Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke hannhunder


Garmen

Recommended Posts

Hei alle sammen :lol:

Dette er noe jeg har tenkt litt på i det siste, se gjerne den andre tråden jeg lagde. Jeg har limt inn det relevante fra den andre tråden her

I det siste har Garm vist tegn til å reagere på andre hannhunder. Jeg har fin kontroll på ham, og greier fint å gå forbi på gata, hvis den andre hunden er under kontroll :lol:

Problemet mitt er at selv om jeg har kontroll på hunden min, så skjer det stadig vekk at andres fremmede hunder kommer løse bort til oss, og da er det jo ikke så mye jeg kan gjøre :ahappy:

I tillegg har han hadde vi to utrivelige møter for noen måneder siden, hvor vi begge gangene møtte løse hunder som stormet bort til oss, og Garm var da i bånd. I det første tilfelle var det en ung hannhund, som kastet seg over Garm i full lekemodus (type kastet seg i "armene" på han forfra, men den andre hunden, også hannhund som kom inn bakfra og etterhvert begynte å sirkle. Garm knurra da, og presset seg forbi den andre hunden for å komme unna, den som kom bakfra fortsatte å sirkle Garm og bjeffe. Jeg tok Garm med meg og gikk, og med en gang vi var en meter forbi var Garm helt rolig og blid.

I et annet tilfelle møtte vi to løse hunder, en tispe og en voksen hannhund. Tispa løper bort til Garm for å hilse, noe Garm bare er glad for å gjøre, men det gjør ikke hannhunden den var sammen med, som fløy rett i strupen på Garm. Det ble bare "luftbiting" og litt gneldring, og vi skilte dem med en gang, og igjen var alt helt greit når han hadde fått litt avstand til den andre hunden. Utover dette har han aldri hatt noen "episoder". Men det har ført til at både jeg (desverre) og hunden, blir anspente når det kommer fremmede hannhunder for å hilse.

Jeg vil ikke selv kalle Garm aggressiv, egentlig, men han buster på ryggen, og har et stivt kroppsspråk når det plutselig kommer ukjente hannhunder busende mot ham. Det har hendt at han har knurret til den andre, spesielt hvis den er veldig bøllete, eller hvis den er stiv og anspent den også. Da tar jeg ham selvfølgelig med meg og går, og kan bare håpe at den ikke følger etter oss. Jeg ser at han takler voksne, rolige hannhunder best, der kan de hilse fra seg på en ordentlig måte, og så gå videre.

Mitt inntrykk av Garm er at han rett og slett ikke har noen interesse av å hilse på andre hannhunder, så jeg prøver så godt jeg kan å unngå det. Problemet er jo når eier er hundre meter bak bikkja si, som løper rett i trynet på Garm :aww:

Så hva synes dere? Overdramatiserer jeg, eller har jeg faktisk hannhundaggresjon her? Jeg vet jo at det er relativt normalt at hannhunder ikke liker andre hannhunder, men hva anses som å være hundeaggresjon? Hva slags erfaring har dere andre hannhundeiere med slikt? Jeg blir jo kjempestressa nå, hver gang det kommer en løs hund, fordi jeg ikke vet om det er tispe eller hannhund, og fordi eierne sjelden gjør noe forsøk på å kalle til seg sin. "De må jo få hilse" :lol: Mannen min sier jeg er i overkant paranoid, og at han har havnet i to uheldige situasjoner i løpet av en måned, ikke kan kalles mye, når hunden tross alt er over 5, og ikke har hatt andre episoder?

Ble langt og rotete, dette, men noe jeg tenker mye over for tida :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil IKKE kalle Garm hundeAGGRESSIV, han er bare selektiv ang hvem han vil omgås! Alle kan ikke like alle, sånn er det bare. Det du må gjøre er å utvikle antenner, du må "føle" løse hunder rundt deg, og være klar til å be folk (rop gjerne, om nødvendig lyv!) kalle inn sine, din skal ikke hilse! Om du har mulighet, gå båndturer med andre hanner, da ser du fort om han ignorerer de hele turen, eller søker kontakt etter å ha sett de an/ "blitt kjent" Mange kan fint omgås fremmede hanner om de bare får litt tid på seg. Jeg vil tro at Garm er en fredelig kar som ikke gidder bråk, derfor vil han gjerne ha litt tid på seg først. Unntakene er kanskje som du sier hunder som man tydelig kan lese er i lekemodus. men lek kan også utvikle seg til " alvor" om de har forskjellig stil å leke på.

Aggressjon (også fryktbasert) er når hunden på lang avstand gir tydelige tegn på ubehag, og enten vil vike unna eller fly på for å jage vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, du skulle vært på mentalhelse-kurset jeg var på forrige helg!

Så lenge han ikke oppsøker andre hannhunder for å bråke, så vil jeg ikke si han er hannhund-aggressiv. Aggressjon er et avstandssøkende signal som hunden bruker for å si at "jeg vil ikke ha deg her, dra pokker i vold med deg", i en eller annen grad. Få hannhunder har behov for herjete omgang med andre hannhunder. Det siste du vil gjøre er å undertrykke de signalene Garm gir når andre hannhunder oppsøker ham, det kan i verste fall gjøre problemet verre, til en boble som sprekker veldig på et eller annet tidspunkt.

Dessverre er det vel ikke så skrekkelig mye du kan gjøre utover å skjerme ham fra "overfall" av fremmede hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av Garm er at han rett og slett ikke har noen interesse av å hilse på andre hannhunder, så jeg prøver så godt jeg kan å unngå det. Problemet er jo når eier er hundre meter bak bikkja si, som løper rett i trynet på Garm :ahappy:

Så hva synes dere? Overdramatiserer jeg, eller har jeg faktisk hannhundaggresjon her? Jeg vet jo at det er relativt normalt at hannhunder ikke liker andre hannhunder, men hva anses som å være hundeaggresjon? Hva slags erfaring har dere andre hannhundeiere med slikt? Jeg blir jo kjempestressa nå, hver gang det kommer en løs hund, fordi jeg ikke vet om det er tispe eller hannhund, og fordi eierne sjelden gjør noe forsøk på å kalle til seg sin. "De må jo få hilse" :wub: Mannen min sier jeg er i overkant paranoid, og at han har havnet i to uheldige situasjoner i løpet av en måned, ikke kan kalles mye, når hunden tross alt er over 5, og ikke har hatt andre episoder?

Jeg tror heller ikke han er hannhundaggressiv. Tror det heller er at han ikke har behov for å hilse på alle, som du sier :aww: Så da tror jeg det beste for han er at du lærer han såpass å kjenne at du ser det ann hvilke hunder han kan trives med å hilse på. Og alle hunder MÅ ikke hilse på nei. Om du klarer å få hunden med deg, ved å trene kontakt, lokke med godbit eller leke, så ville jeg gjort det, de gangene du ikke vil at noen skal hilse på.

Og du, det er lov å si i fra til andre hundeeiere at de skal rope til seg hunden :lol: Jeg blir selv irritert når løse hunder jeg ikke kjenner kommer løpende mot mine. Jeg bestemmer hvem mine hunder skal hilse på, ikke den hundeeieren som kommer i mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du overdramatiserer. Det er naturlig at hannhunder ikke liker alle andre hannhunder, og hannhunder som er uhøflige eller bråkete, som den som sirklet rundt Garm, fortjener ikke å bli likt heller.

FAKEEDIT: Jeg tør faktisk påstå at det er unaturlig at voksne hunder liker alle andre voksne hunder jeg. Omtrent like unaturlig som at jeg liker alle andre mennesker :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så kjempedeilig at dere tenker det samme som meg, og frykten min i hovedsak er ubregrunnet. Tror jeg må ha havna litt i sjokk da Garm knurra i den første situasjonen, for han er jo alltid en fredelig og stabil type. Men han er jo en hund, og han må jo få si fra i situasjoner hvor han ikke trives :wub: godgutten min :ahappy:

Men for å spørre litt videre. Når skaden først er gjort, og det kommer løse hunder mot min som ikke reagerer på eier, eller hvor eier ikke gidder å kalle inn, er det beste å ta av ham båndet slik at han også er løs? Jeg tenker jo selv at å hilse i et stramt bånd, og med meg rett ved siden av kan forsterke problemene? Da har han ihvertfall mulighet til å gå sin vei, og jeg har ikke noen problemer med innkalling og slikt, så jeg har kontroll over ham løs.

Eneste aberet jeg har er jo at hvis begge er løse, og det skulle bli bråk, så er det jo mye lettere å skille dem hvis båndet er på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slipp båndet, og gå mot/jag vekk den uønskede hunden. Det er utrolig hvor lett man blir kvitt dem om man bare går bestemt i mot og sier høyt Gå Vekk/Gå Hjem/Husj på deg :D

Veldig riktig - jeg har blitt kvitt en del uønskede hunder med litt stram holdning og sinnastemme :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...