Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på om det er aggresjon


tepose

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en Golden Retriever på rett over 6 år som bjeffer på andre hunder og drar veldig i båndet når vi passerer andre hunder. Vil først nevne at vi var ikke særlig flinke på sosialisering da han var liten (jeg synes egentlig vi har vært generelt dårlig på trening, men heldigvis er han lett å trene ennå) men han har vært mye i kennel og vi har aldri fått tilbakemeldinger om problemer der. Går godt med tisper ihvertfall. Han får av og til lov til å hilse på tur, som i går, men den andre hunden bestemte seg for å gå videre etter ett sekund. Akkurat som for å unngå en krangel. Hunden min er også tydelig anspent når vi treffer andre hunder. Han står liksom stiv som en pinne mens den andre hunden snuser litt på ham, og så kan han begynne å hoppe litt. Han har ikke (ikke med meg ihvertfall) kommet i krangel med noen hunder ennå. Han bjeffer når de er på avstand, men har ikke hørt noe knurring. Han har blitt bitt noen ganger. Det bor seks bikkjer over gata, og den ene terrieren beit hunden min i halen da min var ganske ung. Drittbikkje. Pappa er overbevist om at det er derfor hunden min har litt problemer med hannhunder. Ikke vet jeg altså.

Av og til opplever jeg at han ser mer leken ut, men det kan være at jeg tolker det helt feil, kanskje? Han kan på en måte hoppe litt mot den andre hunden, halen står rett opp, noen ganger logrer han. Det er nesten litt valpete. Tror ikke dette er med hannhunder da, men det er jo ikke alltid lett å vite forskjell :thumbs:

Hender vi tar ham på tur i en skog der det ikke er båndtvang, og lar ham gå løs. Han er jo kjempenervøs for andre hunder. Han unngår dem nesten, og gjemmer seg ofte bak beina våre. Han er altså ikke vanskelig å få til å komme rundt andre hunder. Synes det er så rart, i bånd kan han bli helt rabiat, men løs blir han som regel bare redd. Eneste hundene han ikke virker redd for, er valper. Der går det kjempefint. Han har også gått fint med noen tisper, men det funker ikke med hannhunder.

Altså, det største problemet er jo når vi går tur med ham i bånd og møter på andre hunder. Det er vel egentlig ikke noe problem når han har gått løs, men jeg vil jo ikke at bikkja mi skal gå rundt og være redd for andre hunder. Det er trist. Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå fram? Tenkte kanskje å begynne med å trene på avstand. Få ham til å sitte rolig og fokusere på meg og ikke den andre hunden som går forbi. Det beste hadde jo vært at det gikk an å hilse på andre hunder rolig, og ikke som en rabiat klovn.

Venninna mi har en Cairn terrier som er 1 år eldre enn min. Hun er en ganske trygg hund som lett sier ifra hvis noen hunder går over streken, men hun er ikke aggressiv. Hadde vært gøy for min hund å kanskje få en lekevenn? Er det lurt å sosialisere ham med henne? Jeg skjønner ikke hvordan han ellers skal bli kvitt nervøsiteten, og han har jo gått veldig bra sammen med tisper før.

Tips og råd tas i mot med takk! :P

EDIT:

Vet ikke helt om det kommer tydelig fram i teksten, men jeg er usikker på om bjeffingen mot andre under er aggresjon eller ikke

Skrevet

Med hoppingen sier han fra om at han er ufarlig å vil leke. Jeg lar mine hunder hilse på alle hunder hvor eier og hund tillater det. Vi kjenner de fleste i nabolaget og vet hvordan de reagerer på mine hunder. Eldstemann har gode sosiale antenner og står som din, stiv og avventer den andre hundens kroppsspråk før han nermer seg. Han alene hilser ikke så veldig hjertelig, for ham er det nok å lukte litt slik at han vet hva han har med å gjøre. Men han blir glad og fornøyd av det. Yngste jenta mi er derimot helt ukritisk og skiller ikke mellom leke bjeff og sint bjeffing.

Det høres for meg ut som om du har en hund med gode sosiale antenner. Det som har mest å si er at eier er trygg på hundenes komunikasjon slik at ikke hunden føler at den må beskytte en nervøs eier, det er da du får et problem.

Skrevet

Hei!

Det kan godt hende at pappaen din har rett. Hvis hunden din har opplevd å bli angripet/bitt av andre hunder så kan dette være årsaken til at hunden utagerer mot andre hunder når den er i bånd og er redd hunder og ikke ønsker kontakt når den er løs. Hvis hunden din ble angrepet som valp/unghund så har sikkert episodene festet seg skikkelig godt i hundens hukommelse. Vonde opplevelser mens hunden er valp/unghund er mer traumatiserende enn hvis hunden opplever det samme når den blir voksen.

I bånd: Jeg vil tippe at hunden din ikke er fryktaggressiv, men han er redd og ønsker avstand til den andre hunden. Løs vet han at han kan flykte, i bånd vet han at det ikke er noen mulighet og han blir anspent. Det at han egentlig er redd utelukker ikke at han kan ha lyst til å hilse på enkelte hunder fordi disse hundene virker vennlige. Tisper og små hunder er ofte ikke så skumle som store hunder og hannhunder.

Jeg er ikke noen ekspert på hvordan man skal trene vekk denne type adferd, men i november overtok jeg en hannhund som utagerer i bånd (han er fryktaggressiv). Dette er hva jeg har gjort og hunden har blitt bedre:

1. Vær rolig selv. Ikke kjeft på hunden og ikke rykk i båndet! Dette gjør en allerede anspent hund enda mer anspent og du forværrer situasjonen. Du skriver ikke at dere kjefter på hunden, men dette er så viktig at jeg tar det med likevel.

2. Ikke hils på hunder i bånd. La hunden få slippe det. Etter hvert lærer hunden din at han ikke behøver å forholde seg til andre hunder når han er i bånd.

3. Skap avstand mellom dere og hunden dere møter. Gå ut til siden (hvis det er mulig på denne tiden av året,feks. brøytekanter), snu eller gå en annen vei.

4. Bruk godbiter. Spising/tygging virker beroligende i seg selv. Gi hunden godbiter når dere ser andre hunder. Aller helst bør hunden din tygge og se på den andre hunden samtidig. Begynn på avstand.

Dette vil ta tid, så ha tålmodighet!

Hunden din vil ha godt av å få noen lekekompiser som han kan være løs sammen med. Pass på at det er snille hunder som ikke mobber.

Edit: innlegget er endret.

Skrevet

Synes du sier det selv i det du skriver jeg :rolleyes2: Han er nok usikker(og kanskje også nysgjerrig), men tåler han og hilse på andre så er han ikke aggressiv :whistle: Denne usikkerheten kan jo selvfølgelig slå ut i agresjon, men basert på det du skriver i innlegget ditt ville ikke jeg vært så bekymret. Jeg har en som utagerer i bånd, men ikke uten(på avstand vell og merke) Problemet her er ikke så mye at han utagerer, men at jeg vet at det smeller for ytterst lite, ja kanskje helt uten grunn også om de får bort og snuse på hverandre. Dette fordi han er redd pga flere angrep i tidlig alder.

Skrevet

Jeg tror ellers ikke at bitt i halen regnes som bitt. Det er mer en del av leken blant hunder som kjenner hverandre godt. Slik er det i hvertfall med mine.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...