Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det normalt at 2 tisper skal tilfredsstille hverandre?


uisaksen

Recommended Posts

Jeg har funnet flere artikler om homofili hos dyr jeg :P

Wikipedia (engelsk)

Artikkel fra Skeive Nyheter.

Naturhistorisk museum :P

Nå er det ingen av artiklene som handler om hund, men jeg syns ikke det er helt utenkelig at det kan gjelde hund også, når de snakker om alt fra innvollsmark og edderkoppdyr til sauer og apekatter. Så neste gang Fido rir på Trofast, eller Shiba på Doris, så kan det hende at det hverken er stress eller dominans som er grunnen - det kan jo hende de gjør det bare for moro skyld :P

Hahaha! Ser for meg at neste gang det dukker opp en tråd om "hjelp, hunden min jokker/blir jokket på", så kan vi bare berolige eieren med at "slapp av, hunden din er bare sexfiksert/homofil"! :rolleyes2: Og så kommer diskusjonen til å avspore til oppdragelse: fri oppdragelse (la hunden din få utfolde seg seksuelt) kontra streng oppdragelse (og det er jo åpenbart at dersom man ikke lar hunden få utfolde seg, så banker man den), og dermed har vi det gående.. :(:innocent:

Morsomt at du tar opp temaet!

Da drar jeg min historie - erfaring - på homofili hos hunder;

En periode har jeg levd på en veiløs øy med et antall sauegårder. Det var en eller to hunder på hver gård, Gjerne ei "gardabikkje" av spisshundtype og/eller en BC til sauegjeting. For å ungå løsparing var gårdbrukerne enige om at det bare skulle være tisper på øya. Hundene gikk helt fritt. (Dvs det rene "laboratoriet" for studier av hunde-/i hvert fall tispeatferd, i seg selv).

Tispene krysset aldri inn i hverandres revir, med tre unntak:

- Når eieren tok med seg en hund gjennom et annet revir,

- ett tilfelle der en hund hentet/stjal et nedgravd oksehode (nødslakting)i naboreviret,

- samt ett tilfelle av lesbisk "kjærlighet" i løpetidene.

Dette oppsto mellom en av våre to tisper(en BC) og nabotispa, og var så vidt jeg vet det eneste kjente tilfellet over ganske mange hundegenerasjoner på denne øya.

Nabotispa var "hanhund", slik at hun oppvartet vår tispe. Det skjedde når vår tispe hadde løpetid.Vår tispe oppvartet aldri nabotispa når denne hadde løpetid.

Vi opplevde da å ha en ulende "hanhund" utenfor huset noen netter et par ganger i året, og vår tispe var ubrukelig til sauegjeting et par uker. Nabotispa oppholdt seg hos oss, så sant hun var fri. Det var hun jo som regel, og fikk derfor tilbud om mat hos oss mens det stod på, men fikk ikke være med inn om nettene. Det var forresten ikke mye mat hun tok til seg, om noe, mens vår hadde nokså alminnelig matlyst. Det var også nabotispa/ "hanhunden" som red innimellom, som en del av oppvartingsritualet.

Men når det kom til eggløsningsdagene,opphørte riingen, og begge tispene bare "stod", så seg liksom forbauset bakover etter en stund, løp da noen runder rundt hverandre,snuste, stod på nytt osv osv.

Etter endt løpetid/eggløsning opphørte "forholdet", og de holdt seg på hvert sitt revir og passet revirgrensene sine med markeringer og småfektinger på "grenselinja" som før.

Dette "forholdet" var livslangt og gjaldt bare disse to. Den gjenværende tispa i hanhund -rollen fant seg f.eks ikke en annen "partner" da vår tispe døde.

Interessant! Jeg kan jo fortelle om Tulla og Aynï; de har alltid hatt et veldig godt forhold, og har vært ekstremt samkjørte hva angår løpetid. Aynï har alltid jokket på Tulla, og Tulla har aldri brydd seg. Aynï har kunnet hoppe opp til Tulla som ligger i en stol, og jokke på henne, uten at Tulla har vridd seg engang. Aynï virker aldri stresset når hun gjør det, men hun peser litt hvis hun holder på lenge.

Først etter at Tulla fikk valper, begynte hun å jokke. Men hun skal "varte opp" før hun "parrer", og hun bruker akkurat de samme tegnene som hannhunder gjør når de er på flørter'n. Dog er hun helt ekstrem. Dette gjelder mot alle tisper som har løpetid, og jeg har ærlig talt noen ganger spekulert på om hun vet hun er tispe... :( Jeg har jo sett hannhunder som flørter også, og folk som ler og sier de "tar helt av", men det kan overhodet ikke sammenlignes med Tulla - hun kan bli helt manisk når det står på som verst. Og sånn får hun ikke holde på. Før valpene jokket hun aldri, men etter valpene har hun også begynt å "fullføre" kurtiseringen, og ergo jokke. Nå har det kun skjedd med Aynï da, selv om Nenya også har vært tilstede under løpetiden. Merkelig. Siden hun er så voldsom (og så mye større enn Aynï), får hun ikke lov å jokke, og det er begrenset hvor mye hun får flørte.

Siri Eveline: Jeg vil likevel ikke si at noen av de blir "stresset", som i at de ikke klarer å roe seg ned når de får beskjed om å la være å gjøre sånn. Stress er jo så mangt og vi blir stresset "hele tiden"; vi blir til og med stresset når vi våkner - og det må faktisk til for at vi i det hele tatt skal våkne, men det er altså forskjell på positivt og negativt stress. Og det negative stresset ser jeg ikke hos mine hunder under disse seansene nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri Eveline: Jeg vil likevel ikke si at noen av de blir "stresset", som i at de ikke klarer å roe seg ned når de får beskjed om å la være å gjøre sånn. Stress er jo så mangt og vi blir stresset "hele tiden"; vi blir til og med stresset når vi våkner - og det må faktisk til for at vi i det hele tatt skal våkne, men det er altså forskjell på positivt og negativt stress. Og det negative stresset ser jeg ikke hos mine hunder under disse seansene nei.

Chico stopper også om han får beskjed om det altså :( Vel med unntak av noen tilfeller. Men det har vært to hunder hvor han virkelig bare måtte, og ikke klarte å roe seg. Og jeg vil jo tro at det har noe med lukten til den hunden å gjøre.

Hørtes jo ut som Tulla blir litt stresset, når du sier hun er mer manisk enn en typisk hannhund. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chico stopper også om han får beskjed om det altså :rolleyes2: Vel med unntak av noen tilfeller. Men det har vært to hunder hvor han virkelig bare måtte, og ikke klarte å roe seg. Og jeg vil jo tro at det har noe med lukten til den hunden å gjøre.

Hørtes jo ut som Tulla blir litt stresset, når du sier hun er mer manisk enn en typisk hannhund. :innocent:

Kommer an på hva du mener er stress? Det er jo relativt normal atferd i forbindelse med løpetid. Vil du kalle en hannhund som parrer noen for stresset, eller vil du si han har normal og ønskelig atferd? For min del er det akkurat det samme med tisper. Og denne tråden viser jo at det er veldig mange tisper som jokker på andre tisper under løpetid. Ergo normal atferd, i mine øyne, og ikke stress. Stress (negativt) er mye mer langvarig spør du meg da, det går ikke over så fort, og stresset gjør noe fysisk med hunden i lang tid. Det tar opp til et døgn før stresshormoner er ute av kroppen, og nei - det ser jeg virkelig ikke? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hva du mener er stress? Det er jo relativt normal atferd i forbindelse med løpetid. Vil du kalle en hannhund som parrer noen for stresset, eller vil du si han har normal og ønskelig atferd? For min del er det akkurat det samme med tisper. Og denne tråden viser jo at det er veldig mange tisper som jokker på andre tisper under løpetid. Ergo normal atferd, i mine øyne, og ikke stress. Stress (negativt) er mye mer langvarig spør du meg da, det går ikke over så fort, og stresset gjør noe fysisk med hunden i lang tid. Det tar opp til et døgn før stresshormoner er ute av kroppen, og nei - det ser jeg virkelig ikke? :rolleyes2:

Selvfølgelig, er nok mulig vi snakker om forskjellig stressituasjoner nå. Jeg regner kåthet som en stresset situasjon, det ønske er ganske intenst.

Men det kan jo ikke sammenlignes med en hund med separasjonangst som er hjemme alene og stresser. Og der er jeg enig at det tar lang tid før hunden roer seg.

Det er godt mulig jeg tenker feil på det, men jeg mener overhodet ikke negativt stress altså :( Men sånn som du ordlegger deg her ovenfor så er jeg enig i at man kan kalle det en normal atferd, som da gjerne trigges av løpetid (og hormoner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Ser for meg at neste gang det dukker opp en tråd om "hjelp, hunden min jokker/blir jokket på", så kan vi bare berolige eieren med at "slapp av, hunden din er bare sexfiksert/homofil"! :innocent: Og så kommer diskusjonen til å avspore til oppdragelse: fri oppdragelse (la hunden din få utfolde seg seksuelt) kontra streng oppdragelse (og det er jo åpenbart at dersom man ikke lar hunden få utfolde seg, så banker man den), og dermed har vi det gående.. :(:P

Og streng oppdragelse vil selvsagt føre til seksuell frustrasjon og traumer :rolleyes2: :P

Ang stress, så er det bare Dina som rir av mine to, og Dina er det knapt noe stress i, hverken positivt eller negativt. Nora derimot, som er en lettstressa hund, hun rir aldri, hverken på Dina eller andre hunder. Det er kun når det er hormoner i omløp Dina prøver å ri på Nora (Nora er ikke så begeistra for den slags, så hun setter eller legger seg ned), så jeg antar det ikke har så mye med dominans å gjøre heller - da ville det vært riing utenom løpetid også. Det er heller ingen tvil om at Dina flørter når hun prøver å ri på Nora, hun får det der fjollete uttrykket og flørte-ører, litt sånn "hey hey, søta"-uttrykk :( Jeg vil ikke påstå at Dina er lesbisk, i og med at hun mer enn gjerne parer seg med hanner når hun har løpetid - men Nora og Emma, når hun bodde her, er de eneste tispene hun har prøvd å ri på, så jeg tror det er mer snakk om tilgjengelighet enn noe annet - sist løpetid flørtet hun til og med med Noah til Belgerpia, enda hun egentlig syns at han er motbydelig til vanlig (det samme med Zizco til Margrete, hun likte ikke han heller så sant hun ikke sto), så hun er vel bare rett og slett ikke kresen når hun vil ha seg litt :P

Nå mener jeg ikke at riing alltid er seksuelt motivert, men det er neppe alltid snakk om dominans eller stress heller. Hunder som rir når de stresser, rir på nesten hva som helst, men da har de også et helt annet uttrykk enn når de rir for "moro skyld". Riing i forbindelse med dominans er vel en forholdsvis sjelden greie, jeg klarer ikke å bli helt enig med meg selv om hva slags situasjoner jeg har tenkt at "det der er dominans" i, det dreier seg vel stort sett om møter mellom hunder som ikke kjenner hverandre noe særlig, eller som har et litt uavklart forhold seg i mellom. Dina f.eks har lyst til å ri på Blaze til JeanetteH innimellom, mest for å teste om hun kan, tror jeg? Blaze hadde neppe funnet seg i det, om vi hadde latt Dina prøve, for Blaze ER sterkere enn Dina mentalt, selv om Dina innimellom tenker at det er lov å prøve seg, hun vil jo gjerne være Dronningen over alle Dronninger. Men sånne ting er "verre" når det er lenge siden de har vært sammen, enn når vi stadig møtes. Nå er Dina og Blaze forholdsvis jevnaldrende, Dina er vel et år eldre enn Blaze, begge to får være Dronninger i heimen, så det hender det er litt spenning mellom de. Dina og Talli derimot, er tydeligvis venner på en eller annen bisarr måte (det slår meg jo ikke at de er sjelefrender på noen måte.. hehe), Dina vil gjerne leke med Talli, og Talli er vel den eneste hunden utenom Nora (og før det Emma) som Dina inviterer til lek jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev "Jeg tror det er forskjell på tisper som rir på hverandre under løpetid og ellers."

Også skrev jeg det ang. stress og slikt. Men om det var den andre tispen som re på Ebba, så er jo dette noe jeg har sett en del av, og at tisper også er mer interessert i lukten til tisper i løpetid (bare ikke alltid like intenst som hannhunder).

Og antagelivis har det noe med løpetiden å gjøre da, men også evt. stress fra den andre tispa. Men selvfølgelig ikke din om hun ikke drev og jokket.

Da henger jeg med. Men i disse situasjonen var det ikke noe stress. Da tenker jeg på stress som kan utløse at en hund begynner å ri. De slappa av inne, og Ebba plukka ut den ene tispa som hun gjerne ville skulle ri på hun. de flørta og styra litt og så satte de igang. Så derfor mener jeg at du kan få en hun som rir under løpetid uten at det har med stress eller dominans å gjøre. Men kanskje det er en form for tilfredstillelse?

Man skal jo ikke så veldig mange år tilbake i tid før man kun så på det å ri som dominans. Så hvem vet om ikke det kan ligge noe mere der også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da henger jeg med. Men i disse situasjonen var det ikke noe stress. Da tenker jeg på stress som kan utløse at en hund begynner å ri. De slappa av inne, og Ebba plukka ut den ene tispa som hun gjerne ville skulle ri på hun. de flørta og styra litt og så satte de igang. Så derfor mener jeg at du kan få en hun som rir under løpetid uten at det har med stress eller dominans å gjøre. Men kanskje det er en form for tilfredstillelse?

Man skal jo ikke så veldig mange år tilbake i tid før man kun så på det å ri som dominans. Så hvem vet om ikke det kan ligge noe mere der også?

Dette er egentlig rett og slett et litt morsomt tema.. hadde vært morsomt å spørre hundene selv :( (kanskje en tolk.. hahahahah)

Det er nok ikke nødvendigvis verken stress eller dominans nei, kanskje tilfredstillelse, kanskje instinkt? Hvem vet egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi nå åpner boka "Hundens språk og atferd" på side 229, kan man lese følgende under "Ri"

"Hunder rir på akkurat samme måte som deres slektninger ulvene gjør. Dette er en seksualatferd (uttrykk for sexdrift)som kan forekomme UTEN motivasjonen til FAKTISK å kopulere. Å ri har samme motivasjonene som bestigning og jokking når det forekommer under sosial lek."

Under et par bilder står det:

"Ulvetispa rir på hannen som skal bli hennes make som en KURTISEGEST" og

"to unge hanner som er seksuelt opphisset (arousel) under vill lek.

(Dvs hormonstyrt som en indre motivasjon/instinkt hos dyret selv, og /eller samtidig utløses av hormonelle lukter hos andre individer, eller generell arousel - les "positivt stress"- under lek, dvs ytre motivasjon/stimuli)- min anmerkning. Se ellers side. 166 om motivasjon.)

"Kurtisegesten" tjener vel til å øke hormonutskillelsen hos partneren - dvs skape villighet for å stå - mer enn å være seksuelt selvtilfredsstillende, må man forstå det som?

Ad det hormonelle - lukten som kan utløse sexualatferd: De fleste kvinner har vel opplevd å bli særlig utsatt for riing rundt menstruasjon?,- eller som familiens unge menn har hatt erfaring med oppigjennom: de er særlig utsatt under "kviseutbrudd" i puberteten.

Siden hunder jeg har kjent også har fått riiingen utløst ved nærkontakt med boblestoffer og pelser- fuske eller ekte, så regner jeg med at det også må være noe med synsinntrykk - eller også taktile stimuli, som også utløser kurtisegesten(som en instinktiv refleks)og ikke bare lukt.

På et slikt forklaringsgrunnlag, må en vel bare ta til seg at kurtisegesten "riing" "sitter løst",er ikke spesielt rettet mot hverken kjønn eller art i utgangspunktet,og i hvert fall har lite med å gi holdepunkter for homoseksuell atferd hos hunder å gjøre i seg selv ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...