Gå til innhold
Hundesonen.no

Knekt ulveklo


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Blondie knakk ulvekloen sin inn til nerven på tirsdag. Den har ikke knukket helt av, men den henger liksom der litt halvveis knekt. Burde jeg klippe den av eller faller den av etter en stund av seg selv?

Skrevet

Pan har rett. Dra til veterinær så fort som mulig og få det vurdert. I og med at det har gått et par dager er også faren for infekson innover større.

Skrevet

Jeg har vasket det med grønnsåpe etter at hun har vært ute. Må man til veterinæren altså? Mine foreldre er nemlig på ferie nå og kommer ikke hjem før søndag. Jeg har ikke penger nå til å betale det.

Skrevet

Nå har jo ikke jeg sett hvor mye som er knukket, så er jo vanskelig å si. Men Aïda brakk en klo før jul, den brakk ikke helt av, men sto liksom i 90 graders vinkel. Det blødde litt, og var sprekker inn ved klofestet. Jeg dro gudskjelov til veterinær, som fjernet klokapselen. Faren er visst at det kan bli infeksjon innover i benet, og det syns ikke før det er alvorlig. Bedre å utelukke noe enn å være etterpåklok :D

Skrevet

Nei, det hørtes ikke noe bra ut. Den er knukket skrått ganske langt inne. Litt vanskelig å forklare. Men vi drar dit i morgen :D Hvor er klokapselen egentlig? Vil hele kloen forsvinne?

Skrevet

Klokapselen er det ytterste harde laget som ligger rundt nerven. Når man klipper klørne klipper man av det ytterste på klokapselen.

De fjerner alt slik at nervebenet blir liggende åpent, og hunden må gå med bandasje et par dager, og sokker et par uker. Det er skikkelig kjipt. Selvom jeg brukte sokker på Aïda gjorde bevegelsen at skorpen gikk opp hver tur, noe som resulterte i en uke med null tur. Da ble skorpen såppas at den tålte litt. Som nevt, dette skjedde i november, nå er den nye klokapselen snart i enden av nervebenet.

Skrevet

Freya hadde hverken bandasje eller sokk på når hun brakk sin og måtte klippe rent. De bare penslet og hadde på blodstopp, antibiotika i en uke. Hadde hun begynt å slikke på så hadde jeg satt på krave, men det gror jo fortere om det får være i luft.

Skrevet

Takk for svar. Vi får se hva dyrelegen sier. Hun slikker mye på det selv, så jeg regner med hun vil gjøre det om hun har muligheten til det.

Skrevet

Freya hadde hverken bandasje eller sokk på når hun brakk sin og måtte klippe rent. De bare penslet og hadde på blodstopp, antibiotika i en uke. Hadde hun begynt å slikke på så hadde jeg satt på krave, men det gror jo fortere om det får være i luft.

Men når du sier klippe rent, så høres det ut som det ikke fjernes hele klokapselen. Når man fjerner hele klokapselen må jo hunden sederes og bedøves.

Slik ser nervebenet ut når klokapselen er fjernet:

IMG_1410.JPG

Skrevet

Da har dyrelegen klippet av det av kloen som hang løst, tatt på blodstopp og bandasje. Det var ikke noe verre enn noen som hadde klippet inn til nerven. Ingen infeksjon eller noe. Bandasjen skal hun ha på til i morgen også bør hun ha på potesokk når hun er ute, ettersom at hun kanskje kan f smuss på og dunke borti ting og dermed få vondt.

Skrevet

Men når du sier klippe rent, så høres det ut som det ikke fjernes hele klokapselen. Når man fjerner hele klokapselen må jo hunden sederes og bedøves.

Helt rett, de fjernet ikke hele. Det gjør de jo bare om det er helt nødvendig.

  • 2 months later...
Skrevet

Gutten min fikk revet av hele klokapselen for en uke siden men dyrelegen sa at d er ikke nødvendig me bandasje, må bare forhindre at di slikker mye på nerven åsså skylle me grønnsåpe. Så lenge d ikke hovner opp å blir betent sa han dette holder, men hovner d opp må d antibiotikka til :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...