Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det normalt at 2 tisper skal tilfredsstille hverandre?


uisaksen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har funnet flere artikler om homofili hos dyr jeg :P

Wikipedia (engelsk)

Artikkel fra Skeive Nyheter.

Naturhistorisk museum :P

Nå er det ingen av artiklene som handler om hund, men jeg syns ikke det er helt utenkelig at det kan gjelde hund også, når de snakker om alt fra innvollsmark og edderkoppdyr til sauer og apekatter. Så neste gang Fido rir på Trofast, eller Shiba på Doris, så kan det hende at det hverken er stress eller dominans som er grunnen - det kan jo hende de gjør det bare for moro skyld :P

Hahaha! Ser for meg at neste gang det dukker opp en tråd om "hjelp, hunden min jokker/blir jokket på", så kan vi bare berolige eieren med at "slapp av, hunden din er bare sexfiksert/homofil"! :rolleyes2: Og så kommer diskusjonen til å avspore til oppdragelse: fri oppdragelse (la hunden din få utfolde seg seksuelt) kontra streng oppdragelse (og det er jo åpenbart at dersom man ikke lar hunden få utfolde seg, så banker man den), og dermed har vi det gående.. :(:innocent:

Morsomt at du tar opp temaet!

Da drar jeg min historie - erfaring - på homofili hos hunder;

En periode har jeg levd på en veiløs øy med et antall sauegårder. Det var en eller to hunder på hver gård, Gjerne ei "gardabikkje" av spisshundtype og/eller en BC til sauegjeting. For å ungå løsparing var gårdbrukerne enige om at det bare skulle være tisper på øya. Hundene gikk helt fritt. (Dvs det rene "laboratoriet" for studier av hunde-/i hvert fall tispeatferd, i seg selv).

Tispene krysset aldri inn i hverandres revir, med tre unntak:

- Når eieren tok med seg en hund gjennom et annet revir,

- ett tilfelle der en hund hentet/stjal et nedgravd oksehode (nødslakting)i naboreviret,

- samt ett tilfelle av lesbisk "kjærlighet" i løpetidene.

Dette oppsto mellom en av våre to tisper(en BC) og nabotispa, og var så vidt jeg vet det eneste kjente tilfellet over ganske mange hundegenerasjoner på denne øya.

Nabotispa var "hanhund", slik at hun oppvartet vår tispe. Det skjedde når vår tispe hadde løpetid.Vår tispe oppvartet aldri nabotispa når denne hadde løpetid.

Vi opplevde da å ha en ulende "hanhund" utenfor huset noen netter et par ganger i året, og vår tispe var ubrukelig til sauegjeting et par uker. Nabotispa oppholdt seg hos oss, så sant hun var fri. Det var hun jo som regel, og fikk derfor tilbud om mat hos oss mens det stod på, men fikk ikke være med inn om nettene. Det var forresten ikke mye mat hun tok til seg, om noe, mens vår hadde nokså alminnelig matlyst. Det var også nabotispa/ "hanhunden" som red innimellom, som en del av oppvartingsritualet.

Men når det kom til eggløsningsdagene,opphørte riingen, og begge tispene bare "stod", så seg liksom forbauset bakover etter en stund, løp da noen runder rundt hverandre,snuste, stod på nytt osv osv.

Etter endt løpetid/eggløsning opphørte "forholdet", og de holdt seg på hvert sitt revir og passet revirgrensene sine med markeringer og småfektinger på "grenselinja" som før.

Dette "forholdet" var livslangt og gjaldt bare disse to. Den gjenværende tispa i hanhund -rollen fant seg f.eks ikke en annen "partner" da vår tispe døde.

Interessant! Jeg kan jo fortelle om Tulla og Aynï; de har alltid hatt et veldig godt forhold, og har vært ekstremt samkjørte hva angår løpetid. Aynï har alltid jokket på Tulla, og Tulla har aldri brydd seg. Aynï har kunnet hoppe opp til Tulla som ligger i en stol, og jokke på henne, uten at Tulla har vridd seg engang. Aynï virker aldri stresset når hun gjør det, men hun peser litt hvis hun holder på lenge.

Først etter at Tulla fikk valper, begynte hun å jokke. Men hun skal "varte opp" før hun "parrer", og hun bruker akkurat de samme tegnene som hannhunder gjør når de er på flørter'n. Dog er hun helt ekstrem. Dette gjelder mot alle tisper som har løpetid, og jeg har ærlig talt noen ganger spekulert på om hun vet hun er tispe... :( Jeg har jo sett hannhunder som flørter også, og folk som ler og sier de "tar helt av", men det kan overhodet ikke sammenlignes med Tulla - hun kan bli helt manisk når det står på som verst. Og sånn får hun ikke holde på. Før valpene jokket hun aldri, men etter valpene har hun også begynt å "fullføre" kurtiseringen, og ergo jokke. Nå har det kun skjedd med Aynï da, selv om Nenya også har vært tilstede under løpetiden. Merkelig. Siden hun er så voldsom (og så mye større enn Aynï), får hun ikke lov å jokke, og det er begrenset hvor mye hun får flørte.

Siri Eveline: Jeg vil likevel ikke si at noen av de blir "stresset", som i at de ikke klarer å roe seg ned når de får beskjed om å la være å gjøre sånn. Stress er jo så mangt og vi blir stresset "hele tiden"; vi blir til og med stresset når vi våkner - og det må faktisk til for at vi i det hele tatt skal våkne, men det er altså forskjell på positivt og negativt stress. Og det negative stresset ser jeg ikke hos mine hunder under disse seansene nei.

Skrevet

Siri Eveline: Jeg vil likevel ikke si at noen av de blir "stresset", som i at de ikke klarer å roe seg ned når de får beskjed om å la være å gjøre sånn. Stress er jo så mangt og vi blir stresset "hele tiden"; vi blir til og med stresset når vi våkner - og det må faktisk til for at vi i det hele tatt skal våkne, men det er altså forskjell på positivt og negativt stress. Og det negative stresset ser jeg ikke hos mine hunder under disse seansene nei.

Chico stopper også om han får beskjed om det altså :( Vel med unntak av noen tilfeller. Men det har vært to hunder hvor han virkelig bare måtte, og ikke klarte å roe seg. Og jeg vil jo tro at det har noe med lukten til den hunden å gjøre.

Hørtes jo ut som Tulla blir litt stresset, når du sier hun er mer manisk enn en typisk hannhund. :rolleyes2:

Skrevet

Chico stopper også om han får beskjed om det altså :rolleyes2: Vel med unntak av noen tilfeller. Men det har vært to hunder hvor han virkelig bare måtte, og ikke klarte å roe seg. Og jeg vil jo tro at det har noe med lukten til den hunden å gjøre.

Hørtes jo ut som Tulla blir litt stresset, når du sier hun er mer manisk enn en typisk hannhund. :innocent:

Kommer an på hva du mener er stress? Det er jo relativt normal atferd i forbindelse med løpetid. Vil du kalle en hannhund som parrer noen for stresset, eller vil du si han har normal og ønskelig atferd? For min del er det akkurat det samme med tisper. Og denne tråden viser jo at det er veldig mange tisper som jokker på andre tisper under løpetid. Ergo normal atferd, i mine øyne, og ikke stress. Stress (negativt) er mye mer langvarig spør du meg da, det går ikke over så fort, og stresset gjør noe fysisk med hunden i lang tid. Det tar opp til et døgn før stresshormoner er ute av kroppen, og nei - det ser jeg virkelig ikke? :(

Skrevet

Kommer an på hva du mener er stress? Det er jo relativt normal atferd i forbindelse med løpetid. Vil du kalle en hannhund som parrer noen for stresset, eller vil du si han har normal og ønskelig atferd? For min del er det akkurat det samme med tisper. Og denne tråden viser jo at det er veldig mange tisper som jokker på andre tisper under løpetid. Ergo normal atferd, i mine øyne, og ikke stress. Stress (negativt) er mye mer langvarig spør du meg da, det går ikke over så fort, og stresset gjør noe fysisk med hunden i lang tid. Det tar opp til et døgn før stresshormoner er ute av kroppen, og nei - det ser jeg virkelig ikke? :rolleyes2:

Selvfølgelig, er nok mulig vi snakker om forskjellig stressituasjoner nå. Jeg regner kåthet som en stresset situasjon, det ønske er ganske intenst.

Men det kan jo ikke sammenlignes med en hund med separasjonangst som er hjemme alene og stresser. Og der er jeg enig at det tar lang tid før hunden roer seg.

Det er godt mulig jeg tenker feil på det, men jeg mener overhodet ikke negativt stress altså :( Men sånn som du ordlegger deg her ovenfor så er jeg enig i at man kan kalle det en normal atferd, som da gjerne trigges av løpetid (og hormoner).

Skrevet

Hahaha! Ser for meg at neste gang det dukker opp en tråd om "hjelp, hunden min jokker/blir jokket på", så kan vi bare berolige eieren med at "slapp av, hunden din er bare sexfiksert/homofil"! :innocent: Og så kommer diskusjonen til å avspore til oppdragelse: fri oppdragelse (la hunden din få utfolde seg seksuelt) kontra streng oppdragelse (og det er jo åpenbart at dersom man ikke lar hunden få utfolde seg, så banker man den), og dermed har vi det gående.. :(:P

Og streng oppdragelse vil selvsagt føre til seksuell frustrasjon og traumer :rolleyes2: :P

Ang stress, så er det bare Dina som rir av mine to, og Dina er det knapt noe stress i, hverken positivt eller negativt. Nora derimot, som er en lettstressa hund, hun rir aldri, hverken på Dina eller andre hunder. Det er kun når det er hormoner i omløp Dina prøver å ri på Nora (Nora er ikke så begeistra for den slags, så hun setter eller legger seg ned), så jeg antar det ikke har så mye med dominans å gjøre heller - da ville det vært riing utenom løpetid også. Det er heller ingen tvil om at Dina flørter når hun prøver å ri på Nora, hun får det der fjollete uttrykket og flørte-ører, litt sånn "hey hey, søta"-uttrykk :( Jeg vil ikke påstå at Dina er lesbisk, i og med at hun mer enn gjerne parer seg med hanner når hun har løpetid - men Nora og Emma, når hun bodde her, er de eneste tispene hun har prøvd å ri på, så jeg tror det er mer snakk om tilgjengelighet enn noe annet - sist løpetid flørtet hun til og med med Noah til Belgerpia, enda hun egentlig syns at han er motbydelig til vanlig (det samme med Zizco til Margrete, hun likte ikke han heller så sant hun ikke sto), så hun er vel bare rett og slett ikke kresen når hun vil ha seg litt :P

Nå mener jeg ikke at riing alltid er seksuelt motivert, men det er neppe alltid snakk om dominans eller stress heller. Hunder som rir når de stresser, rir på nesten hva som helst, men da har de også et helt annet uttrykk enn når de rir for "moro skyld". Riing i forbindelse med dominans er vel en forholdsvis sjelden greie, jeg klarer ikke å bli helt enig med meg selv om hva slags situasjoner jeg har tenkt at "det der er dominans" i, det dreier seg vel stort sett om møter mellom hunder som ikke kjenner hverandre noe særlig, eller som har et litt uavklart forhold seg i mellom. Dina f.eks har lyst til å ri på Blaze til JeanetteH innimellom, mest for å teste om hun kan, tror jeg? Blaze hadde neppe funnet seg i det, om vi hadde latt Dina prøve, for Blaze ER sterkere enn Dina mentalt, selv om Dina innimellom tenker at det er lov å prøve seg, hun vil jo gjerne være Dronningen over alle Dronninger. Men sånne ting er "verre" når det er lenge siden de har vært sammen, enn når vi stadig møtes. Nå er Dina og Blaze forholdsvis jevnaldrende, Dina er vel et år eldre enn Blaze, begge to får være Dronninger i heimen, så det hender det er litt spenning mellom de. Dina og Talli derimot, er tydeligvis venner på en eller annen bisarr måte (det slår meg jo ikke at de er sjelefrender på noen måte.. hehe), Dina vil gjerne leke med Talli, og Talli er vel den eneste hunden utenom Nora (og før det Emma) som Dina inviterer til lek jevnlig.

Skrevet

Du skrev "Jeg tror det er forskjell på tisper som rir på hverandre under løpetid og ellers."

Også skrev jeg det ang. stress og slikt. Men om det var den andre tispen som re på Ebba, så er jo dette noe jeg har sett en del av, og at tisper også er mer interessert i lukten til tisper i løpetid (bare ikke alltid like intenst som hannhunder).

Og antagelivis har det noe med løpetiden å gjøre da, men også evt. stress fra den andre tispa. Men selvfølgelig ikke din om hun ikke drev og jokket.

Da henger jeg med. Men i disse situasjonen var det ikke noe stress. Da tenker jeg på stress som kan utløse at en hund begynner å ri. De slappa av inne, og Ebba plukka ut den ene tispa som hun gjerne ville skulle ri på hun. de flørta og styra litt og så satte de igang. Så derfor mener jeg at du kan få en hun som rir under løpetid uten at det har med stress eller dominans å gjøre. Men kanskje det er en form for tilfredstillelse?

Man skal jo ikke så veldig mange år tilbake i tid før man kun så på det å ri som dominans. Så hvem vet om ikke det kan ligge noe mere der også?

Skrevet

Da henger jeg med. Men i disse situasjonen var det ikke noe stress. Da tenker jeg på stress som kan utløse at en hund begynner å ri. De slappa av inne, og Ebba plukka ut den ene tispa som hun gjerne ville skulle ri på hun. de flørta og styra litt og så satte de igang. Så derfor mener jeg at du kan få en hun som rir under løpetid uten at det har med stress eller dominans å gjøre. Men kanskje det er en form for tilfredstillelse?

Man skal jo ikke så veldig mange år tilbake i tid før man kun så på det å ri som dominans. Så hvem vet om ikke det kan ligge noe mere der også?

Dette er egentlig rett og slett et litt morsomt tema.. hadde vært morsomt å spørre hundene selv :( (kanskje en tolk.. hahahahah)

Det er nok ikke nødvendigvis verken stress eller dominans nei, kanskje tilfredstillelse, kanskje instinkt? Hvem vet egentlig?

Skrevet

Hvis vi nå åpner boka "Hundens språk og atferd" på side 229, kan man lese følgende under "Ri"

"Hunder rir på akkurat samme måte som deres slektninger ulvene gjør. Dette er en seksualatferd (uttrykk for sexdrift)som kan forekomme UTEN motivasjonen til FAKTISK å kopulere. Å ri har samme motivasjonene som bestigning og jokking når det forekommer under sosial lek."

Under et par bilder står det:

"Ulvetispa rir på hannen som skal bli hennes make som en KURTISEGEST" og

"to unge hanner som er seksuelt opphisset (arousel) under vill lek.

(Dvs hormonstyrt som en indre motivasjon/instinkt hos dyret selv, og /eller samtidig utløses av hormonelle lukter hos andre individer, eller generell arousel - les "positivt stress"- under lek, dvs ytre motivasjon/stimuli)- min anmerkning. Se ellers side. 166 om motivasjon.)

"Kurtisegesten" tjener vel til å øke hormonutskillelsen hos partneren - dvs skape villighet for å stå - mer enn å være seksuelt selvtilfredsstillende, må man forstå det som?

Ad det hormonelle - lukten som kan utløse sexualatferd: De fleste kvinner har vel opplevd å bli særlig utsatt for riing rundt menstruasjon?,- eller som familiens unge menn har hatt erfaring med oppigjennom: de er særlig utsatt under "kviseutbrudd" i puberteten.

Siden hunder jeg har kjent også har fått riiingen utløst ved nærkontakt med boblestoffer og pelser- fuske eller ekte, så regner jeg med at det også må være noe med synsinntrykk - eller også taktile stimuli, som også utløser kurtisegesten(som en instinktiv refleks)og ikke bare lukt.

På et slikt forklaringsgrunnlag, må en vel bare ta til seg at kurtisegesten "riing" "sitter løst",er ikke spesielt rettet mot hverken kjønn eller art i utgangspunktet,og i hvert fall har lite med å gi holdepunkter for homoseksuell atferd hos hunder å gjøre i seg selv ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...