Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, vi skal få hund!


Askeladden

Recommended Posts

Vi har bestemt oss for å kjøpe oss hund. Samboeren min og jeg har lenge hatt lyst på en liten koseklump og turkamerat, og har funnet ut at dette kan være et bra tidspunkt og vi har endelig bestemt oss for rase, japansk spisshund! :P

I og med at vi er nybegynnere med tanke på å være hundeeiere, tenkte vi at vi skulle starte en liten tråd her for å plukke opp litt tips. Har lest gjennom de fleste trådene her, men tenkte at det er like greit å starte en selv også.

Når vi får hunden har vi tenkt å være hjemme hvertfall 2 uker for å bli kjent med hunden og la den bli kjent med oss og sine nye omgivelser. Vi er nok nødt til å løse det på den måten at vi er hjemme for eksempel annenhver dag. Vil det være ugunstig for valpen at det ikke er samme person som er hjemme hver dag i starten?

Vi har begge to fulltidsjobber og har ikke mulighet til å ta fri mye lenger enn to uker, men etter dette vil min samboer ha mulighet til å ta med valpen på jobb, evt. ha valpen litt i bilen og litt inne på kontoret. Det er en fleksibel jobb som også innimellom kan gjøres hjemmefra. Kan det være stressende for en valp å være med på jobb og vil det da evt. være bedre for den å være hjemme? Samboeren kan evt. komme hjem i lunchen for å luften den. Hva er deres erfaringer med løsninger på slike problemstillinger?

Vi bor i en leilighet i blokk, men har fine grøntområder like utenfor døren og bor ikke langt unna marka. Vi er litt nervøse med tanke på at hunden kanskje kan bjeffe litt og forstyrre naboene. Vi vil jo ikke plage naboene våre, men man har jo ikke kontroll på hva hunden gjør når den er hjemme alene. Hva er deres erfaringer med dette?

Dette er vel våre største bekymringer med tanke på adferd og "oppdragelse" av valpen. Vi ønsker jo å få en valp som etter hvert er trygg på å være alene mens vi er på jobb. Utover dette har vi det meste klart og gleder oss masse til å få en liten tass vi kan ta med oss ut på tur :P

Har dere noen tips og erfaringer, tar vi gjerne i mot :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig da =)

Dere må selvsakt trene valpen til å være alene hjemme om dere har tenkt å ha den alene.

Om det er mest stress å være med på jobb eller være hjemme er helt opptil hvordan dere legger opp treningen og litt på hvordan valpen er.

Alle hunder kan jo lage lyd når de er alene, men om de trenes godt på at ingenting trengs å bjeffes på så er det sjelden noe problem =) Snakk også med naboer.

Selvsakt må hunden være trygg på å være alene.

Basenjien vår uler 2-3 ganger i løpet av dagen men er ellers helt stille sier våre naboer =)

Lykke til! Hvordan rase skal dere ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt oss for å kjøpe oss hund. Samboeren min og jeg har lenge hatt lyst på en liten koseklump og turkamerat, og har funnet ut at dette kan være et bra tidspunkt og vi har endelig bestemt oss for rase, japansk spisshund! :P I og med at vi er nybegynnere med tanke på å være hundeeiere, tenkte vi at vi skulle starte en liten tråd her for å plukke opp litt tips. Har lest gjennom de fleste trådene her, men tenkte at det er like greit å starte en selv også.Når vi får hunden har vi tenkt å være hjemme hvertfall 2 uker for å bli kjent med hunden og la den bli kjent med oss og sine nye omgivelser. Vi er nok nødt til å løse det på den måten at vi er hjemme for eksempel annenhver dag. Vil det være ugunstig for valpen at det ikke er samme person som er hjemme hver dag i starten?Vi har begge to fulltidsjobber og har ikke mulighet til å ta fri mye lenger enn to uker, men etter dette vil min samboer ha mulighet til å ta med valpen på jobb, evt. ha valpen litt i bilen og litt inne på kontoret. Det er en fleksibel jobb som også innimellom kan gjøres hjemmefra. Kan det være stressende for en valp å være med på jobb og vil det da evt. være bedre for den å være hjemme? Samboeren kan evt. komme hjem i lunchen for å luften den. Hva er deres erfaringer med løsninger på slike problemstillinger?Vi bor i en leilighet i blokk, men har fine grøntområder like utenfor døren og bor ikke langt unna marka. Vi er litt nervøse med tanke på at hunden kanskje kan bjeffe litt og forstyrre naboene. Vi vil jo ikke plage naboene våre, men man har jo ikke kontroll på hva hunden gjør når den er hjemme alene. Hva er deres erfaringer med dette? Dette er vel våre største bekymringer med tanke på adferd og "oppdragelse" av valpen. Vi ønsker jo å få en valp som etter hvert er trygg på å være alene mens vi er på jobb. Utover dette har vi det meste klart og gleder oss masse til å få en liten tass vi kan ta med oss ut på tur :P Har dere noen tips og erfaringer, tar vi gjerne i mot :P

Så koselig da =) Dere må selvsakt trene valpen til å være alene hjemme om dere har tenkt å ha den alene. Om det er mest stress å være med på jobb eller være hjemme er helt opptil hvordan dere legger opp treningen og litt på hvordan valpen er. Alle hunder kan jo lage lyd når de er alene, men om de trenes godt på at ingenting trengs å bjeffes på så er det sjelden noe problem =) Snakk også med naboer. Selvsakt må hunden være trygg på å være alene. Basenjien vår uler 2-3 ganger i løpet av dagen men er ellers helt stille sier våre naboer =) Lykke til! Hvordan rase skal dere ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit!

Hundesonen er et fint sted å lære mer om hund, jeg har i hvert fall lært masse av å lese diskusjonene her.

Har ikke så mye å bidra med når det gjelder det dere lurer på, siden jeg ikke har hund enda selv. Jeg ville bare si gratulerer med (planlagt) valpekjøp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi får hunden har vi tenkt å være hjemme hvertfall 2 uker for å bli kjent med hunden og la den bli kjent med oss og sine nye omgivelser. Vi er nok nødt til å løse det på den måten at vi er hjemme for eksempel annenhver dag. Vil det være ugunstig for valpen at det ikke er samme person som er hjemme hver dag i starten?

Det vil jeg si er bare fint. Hos oss var bare en av oss hjemme, noe som førte til at valpen knyttet seg ekstra til den av oss som var hjemme. Går ann å snu på det senere, men jeg syntes det er en fordel at valpen knytter seg like mye til begge to.

Vi har begge to fulltidsjobber og har ikke mulighet til å ta fri mye lenger enn to uker, men etter dette vil min samboer ha mulighet til å ta med valpen på jobb, evt. ha valpen litt i bilen og litt inne på kontoret. Det er en fleksibel jobb som også innimellom kan gjøres hjemmefra. Kan det være stressende for en valp å være med på jobb og vil det da evt. være bedre for den å være hjemme? Samboeren kan evt. komme hjem i lunchen for å luften den. Hva er deres erfaringer med løsninger på slike problemstillinger?

Etter de to ukene er valpen fremdeles veldig liten, og det kan være for tidlig for den å være alene hjemme, selv om den blir luftet i lunchen. Det alternativet ville jeg spart til den har blitt litt eldre; mer vant til å være alene og mer husren / større blære.

Syntes å ta valpen med på jobb er det beste alternativet, og det vil ikke bli stressende så lenge den blir vant til det, har en egen plass og kanskje noen tyggeleker osv. Så små valper trenger lufting ganske ofte også. Når den har blitt litt eldre derimot kan det være en fin løsning å ha den i bilen / hjemme med lufting :P

Jeg har hatt en valp som fikk seperasjonsangst av at vi forlot henne en time etter bare to uker, og en valp som ville taklet det helt fint. Men en halv dag ville likevel vært for lenge for han også så tidlig.

Vi bor i en leilighet i blokk, men har fine grøntområder like utenfor døren og bor ikke langt unna marka. Vi er litt nervøse med tanke på at hunden kanskje kan bjeffe litt og forstyrre naboene. Vi vil jo ikke plage naboene våre, men man har jo ikke kontroll på hva hunden gjør når den er hjemme alene. Hva er deres erfaringer med dette?

Så lenge valpen / hunden er trygg hjemme og har fått litt aktivisering før den skal være hjemme alene, er min erfaring at det går helt fint. Derimot bjeffer og bråker en utrygg hund mye! Derfor ekstra viktig å ta det forsiktig med tilvenningen i starten.

Vi bor også i leiglighet (4. etage) og jeg opplever at hundene våre ikke har utviklet noe særlig vokt, fordi det ikke skjer noe utenfor vinduene våre her oppe i høyden. Sånn sett er det en fordel tror jeg, det er som regel mye mer å passe på for hunden på bakkeplan.

Dette er vel våre største bekymringer med tanke på adferd og "oppdragelse" av valpen. Vi ønsker jo å få en valp som etter hvert er trygg på å være alene mens vi er på jobb. Utover dette har vi det meste klart og gleder oss masse til å få en liten tass vi kan ta med oss ut på tur :P

Masse lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valget dere har tatt :banana:

Jeg synes dere har tatt et godt valg og virker veldig forstått med hva dere går til.

Synes det hørtes lurt ut og være med valpen ca annenhverdag, slik at valpen blir like godt knyttet til dere begge. Tror valpen trives og klarer seg bra selv om dere bytter på og være sammen med den. Det som også er lurt, er og være samstemt med hva dere gjør og hva valpen skal få lov til. Selv fikk jeg valpen om sommeren og hadde fri en stund før jeg begynnte å jobbe (er student), så dette med å ta med valpen på jobb vet jeg ikke så mye om. Men når jeg begynte å jobbe, var hunden litt sammen med familien, kjæresten og litt alene. Helt alene var han jo ikke siden han var sammen med familiens andre hund. Dette fungerte kjempe bra for oss :)

Jeg flyttet til høsten for å gå skole, der vi (jeg og kjæresten) bodde i ei leilighet på ca 65 kvm. Kjæresten jobber turnus så han var ikkke hjemme de to første månedene. Hunden var da alene mens jeg var på skolen, dette var veldig varierende fra tidspunkt, men det var sjelden lengre enn 9 - 15.30, i begynnelsen var jeg også hjemme i lunchen de langste dagene. Vi merket at han bjeffet en del når vi gikk ut, men at han roet seg raskt etter ca 3 - 5 minutter. I begynnelsen var han alene i korte perioder, men ble gradvis øket på lengden. Til oss var det best at hunden var alene i et bur så han ikke rasserte leiligheten, det er han forstatt etter vane.

Jeg tror det er veldig individuellt etter hva dere kommer til å venne på hunden, så jeg kan ikke gi dere annet tips enn det jeg selv har erfart. Har hatt mange hunder opp igjennom oppveksten, men dette er min første alene, så jeg har dermed ikke den lange erfaringen med oppdragelse.

Jeg fikk mange gode tips fra oppdretteren, og hun hadde laget eget skriv for valpekjøperne med tips og råd, dette var veldig nyttig :D

Ellers vil jeg bare ønske dere lykke til når valpen kommer i hus. Det kommer til å bli en fin tid med glede :frantics: , masse kos :hyper: og latter :jump: , men det vil sikkert også bli noen frustrasjoner :banana: og litt sinne :banana:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...