Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på om det er aggresjon


tepose

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en Golden Retriever på rett over 6 år som bjeffer på andre hunder og drar veldig i båndet når vi passerer andre hunder. Vil først nevne at vi var ikke særlig flinke på sosialisering da han var liten (jeg synes egentlig vi har vært generelt dårlig på trening, men heldigvis er han lett å trene ennå) men han har vært mye i kennel og vi har aldri fått tilbakemeldinger om problemer der. Går godt med tisper ihvertfall. Han får av og til lov til å hilse på tur, som i går, men den andre hunden bestemte seg for å gå videre etter ett sekund. Akkurat som for å unngå en krangel. Hunden min er også tydelig anspent når vi treffer andre hunder. Han står liksom stiv som en pinne mens den andre hunden snuser litt på ham, og så kan han begynne å hoppe litt. Han har ikke (ikke med meg ihvertfall) kommet i krangel med noen hunder ennå. Han bjeffer når de er på avstand, men har ikke hørt noe knurring. Han har blitt bitt noen ganger. Det bor seks bikkjer over gata, og den ene terrieren beit hunden min i halen da min var ganske ung. Drittbikkje. Pappa er overbevist om at det er derfor hunden min har litt problemer med hannhunder. Ikke vet jeg altså.

Av og til opplever jeg at han ser mer leken ut, men det kan være at jeg tolker det helt feil, kanskje? Han kan på en måte hoppe litt mot den andre hunden, halen står rett opp, noen ganger logrer han. Det er nesten litt valpete. Tror ikke dette er med hannhunder da, men det er jo ikke alltid lett å vite forskjell :thumbs:

Hender vi tar ham på tur i en skog der det ikke er båndtvang, og lar ham gå løs. Han er jo kjempenervøs for andre hunder. Han unngår dem nesten, og gjemmer seg ofte bak beina våre. Han er altså ikke vanskelig å få til å komme rundt andre hunder. Synes det er så rart, i bånd kan han bli helt rabiat, men løs blir han som regel bare redd. Eneste hundene han ikke virker redd for, er valper. Der går det kjempefint. Han har også gått fint med noen tisper, men det funker ikke med hannhunder.

Altså, det største problemet er jo når vi går tur med ham i bånd og møter på andre hunder. Det er vel egentlig ikke noe problem når han har gått løs, men jeg vil jo ikke at bikkja mi skal gå rundt og være redd for andre hunder. Det er trist. Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå fram? Tenkte kanskje å begynne med å trene på avstand. Få ham til å sitte rolig og fokusere på meg og ikke den andre hunden som går forbi. Det beste hadde jo vært at det gikk an å hilse på andre hunder rolig, og ikke som en rabiat klovn.

Venninna mi har en Cairn terrier som er 1 år eldre enn min. Hun er en ganske trygg hund som lett sier ifra hvis noen hunder går over streken, men hun er ikke aggressiv. Hadde vært gøy for min hund å kanskje få en lekevenn? Er det lurt å sosialisere ham med henne? Jeg skjønner ikke hvordan han ellers skal bli kvitt nervøsiteten, og han har jo gått veldig bra sammen med tisper før.

Tips og råd tas i mot med takk! :P

EDIT:

Vet ikke helt om det kommer tydelig fram i teksten, men jeg er usikker på om bjeffingen mot andre under er aggresjon eller ikke

Skrevet

Med hoppingen sier han fra om at han er ufarlig å vil leke. Jeg lar mine hunder hilse på alle hunder hvor eier og hund tillater det. Vi kjenner de fleste i nabolaget og vet hvordan de reagerer på mine hunder. Eldstemann har gode sosiale antenner og står som din, stiv og avventer den andre hundens kroppsspråk før han nermer seg. Han alene hilser ikke så veldig hjertelig, for ham er det nok å lukte litt slik at han vet hva han har med å gjøre. Men han blir glad og fornøyd av det. Yngste jenta mi er derimot helt ukritisk og skiller ikke mellom leke bjeff og sint bjeffing.

Det høres for meg ut som om du har en hund med gode sosiale antenner. Det som har mest å si er at eier er trygg på hundenes komunikasjon slik at ikke hunden føler at den må beskytte en nervøs eier, det er da du får et problem.

Skrevet

Hei!

Det kan godt hende at pappaen din har rett. Hvis hunden din har opplevd å bli angripet/bitt av andre hunder så kan dette være årsaken til at hunden utagerer mot andre hunder når den er i bånd og er redd hunder og ikke ønsker kontakt når den er løs. Hvis hunden din ble angrepet som valp/unghund så har sikkert episodene festet seg skikkelig godt i hundens hukommelse. Vonde opplevelser mens hunden er valp/unghund er mer traumatiserende enn hvis hunden opplever det samme når den blir voksen.

I bånd: Jeg vil tippe at hunden din ikke er fryktaggressiv, men han er redd og ønsker avstand til den andre hunden. Løs vet han at han kan flykte, i bånd vet han at det ikke er noen mulighet og han blir anspent. Det at han egentlig er redd utelukker ikke at han kan ha lyst til å hilse på enkelte hunder fordi disse hundene virker vennlige. Tisper og små hunder er ofte ikke så skumle som store hunder og hannhunder.

Jeg er ikke noen ekspert på hvordan man skal trene vekk denne type adferd, men i november overtok jeg en hannhund som utagerer i bånd (han er fryktaggressiv). Dette er hva jeg har gjort og hunden har blitt bedre:

1. Vær rolig selv. Ikke kjeft på hunden og ikke rykk i båndet! Dette gjør en allerede anspent hund enda mer anspent og du forværrer situasjonen. Du skriver ikke at dere kjefter på hunden, men dette er så viktig at jeg tar det med likevel.

2. Ikke hils på hunder i bånd. La hunden få slippe det. Etter hvert lærer hunden din at han ikke behøver å forholde seg til andre hunder når han er i bånd.

3. Skap avstand mellom dere og hunden dere møter. Gå ut til siden (hvis det er mulig på denne tiden av året,feks. brøytekanter), snu eller gå en annen vei.

4. Bruk godbiter. Spising/tygging virker beroligende i seg selv. Gi hunden godbiter når dere ser andre hunder. Aller helst bør hunden din tygge og se på den andre hunden samtidig. Begynn på avstand.

Dette vil ta tid, så ha tålmodighet!

Hunden din vil ha godt av å få noen lekekompiser som han kan være løs sammen med. Pass på at det er snille hunder som ikke mobber.

Edit: innlegget er endret.

Skrevet

Synes du sier det selv i det du skriver jeg :rolleyes2: Han er nok usikker(og kanskje også nysgjerrig), men tåler han og hilse på andre så er han ikke aggressiv :whistle: Denne usikkerheten kan jo selvfølgelig slå ut i agresjon, men basert på det du skriver i innlegget ditt ville ikke jeg vært så bekymret. Jeg har en som utagerer i bånd, men ikke uten(på avstand vell og merke) Problemet her er ikke så mye at han utagerer, men at jeg vet at det smeller for ytterst lite, ja kanskje helt uten grunn også om de får bort og snuse på hverandre. Dette fordi han er redd pga flere angrep i tidlig alder.

Skrevet

Jeg tror ellers ikke at bitt i halen regnes som bitt. Det er mer en del av leken blant hunder som kjenner hverandre godt. Slik er det i hvertfall med mine.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...