig bedre. Tilslutt var kortison det eneste som gjenstod å prøve, men pga bivirkningene ble alternativ medisin prøvd først. Der var diagnosen ganske alvorlige problemer med nyrene som forplantet seg til nesten alle de andre organene.

(I kinesisk medisinsk betydning, ikke skolemedisinsk.)

I begynnelsen etter akupunkturbehandlinger sov han og sov han, før han ble gradvis bedre, fikk tilbake energien, beholdt maten og kunne gå turer igjen. Desverre likevel med tilbakefall hver 3,4 dag - mer eller mindre alvorlige.

Etter et spesielt ille tilbakefall i helgen -hunden har vondt når dette skjer - orket ikke eieren lenger og de begynte på kortison. 15 ml den første uka med gradvis nedtrapping etterhvert. Han har ikke hatt blodig diarè og oppkast etter dette, men han virker veldig lei seg. Vi er usikre på om dette skyldes langvarig sykdom (3 måneder nå), kortisonen eller om han kan ha vondt uavhengig av kortisonen...

Skrevet

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Skrevet

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Skrevet

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Skrevet

Bivirkninger etter så kort tid på kortison er nok veldig sjeldne. Denne hunden virker syk og jeg vil tro det er mer sansynlig at magetrøbbelet gjør den slapp.

Men virkningen av kortison kan komme etter timer, gjelder da ikke dette bivirkningene også? Feks har han tisset mer og blitt ekstra matvrak allerede.

Tråden din gav meg flashback til den tråden jeg lagde om min Sophus, da vi valgte å prøve kortison som siste tiltak.

Sophus hadde masse trøbbel med magen (ekstrem forintoleranse/IBD) og kortison var det siste vi forsøkte etter mangfoldige dietter, medisiner osv osv. Dessverre tålte ikke Sophus kortison så godt, han ble veldig dempet i humøret, slapp og tiltaksløs og han som alltid dro meg som et slips rundt på tur luntet bak meg og peste for den minste anstrengelse. Han tisset og drakk enormt og problemene med magen ble ikke merkbart bedre. Etterhvert fikk han store væskeansamlinger i magen. Sophus gikk på kortison i nesten 2 måneder. Vi forsøkte både høye og lave doser, men det var tydelig at kortison ikke var en god medisin for han. Jeg husker veterinæren sa at hunder tålte kortison mye bedre enn mennesker, men det stemte ikke for oss - dessverre.

Så trist. Jeg håper det har en bedre virkning for han her... :rolleyes2:

Stitch forandret totalt personlighet når han fikk kortison og hans reaksjon var som du beskriver denne hunden. Han gikk fra å være en spretten og glad gutt, til og bli slapp og daff - man så det tydelig i blikket hans. Gnisten var liksom borte. I tillegg ble han veldig skvetten og begynte å forsvare både mat og leker.

I morsetning til det KristinR sier, tror jeg det kan være en bivirkning av kortisonet. Disse problemene forsvant hvertfall på Stitch da vi sluttet med kortison.

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Skrevet

Ånei.. ikke akkurat det vi ville høre. Gikk Stich på lave doser også, uten at det var noe forsjell?

Ved lavere doser var han ikke så ille. Han var kvikkere, men man merket likevel at han gikk på medisiner. Ressursforsvaret forsvant også ved lave doser. Det som var konstant, uansett hvor mye eller lite han fikk, var sulten og tørsten, og der igjen stadig tissing, og så var han veldig skvetten. Nesten som han hadde mere vakt i seg.

Nå husker jeg dessverre ikke doseringen han gikk på, men han fikk en gang en sprøyte med kortison som skulle vare lenger og da ble han helt forferdelig.

Nå gikk jo ikke Stitch på kortison konstant. Kun ved utbrudd av eksem. Det kan jo hende at denne hunden vender seg til medisineringen og derfor blir sitt gamle jeg igjen?

Skrevet

Mopsen min gikk på kortison i noen mnd. På Prednisolon (arrester meg hvis det er feilskrevet navn) ble han ekstremt tørst og sulten (av type brøt seg inn i alle skaper og skuffer og spiste det han kom over). Han hadde null energi og virket "trist og lei". Så byttet vi kortisonmerke. Jeg husker ikke akkurat nå hva den het (dette er et par år siden), men da ble i hvertfall de fleste bivirkningene borte. Han ble mer seg selv og ikke så sulten og tørst hele tiden.

Heldigvis trenger han ikke lenger kortison, men som sagt, det kan hjelpe å bytte merke hvis bivirkningene dukker opp.

Skrevet

Kokos har gått på 20mg kortison daglig i 2,5 år, fra hun var 1,5 år. Dette pga allergi. Siden hun var såpass ung da hun begynte har jeg ikke tenkt noe over bivirkninger i det daglige før vi nå har trappet ned og ser en annen hund hva glede og energinivå angår. Hun har på en måte blitt gammel fort. Vi er nå nede i 5 mg per dag og det er merkbart forskjell. Har nå en gladere og mer energisk hund, som står litt mer i stil til sin alder enn hun gjorde for et år siden.

For ikke å snakke om hvilket sørgelig kapittel det er med pels, hud og klør...

Vi håper at vi en dag i 2011 kan kutte kortisonen helt og ikke få noen tilbakefall.

Skrevet

Mini har gått på kortison i lange perioder pga. tarmsykdom(ingenting annet fungerer når han blir dårlig).Han har klart seg med lav dose(0,3mg./kg) og har hatt lite bivirkinger.Litt mer sulten er det eneste ellers er han like pigg og glad som alltid :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...