Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på om det er aggresjon


tepose

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Golden Retriever på rett over 6 år som bjeffer på andre hunder og drar veldig i båndet når vi passerer andre hunder. Vil først nevne at vi var ikke særlig flinke på sosialisering da han var liten (jeg synes egentlig vi har vært generelt dårlig på trening, men heldigvis er han lett å trene ennå) men han har vært mye i kennel og vi har aldri fått tilbakemeldinger om problemer der. Går godt med tisper ihvertfall. Han får av og til lov til å hilse på tur, som i går, men den andre hunden bestemte seg for å gå videre etter ett sekund. Akkurat som for å unngå en krangel. Hunden min er også tydelig anspent når vi treffer andre hunder. Han står liksom stiv som en pinne mens den andre hunden snuser litt på ham, og så kan han begynne å hoppe litt. Han har ikke (ikke med meg ihvertfall) kommet i krangel med noen hunder ennå. Han bjeffer når de er på avstand, men har ikke hørt noe knurring. Han har blitt bitt noen ganger. Det bor seks bikkjer over gata, og den ene terrieren beit hunden min i halen da min var ganske ung. Drittbikkje. Pappa er overbevist om at det er derfor hunden min har litt problemer med hannhunder. Ikke vet jeg altså.

Av og til opplever jeg at han ser mer leken ut, men det kan være at jeg tolker det helt feil, kanskje? Han kan på en måte hoppe litt mot den andre hunden, halen står rett opp, noen ganger logrer han. Det er nesten litt valpete. Tror ikke dette er med hannhunder da, men det er jo ikke alltid lett å vite forskjell :thumbs:

Hender vi tar ham på tur i en skog der det ikke er båndtvang, og lar ham gå løs. Han er jo kjempenervøs for andre hunder. Han unngår dem nesten, og gjemmer seg ofte bak beina våre. Han er altså ikke vanskelig å få til å komme rundt andre hunder. Synes det er så rart, i bånd kan han bli helt rabiat, men løs blir han som regel bare redd. Eneste hundene han ikke virker redd for, er valper. Der går det kjempefint. Han har også gått fint med noen tisper, men det funker ikke med hannhunder.

Altså, det største problemet er jo når vi går tur med ham i bånd og møter på andre hunder. Det er vel egentlig ikke noe problem når han har gått løs, men jeg vil jo ikke at bikkja mi skal gå rundt og være redd for andre hunder. Det er trist. Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå fram? Tenkte kanskje å begynne med å trene på avstand. Få ham til å sitte rolig og fokusere på meg og ikke den andre hunden som går forbi. Det beste hadde jo vært at det gikk an å hilse på andre hunder rolig, og ikke som en rabiat klovn.

Venninna mi har en Cairn terrier som er 1 år eldre enn min. Hun er en ganske trygg hund som lett sier ifra hvis noen hunder går over streken, men hun er ikke aggressiv. Hadde vært gøy for min hund å kanskje få en lekevenn? Er det lurt å sosialisere ham med henne? Jeg skjønner ikke hvordan han ellers skal bli kvitt nervøsiteten, og han har jo gått veldig bra sammen med tisper før.

Tips og råd tas i mot med takk! :P

EDIT:

Vet ikke helt om det kommer tydelig fram i teksten, men jeg er usikker på om bjeffingen mot andre under er aggresjon eller ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hoppingen sier han fra om at han er ufarlig å vil leke. Jeg lar mine hunder hilse på alle hunder hvor eier og hund tillater det. Vi kjenner de fleste i nabolaget og vet hvordan de reagerer på mine hunder. Eldstemann har gode sosiale antenner og står som din, stiv og avventer den andre hundens kroppsspråk før han nermer seg. Han alene hilser ikke så veldig hjertelig, for ham er det nok å lukte litt slik at han vet hva han har med å gjøre. Men han blir glad og fornøyd av det. Yngste jenta mi er derimot helt ukritisk og skiller ikke mellom leke bjeff og sint bjeffing.

Det høres for meg ut som om du har en hund med gode sosiale antenner. Det som har mest å si er at eier er trygg på hundenes komunikasjon slik at ikke hunden føler at den må beskytte en nervøs eier, det er da du får et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det kan godt hende at pappaen din har rett. Hvis hunden din har opplevd å bli angripet/bitt av andre hunder så kan dette være årsaken til at hunden utagerer mot andre hunder når den er i bånd og er redd hunder og ikke ønsker kontakt når den er løs. Hvis hunden din ble angrepet som valp/unghund så har sikkert episodene festet seg skikkelig godt i hundens hukommelse. Vonde opplevelser mens hunden er valp/unghund er mer traumatiserende enn hvis hunden opplever det samme når den blir voksen.

I bånd: Jeg vil tippe at hunden din ikke er fryktaggressiv, men han er redd og ønsker avstand til den andre hunden. Løs vet han at han kan flykte, i bånd vet han at det ikke er noen mulighet og han blir anspent. Det at han egentlig er redd utelukker ikke at han kan ha lyst til å hilse på enkelte hunder fordi disse hundene virker vennlige. Tisper og små hunder er ofte ikke så skumle som store hunder og hannhunder.

Jeg er ikke noen ekspert på hvordan man skal trene vekk denne type adferd, men i november overtok jeg en hannhund som utagerer i bånd (han er fryktaggressiv). Dette er hva jeg har gjort og hunden har blitt bedre:

1. Vær rolig selv. Ikke kjeft på hunden og ikke rykk i båndet! Dette gjør en allerede anspent hund enda mer anspent og du forværrer situasjonen. Du skriver ikke at dere kjefter på hunden, men dette er så viktig at jeg tar det med likevel.

2. Ikke hils på hunder i bånd. La hunden få slippe det. Etter hvert lærer hunden din at han ikke behøver å forholde seg til andre hunder når han er i bånd.

3. Skap avstand mellom dere og hunden dere møter. Gå ut til siden (hvis det er mulig på denne tiden av året,feks. brøytekanter), snu eller gå en annen vei.

4. Bruk godbiter. Spising/tygging virker beroligende i seg selv. Gi hunden godbiter når dere ser andre hunder. Aller helst bør hunden din tygge og se på den andre hunden samtidig. Begynn på avstand.

Dette vil ta tid, så ha tålmodighet!

Hunden din vil ha godt av å få noen lekekompiser som han kan være løs sammen med. Pass på at det er snille hunder som ikke mobber.

Edit: innlegget er endret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du sier det selv i det du skriver jeg :rolleyes2: Han er nok usikker(og kanskje også nysgjerrig), men tåler han og hilse på andre så er han ikke aggressiv :whistle: Denne usikkerheten kan jo selvfølgelig slå ut i agresjon, men basert på det du skriver i innlegget ditt ville ikke jeg vært så bekymret. Jeg har en som utagerer i bånd, men ikke uten(på avstand vell og merke) Problemet her er ikke så mye at han utagerer, men at jeg vet at det smeller for ytterst lite, ja kanskje helt uten grunn også om de får bort og snuse på hverandre. Dette fordi han er redd pga flere angrep i tidlig alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...