Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det normalt at 2 tisper skal tilfredsstille hverandre?


uisaksen

Recommended Posts

Jeg har funnet flere artikler om homofili hos dyr jeg :P

Wikipedia (engelsk)

Artikkel fra Skeive Nyheter.

Naturhistorisk museum :P

Nå er det ingen av artiklene som handler om hund, men jeg syns ikke det er helt utenkelig at det kan gjelde hund også, når de snakker om alt fra innvollsmark og edderkoppdyr til sauer og apekatter. Så neste gang Fido rir på Trofast, eller Shiba på Doris, så kan det hende at det hverken er stress eller dominans som er grunnen - det kan jo hende de gjør det bare for moro skyld :P

Hahaha! Ser for meg at neste gang det dukker opp en tråd om "hjelp, hunden min jokker/blir jokket på", så kan vi bare berolige eieren med at "slapp av, hunden din er bare sexfiksert/homofil"! :rolleyes2: Og så kommer diskusjonen til å avspore til oppdragelse: fri oppdragelse (la hunden din få utfolde seg seksuelt) kontra streng oppdragelse (og det er jo åpenbart at dersom man ikke lar hunden få utfolde seg, så banker man den), og dermed har vi det gående.. :(:innocent:

Morsomt at du tar opp temaet!

Da drar jeg min historie - erfaring - på homofili hos hunder;

En periode har jeg levd på en veiløs øy med et antall sauegårder. Det var en eller to hunder på hver gård, Gjerne ei "gardabikkje" av spisshundtype og/eller en BC til sauegjeting. For å ungå løsparing var gårdbrukerne enige om at det bare skulle være tisper på øya. Hundene gikk helt fritt. (Dvs det rene "laboratoriet" for studier av hunde-/i hvert fall tispeatferd, i seg selv).

Tispene krysset aldri inn i hverandres revir, med tre unntak:

- Når eieren tok med seg en hund gjennom et annet revir,

- ett tilfelle der en hund hentet/stjal et nedgravd oksehode (nødslakting)i naboreviret,

- samt ett tilfelle av lesbisk "kjærlighet" i løpetidene.

Dette oppsto mellom en av våre to tisper(en BC) og nabotispa, og var så vidt jeg vet det eneste kjente tilfellet over ganske mange hundegenerasjoner på denne øya.

Nabotispa var "hanhund", slik at hun oppvartet vår tispe. Det skjedde når vår tispe hadde løpetid.Vår tispe oppvartet aldri nabotispa når denne hadde løpetid.

Vi opplevde da å ha en ulende "hanhund" utenfor huset noen netter et par ganger i året, og vår tispe var ubrukelig til sauegjeting et par uker. Nabotispa oppholdt seg hos oss, så sant hun var fri. Det var hun jo som regel, og fikk derfor tilbud om mat hos oss mens det stod på, men fikk ikke være med inn om nettene. Det var forresten ikke mye mat hun tok til seg, om noe, mens vår hadde nokså alminnelig matlyst. Det var også nabotispa/ "hanhunden" som red innimellom, som en del av oppvartingsritualet.

Men når det kom til eggløsningsdagene,opphørte riingen, og begge tispene bare "stod", så seg liksom forbauset bakover etter en stund, løp da noen runder rundt hverandre,snuste, stod på nytt osv osv.

Etter endt løpetid/eggløsning opphørte "forholdet", og de holdt seg på hvert sitt revir og passet revirgrensene sine med markeringer og småfektinger på "grenselinja" som før.

Dette "forholdet" var livslangt og gjaldt bare disse to. Den gjenværende tispa i hanhund -rollen fant seg f.eks ikke en annen "partner" da vår tispe døde.

Interessant! Jeg kan jo fortelle om Tulla og Aynï; de har alltid hatt et veldig godt forhold, og har vært ekstremt samkjørte hva angår løpetid. Aynï har alltid jokket på Tulla, og Tulla har aldri brydd seg. Aynï har kunnet hoppe opp til Tulla som ligger i en stol, og jokke på henne, uten at Tulla har vridd seg engang. Aynï virker aldri stresset når hun gjør det, men hun peser litt hvis hun holder på lenge.

Først etter at Tulla fikk valper, begynte hun å jokke. Men hun skal "varte opp" før hun "parrer", og hun bruker akkurat de samme tegnene som hannhunder gjør når de er på flørter'n. Dog er hun helt ekstrem. Dette gjelder mot alle tisper som har løpetid, og jeg har ærlig talt noen ganger spekulert på om hun vet hun er tispe... :( Jeg har jo sett hannhunder som flørter også, og folk som ler og sier de "tar helt av", men det kan overhodet ikke sammenlignes med Tulla - hun kan bli helt manisk når det står på som verst. Og sånn får hun ikke holde på. Før valpene jokket hun aldri, men etter valpene har hun også begynt å "fullføre" kurtiseringen, og ergo jokke. Nå har det kun skjedd med Aynï da, selv om Nenya også har vært tilstede under løpetiden. Merkelig. Siden hun er så voldsom (og så mye større enn Aynï), får hun ikke lov å jokke, og det er begrenset hvor mye hun får flørte.

Siri Eveline: Jeg vil likevel ikke si at noen av de blir "stresset", som i at de ikke klarer å roe seg ned når de får beskjed om å la være å gjøre sånn. Stress er jo så mangt og vi blir stresset "hele tiden"; vi blir til og med stresset når vi våkner - og det må faktisk til for at vi i det hele tatt skal våkne, men det er altså forskjell på positivt og negativt stress. Og det negative stresset ser jeg ikke hos mine hunder under disse seansene nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri Eveline: Jeg vil likevel ikke si at noen av de blir "stresset", som i at de ikke klarer å roe seg ned når de får beskjed om å la være å gjøre sånn. Stress er jo så mangt og vi blir stresset "hele tiden"; vi blir til og med stresset når vi våkner - og det må faktisk til for at vi i det hele tatt skal våkne, men det er altså forskjell på positivt og negativt stress. Og det negative stresset ser jeg ikke hos mine hunder under disse seansene nei.

Chico stopper også om han får beskjed om det altså :( Vel med unntak av noen tilfeller. Men det har vært to hunder hvor han virkelig bare måtte, og ikke klarte å roe seg. Og jeg vil jo tro at det har noe med lukten til den hunden å gjøre.

Hørtes jo ut som Tulla blir litt stresset, når du sier hun er mer manisk enn en typisk hannhund. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chico stopper også om han får beskjed om det altså :rolleyes2: Vel med unntak av noen tilfeller. Men det har vært to hunder hvor han virkelig bare måtte, og ikke klarte å roe seg. Og jeg vil jo tro at det har noe med lukten til den hunden å gjøre.

Hørtes jo ut som Tulla blir litt stresset, når du sier hun er mer manisk enn en typisk hannhund. :innocent:

Kommer an på hva du mener er stress? Det er jo relativt normal atferd i forbindelse med løpetid. Vil du kalle en hannhund som parrer noen for stresset, eller vil du si han har normal og ønskelig atferd? For min del er det akkurat det samme med tisper. Og denne tråden viser jo at det er veldig mange tisper som jokker på andre tisper under løpetid. Ergo normal atferd, i mine øyne, og ikke stress. Stress (negativt) er mye mer langvarig spør du meg da, det går ikke over så fort, og stresset gjør noe fysisk med hunden i lang tid. Det tar opp til et døgn før stresshormoner er ute av kroppen, og nei - det ser jeg virkelig ikke? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hva du mener er stress? Det er jo relativt normal atferd i forbindelse med løpetid. Vil du kalle en hannhund som parrer noen for stresset, eller vil du si han har normal og ønskelig atferd? For min del er det akkurat det samme med tisper. Og denne tråden viser jo at det er veldig mange tisper som jokker på andre tisper under løpetid. Ergo normal atferd, i mine øyne, og ikke stress. Stress (negativt) er mye mer langvarig spør du meg da, det går ikke over så fort, og stresset gjør noe fysisk med hunden i lang tid. Det tar opp til et døgn før stresshormoner er ute av kroppen, og nei - det ser jeg virkelig ikke? :rolleyes2:

Selvfølgelig, er nok mulig vi snakker om forskjellig stressituasjoner nå. Jeg regner kåthet som en stresset situasjon, det ønske er ganske intenst.

Men det kan jo ikke sammenlignes med en hund med separasjonangst som er hjemme alene og stresser. Og der er jeg enig at det tar lang tid før hunden roer seg.

Det er godt mulig jeg tenker feil på det, men jeg mener overhodet ikke negativt stress altså :( Men sånn som du ordlegger deg her ovenfor så er jeg enig i at man kan kalle det en normal atferd, som da gjerne trigges av løpetid (og hormoner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Ser for meg at neste gang det dukker opp en tråd om "hjelp, hunden min jokker/blir jokket på", så kan vi bare berolige eieren med at "slapp av, hunden din er bare sexfiksert/homofil"! :innocent: Og så kommer diskusjonen til å avspore til oppdragelse: fri oppdragelse (la hunden din få utfolde seg seksuelt) kontra streng oppdragelse (og det er jo åpenbart at dersom man ikke lar hunden få utfolde seg, så banker man den), og dermed har vi det gående.. :(:P

Og streng oppdragelse vil selvsagt føre til seksuell frustrasjon og traumer :rolleyes2: :P

Ang stress, så er det bare Dina som rir av mine to, og Dina er det knapt noe stress i, hverken positivt eller negativt. Nora derimot, som er en lettstressa hund, hun rir aldri, hverken på Dina eller andre hunder. Det er kun når det er hormoner i omløp Dina prøver å ri på Nora (Nora er ikke så begeistra for den slags, så hun setter eller legger seg ned), så jeg antar det ikke har så mye med dominans å gjøre heller - da ville det vært riing utenom løpetid også. Det er heller ingen tvil om at Dina flørter når hun prøver å ri på Nora, hun får det der fjollete uttrykket og flørte-ører, litt sånn "hey hey, søta"-uttrykk :( Jeg vil ikke påstå at Dina er lesbisk, i og med at hun mer enn gjerne parer seg med hanner når hun har løpetid - men Nora og Emma, når hun bodde her, er de eneste tispene hun har prøvd å ri på, så jeg tror det er mer snakk om tilgjengelighet enn noe annet - sist løpetid flørtet hun til og med med Noah til Belgerpia, enda hun egentlig syns at han er motbydelig til vanlig (det samme med Zizco til Margrete, hun likte ikke han heller så sant hun ikke sto), så hun er vel bare rett og slett ikke kresen når hun vil ha seg litt :P

Nå mener jeg ikke at riing alltid er seksuelt motivert, men det er neppe alltid snakk om dominans eller stress heller. Hunder som rir når de stresser, rir på nesten hva som helst, men da har de også et helt annet uttrykk enn når de rir for "moro skyld". Riing i forbindelse med dominans er vel en forholdsvis sjelden greie, jeg klarer ikke å bli helt enig med meg selv om hva slags situasjoner jeg har tenkt at "det der er dominans" i, det dreier seg vel stort sett om møter mellom hunder som ikke kjenner hverandre noe særlig, eller som har et litt uavklart forhold seg i mellom. Dina f.eks har lyst til å ri på Blaze til JeanetteH innimellom, mest for å teste om hun kan, tror jeg? Blaze hadde neppe funnet seg i det, om vi hadde latt Dina prøve, for Blaze ER sterkere enn Dina mentalt, selv om Dina innimellom tenker at det er lov å prøve seg, hun vil jo gjerne være Dronningen over alle Dronninger. Men sånne ting er "verre" når det er lenge siden de har vært sammen, enn når vi stadig møtes. Nå er Dina og Blaze forholdsvis jevnaldrende, Dina er vel et år eldre enn Blaze, begge to får være Dronninger i heimen, så det hender det er litt spenning mellom de. Dina og Talli derimot, er tydeligvis venner på en eller annen bisarr måte (det slår meg jo ikke at de er sjelefrender på noen måte.. hehe), Dina vil gjerne leke med Talli, og Talli er vel den eneste hunden utenom Nora (og før det Emma) som Dina inviterer til lek jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev "Jeg tror det er forskjell på tisper som rir på hverandre under løpetid og ellers."

Også skrev jeg det ang. stress og slikt. Men om det var den andre tispen som re på Ebba, så er jo dette noe jeg har sett en del av, og at tisper også er mer interessert i lukten til tisper i løpetid (bare ikke alltid like intenst som hannhunder).

Og antagelivis har det noe med løpetiden å gjøre da, men også evt. stress fra den andre tispa. Men selvfølgelig ikke din om hun ikke drev og jokket.

Da henger jeg med. Men i disse situasjonen var det ikke noe stress. Da tenker jeg på stress som kan utløse at en hund begynner å ri. De slappa av inne, og Ebba plukka ut den ene tispa som hun gjerne ville skulle ri på hun. de flørta og styra litt og så satte de igang. Så derfor mener jeg at du kan få en hun som rir under løpetid uten at det har med stress eller dominans å gjøre. Men kanskje det er en form for tilfredstillelse?

Man skal jo ikke så veldig mange år tilbake i tid før man kun så på det å ri som dominans. Så hvem vet om ikke det kan ligge noe mere der også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da henger jeg med. Men i disse situasjonen var det ikke noe stress. Da tenker jeg på stress som kan utløse at en hund begynner å ri. De slappa av inne, og Ebba plukka ut den ene tispa som hun gjerne ville skulle ri på hun. de flørta og styra litt og så satte de igang. Så derfor mener jeg at du kan få en hun som rir under løpetid uten at det har med stress eller dominans å gjøre. Men kanskje det er en form for tilfredstillelse?

Man skal jo ikke så veldig mange år tilbake i tid før man kun så på det å ri som dominans. Så hvem vet om ikke det kan ligge noe mere der også?

Dette er egentlig rett og slett et litt morsomt tema.. hadde vært morsomt å spørre hundene selv :( (kanskje en tolk.. hahahahah)

Det er nok ikke nødvendigvis verken stress eller dominans nei, kanskje tilfredstillelse, kanskje instinkt? Hvem vet egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi nå åpner boka "Hundens språk og atferd" på side 229, kan man lese følgende under "Ri"

"Hunder rir på akkurat samme måte som deres slektninger ulvene gjør. Dette er en seksualatferd (uttrykk for sexdrift)som kan forekomme UTEN motivasjonen til FAKTISK å kopulere. Å ri har samme motivasjonene som bestigning og jokking når det forekommer under sosial lek."

Under et par bilder står det:

"Ulvetispa rir på hannen som skal bli hennes make som en KURTISEGEST" og

"to unge hanner som er seksuelt opphisset (arousel) under vill lek.

(Dvs hormonstyrt som en indre motivasjon/instinkt hos dyret selv, og /eller samtidig utløses av hormonelle lukter hos andre individer, eller generell arousel - les "positivt stress"- under lek, dvs ytre motivasjon/stimuli)- min anmerkning. Se ellers side. 166 om motivasjon.)

"Kurtisegesten" tjener vel til å øke hormonutskillelsen hos partneren - dvs skape villighet for å stå - mer enn å være seksuelt selvtilfredsstillende, må man forstå det som?

Ad det hormonelle - lukten som kan utløse sexualatferd: De fleste kvinner har vel opplevd å bli særlig utsatt for riing rundt menstruasjon?,- eller som familiens unge menn har hatt erfaring med oppigjennom: de er særlig utsatt under "kviseutbrudd" i puberteten.

Siden hunder jeg har kjent også har fått riiingen utløst ved nærkontakt med boblestoffer og pelser- fuske eller ekte, så regner jeg med at det også må være noe med synsinntrykk - eller også taktile stimuli, som også utløser kurtisegesten(som en instinktiv refleks)og ikke bare lukt.

På et slikt forklaringsgrunnlag, må en vel bare ta til seg at kurtisegesten "riing" "sitter løst",er ikke spesielt rettet mot hverken kjønn eller art i utgangspunktet,og i hvert fall har lite med å gi holdepunkter for homoseksuell atferd hos hunder å gjøre i seg selv ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...