Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke hannhunder


Garmen

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen :lol:

Dette er noe jeg har tenkt litt på i det siste, se gjerne den andre tråden jeg lagde. Jeg har limt inn det relevante fra den andre tråden her

I det siste har Garm vist tegn til å reagere på andre hannhunder. Jeg har fin kontroll på ham, og greier fint å gå forbi på gata, hvis den andre hunden er under kontroll :lol:

Problemet mitt er at selv om jeg har kontroll på hunden min, så skjer det stadig vekk at andres fremmede hunder kommer løse bort til oss, og da er det jo ikke så mye jeg kan gjøre :ahappy:

I tillegg har han hadde vi to utrivelige møter for noen måneder siden, hvor vi begge gangene møtte løse hunder som stormet bort til oss, og Garm var da i bånd. I det første tilfelle var det en ung hannhund, som kastet seg over Garm i full lekemodus (type kastet seg i "armene" på han forfra, men den andre hunden, også hannhund som kom inn bakfra og etterhvert begynte å sirkle. Garm knurra da, og presset seg forbi den andre hunden for å komme unna, den som kom bakfra fortsatte å sirkle Garm og bjeffe. Jeg tok Garm med meg og gikk, og med en gang vi var en meter forbi var Garm helt rolig og blid.

I et annet tilfelle møtte vi to løse hunder, en tispe og en voksen hannhund. Tispa løper bort til Garm for å hilse, noe Garm bare er glad for å gjøre, men det gjør ikke hannhunden den var sammen med, som fløy rett i strupen på Garm. Det ble bare "luftbiting" og litt gneldring, og vi skilte dem med en gang, og igjen var alt helt greit når han hadde fått litt avstand til den andre hunden. Utover dette har han aldri hatt noen "episoder". Men det har ført til at både jeg (desverre) og hunden, blir anspente når det kommer fremmede hannhunder for å hilse.

Jeg vil ikke selv kalle Garm aggressiv, egentlig, men han buster på ryggen, og har et stivt kroppsspråk når det plutselig kommer ukjente hannhunder busende mot ham. Det har hendt at han har knurret til den andre, spesielt hvis den er veldig bøllete, eller hvis den er stiv og anspent den også. Da tar jeg ham selvfølgelig med meg og går, og kan bare håpe at den ikke følger etter oss. Jeg ser at han takler voksne, rolige hannhunder best, der kan de hilse fra seg på en ordentlig måte, og så gå videre.

Mitt inntrykk av Garm er at han rett og slett ikke har noen interesse av å hilse på andre hannhunder, så jeg prøver så godt jeg kan å unngå det. Problemet er jo når eier er hundre meter bak bikkja si, som løper rett i trynet på Garm :aww:

Så hva synes dere? Overdramatiserer jeg, eller har jeg faktisk hannhundaggresjon her? Jeg vet jo at det er relativt normalt at hannhunder ikke liker andre hannhunder, men hva anses som å være hundeaggresjon? Hva slags erfaring har dere andre hannhundeiere med slikt? Jeg blir jo kjempestressa nå, hver gang det kommer en løs hund, fordi jeg ikke vet om det er tispe eller hannhund, og fordi eierne sjelden gjør noe forsøk på å kalle til seg sin. "De må jo få hilse" :lol: Mannen min sier jeg er i overkant paranoid, og at han har havnet i to uheldige situasjoner i løpet av en måned, ikke kan kalles mye, når hunden tross alt er over 5, og ikke har hatt andre episoder?

Ble langt og rotete, dette, men noe jeg tenker mye over for tida :wub:

Skrevet

Jeg vil IKKE kalle Garm hundeAGGRESSIV, han er bare selektiv ang hvem han vil omgås! Alle kan ikke like alle, sånn er det bare. Det du må gjøre er å utvikle antenner, du må "føle" løse hunder rundt deg, og være klar til å be folk (rop gjerne, om nødvendig lyv!) kalle inn sine, din skal ikke hilse! Om du har mulighet, gå båndturer med andre hanner, da ser du fort om han ignorerer de hele turen, eller søker kontakt etter å ha sett de an/ "blitt kjent" Mange kan fint omgås fremmede hanner om de bare får litt tid på seg. Jeg vil tro at Garm er en fredelig kar som ikke gidder bråk, derfor vil han gjerne ha litt tid på seg først. Unntakene er kanskje som du sier hunder som man tydelig kan lese er i lekemodus. men lek kan også utvikle seg til " alvor" om de har forskjellig stil å leke på.

Aggressjon (også fryktbasert) er når hunden på lang avstand gir tydelige tegn på ubehag, og enten vil vike unna eller fly på for å jage vekk.

Skrevet

Hm, du skulle vært på mentalhelse-kurset jeg var på forrige helg!

Så lenge han ikke oppsøker andre hannhunder for å bråke, så vil jeg ikke si han er hannhund-aggressiv. Aggressjon er et avstandssøkende signal som hunden bruker for å si at "jeg vil ikke ha deg her, dra pokker i vold med deg", i en eller annen grad. Få hannhunder har behov for herjete omgang med andre hannhunder. Det siste du vil gjøre er å undertrykke de signalene Garm gir når andre hannhunder oppsøker ham, det kan i verste fall gjøre problemet verre, til en boble som sprekker veldig på et eller annet tidspunkt.

Dessverre er det vel ikke så skrekkelig mye du kan gjøre utover å skjerme ham fra "overfall" av fremmede hannhunder.

Skrevet

Mitt inntrykk av Garm er at han rett og slett ikke har noen interesse av å hilse på andre hannhunder, så jeg prøver så godt jeg kan å unngå det. Problemet er jo når eier er hundre meter bak bikkja si, som løper rett i trynet på Garm :ahappy:

Så hva synes dere? Overdramatiserer jeg, eller har jeg faktisk hannhundaggresjon her? Jeg vet jo at det er relativt normalt at hannhunder ikke liker andre hannhunder, men hva anses som å være hundeaggresjon? Hva slags erfaring har dere andre hannhundeiere med slikt? Jeg blir jo kjempestressa nå, hver gang det kommer en løs hund, fordi jeg ikke vet om det er tispe eller hannhund, og fordi eierne sjelden gjør noe forsøk på å kalle til seg sin. "De må jo få hilse" :wub: Mannen min sier jeg er i overkant paranoid, og at han har havnet i to uheldige situasjoner i løpet av en måned, ikke kan kalles mye, når hunden tross alt er over 5, og ikke har hatt andre episoder?

Jeg tror heller ikke han er hannhundaggressiv. Tror det heller er at han ikke har behov for å hilse på alle, som du sier :aww: Så da tror jeg det beste for han er at du lærer han såpass å kjenne at du ser det ann hvilke hunder han kan trives med å hilse på. Og alle hunder MÅ ikke hilse på nei. Om du klarer å få hunden med deg, ved å trene kontakt, lokke med godbit eller leke, så ville jeg gjort det, de gangene du ikke vil at noen skal hilse på.

Og du, det er lov å si i fra til andre hundeeiere at de skal rope til seg hunden :lol: Jeg blir selv irritert når løse hunder jeg ikke kjenner kommer løpende mot mine. Jeg bestemmer hvem mine hunder skal hilse på, ikke den hundeeieren som kommer i mot :lol:

Skrevet

Ja, du overdramatiserer. Det er naturlig at hannhunder ikke liker alle andre hannhunder, og hannhunder som er uhøflige eller bråkete, som den som sirklet rundt Garm, fortjener ikke å bli likt heller.

FAKEEDIT: Jeg tør faktisk påstå at det er unaturlig at voksne hunder liker alle andre voksne hunder jeg. Omtrent like unaturlig som at jeg liker alle andre mennesker :ahappy:

Skrevet

Åh, så kjempedeilig at dere tenker det samme som meg, og frykten min i hovedsak er ubregrunnet. Tror jeg må ha havna litt i sjokk da Garm knurra i den første situasjonen, for han er jo alltid en fredelig og stabil type. Men han er jo en hund, og han må jo få si fra i situasjoner hvor han ikke trives :wub: godgutten min :ahappy:

Men for å spørre litt videre. Når skaden først er gjort, og det kommer løse hunder mot min som ikke reagerer på eier, eller hvor eier ikke gidder å kalle inn, er det beste å ta av ham båndet slik at han også er løs? Jeg tenker jo selv at å hilse i et stramt bånd, og med meg rett ved siden av kan forsterke problemene? Da har han ihvertfall mulighet til å gå sin vei, og jeg har ikke noen problemer med innkalling og slikt, så jeg har kontroll over ham løs.

Eneste aberet jeg har er jo at hvis begge er løse, og det skulle bli bråk, så er det jo mye lettere å skille dem hvis båndet er på.

Skrevet

Slipp båndet, og gå mot/jag vekk den uønskede hunden. Det er utrolig hvor lett man blir kvitt dem om man bare går bestemt i mot og sier høyt Gå Vekk/Gå Hjem/Husj på deg :ahappy:

Skrevet

Slipp båndet, og gå mot/jag vekk den uønskede hunden. Det er utrolig hvor lett man blir kvitt dem om man bare går bestemt i mot og sier høyt Gå Vekk/Gå Hjem/Husj på deg :D

Veldig riktig - jeg har blitt kvitt en del uønskede hunder med litt stram holdning og sinnastemme :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...