Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav til avl?


ipadda

Recommended Posts

Jeg stiller meg litt spørrende til forskjellige raseklubbers avlsrestriksjoner.

Eksempler:

Yorkshireterrier klubben har for sin valpeformidling disse restriksjonene: (Nå tar jeg kun med Helse)

KRITERIER FOR VALPEFORMIDLING

HELSE

Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra NYTK bør overholdes.

NKK's regler for avl og oppdrett kan leses her.

Her finnes alle regler.

Hvordan overholdes disse reglene, og hvem sjekker egentlig at disse reglene overholdes?

Så vidt jeg vet får du registrert avkom etter hunder med så sterk HD grad som D, men får avlsforbud på hunder med E hofter, stemmer det? I alle tilfeller, hvordan ser NKK på dette som "

Bare klinisk funksjonelt friske hunder skal brukes i avl

Det samme med patella, man kan fint ha en hund med grad 2 uten at hunden merker særlig til det, men kommer man opp i grad 3-4 så er jo saken annerledes. Ingen kan nekte meg å avle på en hund med PL grad 3, om jeg ikke offentlig opplyser at hunden min har PL, så er det ingen som engang VET det, med mindre de "ser" det, på en grad 2 feks. Det blir jo ikke registrert noen plass.

Men nå skulle ikke dette egentlig handle om NKK, men heller hvordan raseklubben forholder seg til forskjellige ting.

Så det jeg gjerne vil vite er om det er noe spesielt du skulle ønske var tilføyd listen krav om avl på hunder innad din klubb.

Selv skulle jeg gjerne ønske det var et krav om PL sjekk, fordi det det siste året har oppstått mer tilfeller en vanlig innad rasen. Jeg ser ikke på det som å "lete etter feil", men heller som å ta tak i noe før det blir et faktisk problem på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, disse kravene kommer ikke til å skje med det første innenfor raseklubben, hvis noengang, men det er disse kravene jeg setter til mine egne avlsdyr:

  • Gyldig øyelysningsattest, og når vi får DNA-test for PRA skal de være testet for det.
  • HD-fri, A eller B (i fremtiden rønger jeg også foran).
  • Minimum 2xCK eller 4xExcellent, eller "bruksmeritter" i LP/AG e.l. i tillegg til minst VG (helst excellent).

Det med utstillings-/brukspremiering synes jeg er viktig, det er altfor lett å avle på sheltie, og jeg mener det holder at de som er over gjennomsnittet gode går i avl. Gidder man å stille og/eller trene med bikkja viser man i det minste at man er litt over gjennomsnittet interessert i rasen ved å legge litt innsats i å få avlsklarert hundene. Sheltie er for veldig mange kun en familie- og utstillingshund (for de fleste oppdrettere) og de fleste oppdrettere bør klare å karre seg på mer enn én utstilling. Såklart, ingen regel uten unntak, jeg KAN gjøre unntak, som f.eks. å bruke kullsøsken til en hund med gode resultater dersom kullet virker noenlunde jevnt, men helsekravene skal være oppfylt.

En kanskje overkommelig regel en eller annen gang i framtiden, som jeg ønsker inn i raseklubben, er at hannhunder med flere enn 5 kull skal ha kjent HD-status. Pene, røntgede hannhunder er mangelvare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske at raseklubben vektla alle fire bein like mye, særlig med tanke på at brorparten av hundens tyngde ligger på frambeina. Nå er det lavere krav til friprosent på albuene enn på hoftene, mens statistikken viser at vi ikke har noe mer AA enn HD. Altså forstår jeg ikke hvorfor vi er mildere der - og jeg synes heller ikke at vi skal bruke hund med AA, som vi kan i dag (C tillates mot fritt).

Jeg synes også utstillingsreglene er for milde, og kunne tenke meg 2 x excellent for to forskjellige dommere, for begge kjønn.

Jeg er også bekymret for gemyttet på rasen, og kunne tenkt meg en testperiode på fire år hvor alle norske avlsdyr måtte gjennom en MH, for å se om det er rasen eller linjer, og uansett fått et fokus på det. Men det er vanskelig å sette slike krav når det er så få MH'er i Norge, og jeg tviler sterkt på at rasemiljøet ser behovet.

Jeg ønsker også et større fokus på levealder generelt, men det er vanskelig å sette det ned som en regel. En kan ikke klandre dagens avlsdyr for at deres besteforeldre døde som unge, men jeg ønsker likevel at en forsøker å bruke de gamle hundene vi nå sporer opp, kartlegge levealder på linjene og ha et større fokus på det, en bevissthet. Og fokuset har blitt eldre, men vi mangler konkrete verktøy. Jeg har ingen gode forslag, utover for eksempel å dokumentere levealder og dødsårsak i kombinasjonens stamtavle i fire generasjoner, så oppdretter må gjøre en innsats og få se sort på hvitt at tre besteforeldre døde fire år gamle av kreft og to besteforeldre døde fem år gamle av nyresvikt.

Det er gjort grundige levealdersundersøkelser, vi vet hva berneren dør av, men det er ikke sykdommer en kan teste for på forhånd, og dermed må gjøre grundige research på forfedrene. Avlsdyr og foreldredyr kan leve enda, men dø av noe vanlig senere, derfor blir det ekstra viktig å se på besteforeldre og oldeforeldre som mest sannsynlig allerede er døde.

Jeg ønsker også å få "bernerkreften" konkret inn i avlsreglene, hvor for eksempel kombinasjoner hvor bernerkreft som dødsårsak går igjen mer enn X antall ganger på de fire første generasjonene frarådes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois

Jeg skulle ønske det ble KRAV om

: kjent HD/AA staus (nå er det bare ønskelig at de er HD rtg)

: Holtertest før avl, og i det minste doppler på alle hunder ved 5 års alder (hjertet)

: gentest for piebald på alle mantel/harlekin før avl

: økt fokus på mentaldelen, DGDK har laget ønskeprofil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønsket at det ble lagt mye mer vekt på hele kull og linjer, enn individer. Hvis mor og far er topp premierte på utstilling, godt gemytt, god helse, osv., hva med søsknene til mor og far? Hvor stor andel har gode helsetester, utstillingspremier, prestasjoner og gemytt?

Jeg mener at man burde ha noen krav til ihvertfall å opplyse om søsken i den grad det er mulig. Jeg har sett flere tilfeller hvor oppdrettere bruker topp individer, men hvor det finnes flere i kullet som har hd eller andre feil. Da snakker jeg ikke om en enkelt valp i et kull, men tydelige forekomster på foreldre/besteforeldres kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønsket at det ble lagt mye mer vekt på hele kull og linjer, enn individer. Hvis mor og far er topp premierte på utstilling, godt gemytt, god helse, osv., hva med søsknene til mor og far? Hvor stor andel har gode helsetester, utstillingspremier, prestasjoner og gemytt?

Jeg mener at man burde ha noen krav til ihvertfall å opplyse om søsken i den grad det er mulig. Jeg har sett flere tilfeller hvor oppdrettere bruker topp individer, men hvor det finnes flere i kullet som har hd eller andre feil. Da snakker jeg ikke om en enkelt valp i et kull, men tydelige forekomster på foreldre/besteforeldres kull.

Helt enig.

Men praktisk er jo dette vanskelig å få til da det ofte er ganske få av valpekjøperne som faktisk er interessert i utstilling og avel.

I kullet til Hampus er det bare han som har tatt røntgen feks.

Ene broren ble stilt ut som ung,med gode resultater, og har faktisk et kull etter seg, men er altså ikke røntget.

Ser akkurat det samme i kullet til Linus, shibaen min, til tross for at vi har i kontrakten at valpene skal røntges for hd / aa.

Og jeg tror, basert på hva oppdretter sa om de andre valpekjøperne, at jeg vil se det samme med Gåttfred nemlig at de kullsøskene ikke blir stilt og ikke gjennomgår samme helsetester som mine 3 hunder gjør.

I og med at jeg ser dette på alle mine 3 hunder, så tror jeg at det er veldig vanlig at de som ikke er interessert i utstilling / avel tar de nødvendige helsetester som gjør at vi får vite mer om hele kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at jeg ser dette på alle mine 3 hunder, så tror jeg at det er veldig vanlig at de som ikke er interessert i utstilling / avel tar de nødvendige helsetester som gjør at vi får vite mer om hele kullet.

Ja, dette er en utfordring som oppdretter.... Vi prøver å påvirke alle valpekjøpere til å røntge for minst HD og å øyelyse, men det er ikke enkelt...

Når det gjelder avlskrav så må vel disse settes ut fra situasjonen i de enkelte raser. Og i tillegg må man bruke fornuft.

Synes det er mer behov for en generell kunnskapsøkning blant oppdrettere fremfor flere og flere regler fra raseklubbene. En hund trenger ikke være godt avlsmateriale fordi om den oppfyller klubbens avlskrav, men det er det mange som ikke skjønner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er mer behov for en generell kunnskapsøkning blant oppdrettere fremfor flere og flere regler fra raseklubbene.

Helt enig. Dessuten kan for mange detaljregler vedrørende avl potensielt skade rasen mer enn det gagner. Opplysning, informasjon og utdanning av oppdrettere er veien å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang vei å gå desverre, da Collie Klubben ikke ser behovet i dette :whistle:

Helt sant, men et skritt av gangen så kan man komme seg dit. Bl.a. teste egne hunder, og kreve test av hunder man bruker i avl, komme seg inn i styret selv :rolleyes2: Meen ja, det er et veldig langsiktig mål :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske at man også måtte ha noe brukskrav å vise til. Enten det nå er ag/lp/bruks/gjeting/redningshund.

Men jeg tror faktisk det kunne løst seg fort ved å legge inn krav til WCC for Nuch, det kunne jeg faktisk tenkt meg først og fremmst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror faktisk det kunne løst seg fort ved å legge inn krav til WCC for Nuch, det kunne jeg faktisk tenkt meg først og fremmst!

Jeg også... Jeg ser dog for meg at jeg hadde blitt svært ensom i championklassen med et slikt krav *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønsket at det ble lagt mye mer vekt på hele kull og linjer, enn individer. Hvis mor og far er topp premierte på utstilling, godt gemytt, god helse, osv., hva med søsknene til mor og far? Hvor stor andel har gode helsetester, utstillingspremier, prestasjoner og gemytt?

Jeg mener at man burde ha noen krav til ihvertfall å opplyse om søsken i den grad det er mulig. Jeg har sett flere tilfeller hvor oppdrettere bruker topp individer, men hvor det finnes flere i kullet som har hd eller andre feil. Da snakker jeg ikke om en enkelt valp i et kull, men tydelige forekomster på foreldre/besteforeldres kull.

Veldig fornuftig!

Jeg dro til Sverige og kjøpte en collievalp fra hunder jeg ikke har møtt. Derimot hadde jeg sjekket foreldrene, besteforeldrene og oldeforeldrene, kullsøsken til disse og litt til for CEA, hd og MH. Ikke uventet har jeg en frisk, leken, sosial og uredd hund.

Helt enig.

Men praktisk er jo dette vanskelig å få til da det ofte er ganske få av valpekjøperne som faktisk er interessert i utstilling og avel.

I kullet til Hampus er det bare han som har tatt røntgen feks.

Ene broren ble stilt ut som ung,med gode resultater, og har faktisk et kull etter seg, men er altså ikke røntget.

Ser akkurat det samme i kullet til Linus, shibaen min, til tross for at vi har i kontrakten at valpene skal røntges for hd / aa.

Og jeg tror, basert på hva oppdretter sa om de andre valpekjøperne, at jeg vil se det samme med Gåttfred nemlig at de kullsøskene ikke blir stilt og ikke gjennomgår samme helsetester som mine 3 hunder gjør.

I og med at jeg ser dette på alle mine 3 hunder, så tror jeg at det er veldig vanlig at de som ikke er interessert i utstilling / avel tar de nødvendige helsetester som gjør at vi får vite mer om hele kullet.

Om det ble obligatorisk med MH for å bruke en hund i avl ville det nødvendigvis måtte bli avholdt flere MH. Det ville da trolig kommet litt flere plasser i landet. Med økt tilgjengelighet ville kanskje interessen økt også.

Min oppdretter har brukt å melde opp kullene og kombinere med et valpetreff. På den måten har hun fått en del til å gå MH.

Det ville også være mer atraktivt å gå MH om oppdrettere evt. refunderte litt ved gjennomført MH.

Problemet er vel først og fremst at slett ikke alle oppdrettere forstår hvordan de kan bruke MH som et avlsverktøy, eller at de rett og slett ikke ser behovet.

Lang vei å gå desverre, da Collie Klubben ikke ser behovet i dette :icon_confused:

Du har desverre rett. Jeg vet ikke hvordan det er med langhår, men jeg vet i alle fall en norsk korthårsoppdretter som tar MH på alvor. Etterhvert som at flere og flere potensielle valpekjøpere blir oppmerksomme på MH, så vil nok flere oppdrettere se nærmere på dette. Men det vil ta tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ble obligatorisk med MH for å bruke en hund i avl ville det nødvendigvis måtte bli avholdt flere MH. Det ville da trolig kommet litt flere plasser i landet. Med økt tilgjengelighet ville kanskje interessen økt også.

Min oppdretter har brukt å melde opp kullene og kombinere med et valpetreff. På den måten har hun fått en del til å gå MH.

Det ville også være mer atraktivt å gå MH om oppdrettere evt. refunderte litt ved gjennomført MH.

Problemet er vel først og fremst at slett ikke alle oppdrettere forstår hvordan de kan bruke MH som et avlsverktøy, eller at de rett og slett ikke ser behovet.

Du har desverre rett. Jeg vet ikke hvordan det er med langhår, men jeg vet i alle fall en norsk korthårsoppdretter som tar MH på alvor. Etterhvert som at flere og flere potensielle valpekjøpere blir oppmerksomme på MH, så vil nok flere oppdrettere se nærmere på dette. Men det vil ta tid...

Jeg er helt enig, vi trenger flere steder å gå MH :icon_confused:

Men jeg tror også det er mulig å få dette som et krav i collieklubben, man må bare jobbe med det, og ikke gi opp :innocent:

Selv skal jeg gå MH med valpen min, og Norge grenser faktisk til Sverige, som holder flere MH'er enn oss, og collieklubben der krever jo MH for avlsdyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at med KUNNSKAP vil oppdrettere komme lengre enn med detaljerte regelverk for minste lille "bokstavkode".

Det er ikke bruk av EN hund med HD eller AA som ødelegger en rase, det er hvordan dette forvaltes videre i generasjonene som kommer.

Jeg synes ikke NKK skal være en organisasjon som skal ekskludere folk som ikke løper og jager titler, premieringer eller har for mye penger på konto så de har mulighet til å undersøke mot alt mulig og umulig, heller.

Ergo må NKK gå varsomt fram før de setter restriksjoner for registrering.

Raseklubber er annerledes. Men de styres bare av mennesker de også. Er det superaktive og flinke folk i styret, vips høøøye krav for bruk av avlsdyr.

Er det nødvendigvis en bra ting? Ja, på "papiret" er det jo det, men samtidig er det livsviktig for en rase å ha bredde i avlsmaterialet. ALT bør ikke bunne å grunne i samme linjer, samme kennel, liksom...

De fleste vil vedkjenne seg at erfarne, fornuftige oppdrettere med maaaange års erfaring kan tillate seg litt mere "se hva som skjer"-holdning enn helt nye. Ergo stoler vi på erfaring og kunnskapen til disse.

Hvorfor ikke ha tvungen utdannelse for alle som søker kennelnavn? Og for alle som har sitt f.eks. andre eller tredje kull?

Da kan folk som ikke "gidder" å lære seg noe ha det der ene "kosekullet" sitt, og være ferdig med hundeavelen etterpå. De behøver faktisk ikke å befolke verden med hunder, da.

Som det er i dag kan jo hvemssomhelst med en hann og en tispe avle, avle og avle - så mye hundene orker med.

Og så lenge de får solgt valpene, så fortsetter de såklart med det.

Nei, nå blir det bare for mye OT her..

Krav til avl: Ha vettuge oppdrettere som KAN rasen sin - DET funker.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak det SusanneL skriver.

Jeg er muligens en av de første i collie-miljøet som vil bruke MH aktivt som et av verktøyene ved utvelgelse av avlsdyr og som vil prøve å få hele kull MH-beskrevet. Ved mitt første kull som ventes nå i mars (hvor begge foreldre er MH-beskrevet) vil valpeprisen være inkludert MH (pluss HD/AD-røntging) for å legge til rette for at så mange valpekjøpere som mulig tester hundene sine.

Men selv om jeg er en av pådriverne for mer MH-beskriving av rasen i Norge så er jeg likevel ikke helt sikker på at det er klokt at det blir et krav. Fordelene med krav er selvfølgelig at det vil tvinge flere oppdrettere til å beskrive potensielle avlsdyr. Men tvang kan dessverre føre til mer motvilje mot praksisen, og vi ender opp med oppdrettere som unngår så langt de kan å ta hensyn til resultatene, og absolutt ikke skjønner hvorfor de skal. En annen ulempe med å gjøre det til krav, spesielt hvis man krever kryss i spesielle ruter, er at man krymper avlsbasen, kanskje mer enn det som er sunt for rasen. Tall basert på svensk MH-statistikk viser at omtrent halvparten av alle langhårscollies er skuddberørt eller skuddredde. Dette er et probem i rasen og et mål må jo være å redusere antall redde individer. Men om vi skulle krevd at alle foreldredyr må være skuddfaste så ville vi allerede der ha redusert potenstielle avsldyr med 50%. Og det er før vi har sjekket HD/AD, øye-status, andre arvelige sykdommer, resten av gemyttet osv. Det kan derfor være en hindring for avlsarbeidet i rasen om det kom for mange spesifikke avlskrav; genpoolen kunne teorietisk sett blitt for liten. Derfor må vi kanskje akseptere at oppdretterne selv må få gjøre den vurderingen om hvilke dyr som skal gå i avl. Med en kunnskapsrik oppdretter må vi kanskje for rasens skyld "tåle" at han/hun av og til bruker dyr i avl som ikke er helt perfekte på alle måter (hvilke avlsdyr er egentlig det...), valget kan likvevel være bra i et større perspektiv :icon_confused:

Det er derfor jeg tror at opplysning og informasjonskampanjer har en bedre effekt i lengden. Det vil ta fryktelig lang tid for de av oss som er utålmodige, men det er kanskje den beste veien å gå likevel. Dessuten skal man ikke undervurdere valpekjøpernes makt: Begynner flere valpekjøpere som Siri Eveline og KortisLuna å spørre etter MH på foreldrene så vil de oppdretterne som beskriver sine avlsdyr og/eller kull ha en fordel. Markedet bestemmer :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at med KUNNSKAP vil oppdrettere komme lengre enn med detaljerte regelverk for minste lille "bokstavkode".

Det er ikke bruk av EN hund med HD eller AA som ødelegger en rase, det er hvordan dette forvaltes videre i generasjonene som kommer.

Jeg synes ikke NKK skal være en organisasjon som skal ekskludere folk som ikke løper og jager titler, premieringer eller har for mye penger på konto så de har mulighet til å undersøke mot alt mulig og umulig, heller.

Ergo må NKK gå varsomt fram før de setter restriksjoner for registrering.

Raseklubber er annerledes. Men de styres bare av mennesker de også. Er det superaktive og flinke folk i styret, vips høøøye krav for bruk av avlsdyr.

Er det nødvendigvis en bra ting? Ja, på "papiret" er det jo det, men samtidig er det livsviktig for en rase å ha bredde i avlsmaterialet. ALT bør ikke bunne å grunne i samme linjer, samme kennel, liksom...

De fleste vil vedkjenne seg at erfarne, fornuftige oppdrettere med maaaange års erfaring kan tillate seg litt mere "se hva som skjer"-holdning enn helt nye. Ergo stoler vi på erfaring og kunnskapen til disse.

Hvorfor ikke ha tvungen utdannelse for alle som søker kennelnavn? Og for alle som har sitt f.eks. andre eller tredje kull?

Da kan folk som ikke "gidder" å lære seg noe ha det der ene "kosekullet" sitt, og være ferdig med hundeavelen etterpå. De behøver faktisk ikke å befolke verden med hunder, da.

Som det er i dag kan jo hvemssomhelst med en hann og en tispe avle, avle og avle - så mye hundene orker med.

Og så lenge de får solgt valpene, så fortsetter de såklart med det.

Nei, nå blir det bare for mye OT her..

Krav til avl: Ha vettuge oppdrettere som KAN rasen sin - DET funker.

Susanne

Du sier veldig fornuftige ting her, som er verdt å ta med seg videre. Jeg har selv planer om å bli oppdretter, hvis dersom atte. Og vil ta med meg slik videre, i hodet mitt har jeg langt høyere krav til avlsdyr og slekt enn det raseklubben har, men jeg har da også krav slik som at hunden må fungere til tiltenkt bruk. Altså, jeg vil jo mye heller ha en collie som er lett å trene, som jeg kan nå høyt innen de sportene jeg ønsker, enn at den er MH-testet liksom, om jeg måtte velge.

Men jeg føler at jeg kan slenge på den MH-testen uansett, det er jo "bare" 500kr

Stiller meg bak det SusanneL skriver.

Jeg er muligens en av de første i collie-miljøet som vil bruke MH aktivt som et av verktøyene ved utvelgelse av avlsdyr og som vil prøve å få hele kull MH-beskrevet. Ved mitt første kull som ventes nå i mars (hvor begge foreldre er MH-beskrevet) vil valpeprisen være inkludert MH (pluss HD/AD-røntging) for å legge til rette for at så mange valpekjøpere som mulig tester hundene sine.

Dette har jeg selv tenkt på, å inkludere slike tester i valpeprisen. Som valpekjøper hadde jeg gjerne betalt f.eks. 12,000 kontra 10,000 mot at avlsdyrene hadde mer og vise til, og videre testing var inkludert.

Men selv om jeg er en av pådriverne for mer MH-beskriving av rasen i Norge så er jeg likevel ikke helt sikker på at det er klokt at det blir et krav. Fordelene med krav er selvfølgelig at det vil tvinge flere oppdrettere til å beskrive potensielle avlsdyr. Men tvang kan dessverre føre til mer motvilje mot praksisen, og vi ender opp med oppdrettere som unngår så langt de kan å ta hensyn til resultatene, og absolutt ikke skjønner hvorfor de skal. En annen ulempe med å gjøre det til krav, spesielt hvis man krever kryss i spesielle ruter, er at man krymper avlsbasen, kanskje mer enn det som er sunt for rasen. Tall basert på svensk MH-statistikk viser at omtrent halvparten av alle langhårscollies er skuddberørt eller skuddredde. Dette er et probem i rasen og et mål må jo være å redusere antall redde individer. Men om vi skulle krevd at alle foreldredyr må være skuddfaste så ville vi allerede der ha redusert potenstielle avsldyr med 50%. Og det er før vi har sjekket HD/AD, øye-status, andre arvelige sykdommer, resten av gemyttet osv. Det kan derfor være en hindring for avlsarbeidet i rasen om det kom for mange spesifikke avlskrav; genpoolen kunne teorietisk sett blitt for liten. Derfor må vi kanskje akseptere at oppdretterne selv må få gjøre den vurderingen om hvilke dyr som skal gå i avl. Med en kunnskapsrik oppdretter må vi kanskje for rasens skyld "tåle" at han/hun av og til bruker dyr i avl som ikke er helt perfekte på alle måter (hvilke avlsdyr er egentlig det...), valget kan likvevel være bra i et større perspektiv :icon_confused:

Det er derfor jeg tror at opplysning og informasjonskampanjer har en bedre effekt i lengden. Det vil ta fryktelig lang tid for de av oss som er utålmodige, men det er kanskje den beste veien å gå likevel. Dessuten skal man ikke undervurdere valpekjøpernes makt: Begynner flere valpekjøpere som Siri Eveline og KortisLuna å spørre etter MH på foreldrene så vil de oppdretterne som beskriver sine avlsdyr og/eller kull ha en fordel. Markedet bestemmer :innocent:

Du sier også noe veldig viktig her, makt kan være ekstremt negativt, og føre til at flere går imot noe som i utgangspunktet er positivt.

Dessverre er det nok ikke alle valpekjøpere som stiller slike krav. Jeg hadde ikke gjort det for 2 år siden da jeg kjøpte Tinka, fordi jeg rett og slett ikke visste nok (sier seg selv her jeg sitter med ureg hund da..). Meeeen det hjelper jo med noen.

Mens så tror jeg at vi (sier det siden jeg planlegger å ha kull etterhvert, må bare få kortisen først) som oppdrettere må ta ansvar. Og som du sa, bake inn slike tester i valpeprisen er ikke så dumt. En annen ting er å selge valpene hovedsaklig til aktive hundeeiere, som trener og kanskje kan delta på konkurranse for å kartlegge hvordan hunder man avler.

Her ser jeg litt mer av det med å sette krav, fordi om man krever at valpekjøpere konkurrerer med hunden, mister man mange gode potensielle valpekjøpere, fordi folk er redd for at de kanskje ikke ønsker å konkurrere når det kommer til saken.

(beklager om ting er litt rotete, skylder på at det er tidlig på morran)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier ikke å være sååååå vanskelig å få med valpekjøpere på MH. Forklar de hvorfor man mentaltester hund, og gi de eksempler på dagligdagse problemer man kan få med hunder som har ymse redsler, så pleier valpekjøpere flest å synes at det er en grei ting å være med på. Det er ingen som har lyst til å kjøpe ei bikkje som driter på seg når det tordner eller er skeptisk til folk, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at med KUNNSKAP vil oppdrettere komme lengre enn med detaljerte regelverk for minste lille "bokstavkode".

Det er ikke bruk av EN hund med HD eller AA som ødelegger en rase, det er hvordan dette forvaltes videre i generasjonene som kommer.

Jeg synes ikke NKK skal være en organisasjon som skal ekskludere folk som ikke løper og jager titler, premieringer eller har for mye penger på konto så de har mulighet til å undersøke mot alt mulig og umulig, heller.

Ergo må NKK gå varsomt fram før de setter restriksjoner for registrering.

Jeg er helt enig med deg, MEN jeg mener NKK definitivt burde tilrettelegge bedre for å få registrert mentaltester og div helsetester! Så kan de som ønsker og vil legge ut resultater for alle å se. Det begynner å bli endel rasespesifikke gentester ol og alle disse burde kunne registreres i Dogweb. Ev i en egen database, f.eks Helseweb??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, MEN jeg mener NKK definitivt burde tilrettelegge bedre for å få registrert mentaltester og div helsetester! Så kan de som ønsker og vil legge ut resultater for alle å se. Det begynner å bli endel rasespesifikke gentester ol og alle disse burde kunne registreres i Dogweb. Ev i en egen database, f.eks Helseweb??

En god del gentestresultater blir allerede lagt ut på Dogweb, f.eks prcd-PRA for lapphundrasene, CL/CLAD for settere, CEA for collie osv. Det er evt raseklubbene som må ta initiativ til å få "sine" gentester registrert på Dogweb (søknad sendes NKK).

Men diverse mentaltest-resultat tror jeg ikke legges ut pr dags dato, men håper det kommer. SKK er jo milevis foran NKK der; på SKKs Avelsdata kan man jo beregne statistikk og lage spindeldiagram for både enkelthunder, kull og hele raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund:

- HD / AD A eller B. Ingen mulighet til å parre på hunder med C på ledd.

- MH test av helst hele kullet + bestått FA eller Korning.

- Krav til brukspreimiering innen enten RIK programmet, NBF eller godkjent tjenestehund eller redningshund (ikke vekterhund siden systemet er slik som det er i Norge).

- Avlskåret (derfor ikke noe utstillingskrav)

- Hunder som gir UPA skal ut av avlen umiddelbart

- Sperre både hannhunder og tisper fra avl om leddstatus blir for dårlig

- Ha en maxgrense på innavlsprosent som er mindre enn hva den er nå

I tillegg ville jeg ha hatt leddindex, og ikke bare HD index. Og som kun regnes ut på helt friske individer, og tar med mørketall. Foreldredyr skal ha index over gjennomsnittet til rasen. Mørketall er ikke friske individer nødvendigvis, og ved for store mørketall skulle indexen bikket over det "magiske punktet" (ergo få valpekjøpere til å røntge). For mange avler på den ene frie i et kull man ikke veit en dritt om.

Aller helt ville jeg også hatt noen form for test av immunforsvar mhp allergier og slikt. Men jeg aner ikke helt hvordan teknologien har kommet på dette punktet. Det er garantert mer man kunne knipet inn på, men man kan ikke gjør alt med en gang.

Border collie:

- HD/AD A eller B

- Godkjent gjeterhundprøve (krav for å få registrert i NKK overhode)

- Øyenlyst fri

- MH test (men den hadde bøndene aldri gått med på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...