Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, vi skal få hund!


Askeladden

Recommended Posts

Vi har bestemt oss for å kjøpe oss hund. Samboeren min og jeg har lenge hatt lyst på en liten koseklump og turkamerat, og har funnet ut at dette kan være et bra tidspunkt og vi har endelig bestemt oss for rase, japansk spisshund! :P

I og med at vi er nybegynnere med tanke på å være hundeeiere, tenkte vi at vi skulle starte en liten tråd her for å plukke opp litt tips. Har lest gjennom de fleste trådene her, men tenkte at det er like greit å starte en selv også.

Når vi får hunden har vi tenkt å være hjemme hvertfall 2 uker for å bli kjent med hunden og la den bli kjent med oss og sine nye omgivelser. Vi er nok nødt til å løse det på den måten at vi er hjemme for eksempel annenhver dag. Vil det være ugunstig for valpen at det ikke er samme person som er hjemme hver dag i starten?

Vi har begge to fulltidsjobber og har ikke mulighet til å ta fri mye lenger enn to uker, men etter dette vil min samboer ha mulighet til å ta med valpen på jobb, evt. ha valpen litt i bilen og litt inne på kontoret. Det er en fleksibel jobb som også innimellom kan gjøres hjemmefra. Kan det være stressende for en valp å være med på jobb og vil det da evt. være bedre for den å være hjemme? Samboeren kan evt. komme hjem i lunchen for å luften den. Hva er deres erfaringer med løsninger på slike problemstillinger?

Vi bor i en leilighet i blokk, men har fine grøntområder like utenfor døren og bor ikke langt unna marka. Vi er litt nervøse med tanke på at hunden kanskje kan bjeffe litt og forstyrre naboene. Vi vil jo ikke plage naboene våre, men man har jo ikke kontroll på hva hunden gjør når den er hjemme alene. Hva er deres erfaringer med dette?

Dette er vel våre største bekymringer med tanke på adferd og "oppdragelse" av valpen. Vi ønsker jo å få en valp som etter hvert er trygg på å være alene mens vi er på jobb. Utover dette har vi det meste klart og gleder oss masse til å få en liten tass vi kan ta med oss ut på tur :P

Har dere noen tips og erfaringer, tar vi gjerne i mot :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig da =)

Dere må selvsakt trene valpen til å være alene hjemme om dere har tenkt å ha den alene.

Om det er mest stress å være med på jobb eller være hjemme er helt opptil hvordan dere legger opp treningen og litt på hvordan valpen er.

Alle hunder kan jo lage lyd når de er alene, men om de trenes godt på at ingenting trengs å bjeffes på så er det sjelden noe problem =) Snakk også med naboer.

Selvsakt må hunden være trygg på å være alene.

Basenjien vår uler 2-3 ganger i løpet av dagen men er ellers helt stille sier våre naboer =)

Lykke til! Hvordan rase skal dere ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bestemt oss for å kjøpe oss hund. Samboeren min og jeg har lenge hatt lyst på en liten koseklump og turkamerat, og har funnet ut at dette kan være et bra tidspunkt og vi har endelig bestemt oss for rase, japansk spisshund! :P I og med at vi er nybegynnere med tanke på å være hundeeiere, tenkte vi at vi skulle starte en liten tråd her for å plukke opp litt tips. Har lest gjennom de fleste trådene her, men tenkte at det er like greit å starte en selv også.Når vi får hunden har vi tenkt å være hjemme hvertfall 2 uker for å bli kjent med hunden og la den bli kjent med oss og sine nye omgivelser. Vi er nok nødt til å løse det på den måten at vi er hjemme for eksempel annenhver dag. Vil det være ugunstig for valpen at det ikke er samme person som er hjemme hver dag i starten?Vi har begge to fulltidsjobber og har ikke mulighet til å ta fri mye lenger enn to uker, men etter dette vil min samboer ha mulighet til å ta med valpen på jobb, evt. ha valpen litt i bilen og litt inne på kontoret. Det er en fleksibel jobb som også innimellom kan gjøres hjemmefra. Kan det være stressende for en valp å være med på jobb og vil det da evt. være bedre for den å være hjemme? Samboeren kan evt. komme hjem i lunchen for å luften den. Hva er deres erfaringer med løsninger på slike problemstillinger?Vi bor i en leilighet i blokk, men har fine grøntområder like utenfor døren og bor ikke langt unna marka. Vi er litt nervøse med tanke på at hunden kanskje kan bjeffe litt og forstyrre naboene. Vi vil jo ikke plage naboene våre, men man har jo ikke kontroll på hva hunden gjør når den er hjemme alene. Hva er deres erfaringer med dette? Dette er vel våre største bekymringer med tanke på adferd og "oppdragelse" av valpen. Vi ønsker jo å få en valp som etter hvert er trygg på å være alene mens vi er på jobb. Utover dette har vi det meste klart og gleder oss masse til å få en liten tass vi kan ta med oss ut på tur :P Har dere noen tips og erfaringer, tar vi gjerne i mot :P

Så koselig da =) Dere må selvsakt trene valpen til å være alene hjemme om dere har tenkt å ha den alene. Om det er mest stress å være med på jobb eller være hjemme er helt opptil hvordan dere legger opp treningen og litt på hvordan valpen er. Alle hunder kan jo lage lyd når de er alene, men om de trenes godt på at ingenting trengs å bjeffes på så er det sjelden noe problem =) Snakk også med naboer. Selvsakt må hunden være trygg på å være alene. Basenjien vår uler 2-3 ganger i løpet av dagen men er ellers helt stille sier våre naboer =) Lykke til! Hvordan rase skal dere ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit!

Hundesonen er et fint sted å lære mer om hund, jeg har i hvert fall lært masse av å lese diskusjonene her.

Har ikke så mye å bidra med når det gjelder det dere lurer på, siden jeg ikke har hund enda selv. Jeg ville bare si gratulerer med (planlagt) valpekjøp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi får hunden har vi tenkt å være hjemme hvertfall 2 uker for å bli kjent med hunden og la den bli kjent med oss og sine nye omgivelser. Vi er nok nødt til å løse det på den måten at vi er hjemme for eksempel annenhver dag. Vil det være ugunstig for valpen at det ikke er samme person som er hjemme hver dag i starten?

Det vil jeg si er bare fint. Hos oss var bare en av oss hjemme, noe som førte til at valpen knyttet seg ekstra til den av oss som var hjemme. Går ann å snu på det senere, men jeg syntes det er en fordel at valpen knytter seg like mye til begge to.

Vi har begge to fulltidsjobber og har ikke mulighet til å ta fri mye lenger enn to uker, men etter dette vil min samboer ha mulighet til å ta med valpen på jobb, evt. ha valpen litt i bilen og litt inne på kontoret. Det er en fleksibel jobb som også innimellom kan gjøres hjemmefra. Kan det være stressende for en valp å være med på jobb og vil det da evt. være bedre for den å være hjemme? Samboeren kan evt. komme hjem i lunchen for å luften den. Hva er deres erfaringer med løsninger på slike problemstillinger?

Etter de to ukene er valpen fremdeles veldig liten, og det kan være for tidlig for den å være alene hjemme, selv om den blir luftet i lunchen. Det alternativet ville jeg spart til den har blitt litt eldre; mer vant til å være alene og mer husren / større blære.

Syntes å ta valpen med på jobb er det beste alternativet, og det vil ikke bli stressende så lenge den blir vant til det, har en egen plass og kanskje noen tyggeleker osv. Så små valper trenger lufting ganske ofte også. Når den har blitt litt eldre derimot kan det være en fin løsning å ha den i bilen / hjemme med lufting :P

Jeg har hatt en valp som fikk seperasjonsangst av at vi forlot henne en time etter bare to uker, og en valp som ville taklet det helt fint. Men en halv dag ville likevel vært for lenge for han også så tidlig.

Vi bor i en leilighet i blokk, men har fine grøntområder like utenfor døren og bor ikke langt unna marka. Vi er litt nervøse med tanke på at hunden kanskje kan bjeffe litt og forstyrre naboene. Vi vil jo ikke plage naboene våre, men man har jo ikke kontroll på hva hunden gjør når den er hjemme alene. Hva er deres erfaringer med dette?

Så lenge valpen / hunden er trygg hjemme og har fått litt aktivisering før den skal være hjemme alene, er min erfaring at det går helt fint. Derimot bjeffer og bråker en utrygg hund mye! Derfor ekstra viktig å ta det forsiktig med tilvenningen i starten.

Vi bor også i leiglighet (4. etage) og jeg opplever at hundene våre ikke har utviklet noe særlig vokt, fordi det ikke skjer noe utenfor vinduene våre her oppe i høyden. Sånn sett er det en fordel tror jeg, det er som regel mye mer å passe på for hunden på bakkeplan.

Dette er vel våre største bekymringer med tanke på adferd og "oppdragelse" av valpen. Vi ønsker jo å få en valp som etter hvert er trygg på å være alene mens vi er på jobb. Utover dette har vi det meste klart og gleder oss masse til å få en liten tass vi kan ta med oss ut på tur :P

Masse lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valget dere har tatt :banana:

Jeg synes dere har tatt et godt valg og virker veldig forstått med hva dere går til.

Synes det hørtes lurt ut og være med valpen ca annenhverdag, slik at valpen blir like godt knyttet til dere begge. Tror valpen trives og klarer seg bra selv om dere bytter på og være sammen med den. Det som også er lurt, er og være samstemt med hva dere gjør og hva valpen skal få lov til. Selv fikk jeg valpen om sommeren og hadde fri en stund før jeg begynnte å jobbe (er student), så dette med å ta med valpen på jobb vet jeg ikke så mye om. Men når jeg begynte å jobbe, var hunden litt sammen med familien, kjæresten og litt alene. Helt alene var han jo ikke siden han var sammen med familiens andre hund. Dette fungerte kjempe bra for oss :)

Jeg flyttet til høsten for å gå skole, der vi (jeg og kjæresten) bodde i ei leilighet på ca 65 kvm. Kjæresten jobber turnus så han var ikkke hjemme de to første månedene. Hunden var da alene mens jeg var på skolen, dette var veldig varierende fra tidspunkt, men det var sjelden lengre enn 9 - 15.30, i begynnelsen var jeg også hjemme i lunchen de langste dagene. Vi merket at han bjeffet en del når vi gikk ut, men at han roet seg raskt etter ca 3 - 5 minutter. I begynnelsen var han alene i korte perioder, men ble gradvis øket på lengden. Til oss var det best at hunden var alene i et bur så han ikke rasserte leiligheten, det er han forstatt etter vane.

Jeg tror det er veldig individuellt etter hva dere kommer til å venne på hunden, så jeg kan ikke gi dere annet tips enn det jeg selv har erfart. Har hatt mange hunder opp igjennom oppveksten, men dette er min første alene, så jeg har dermed ikke den lange erfaringen med oppdragelse.

Jeg fikk mange gode tips fra oppdretteren, og hun hadde laget eget skriv for valpekjøperne med tips og råd, dette var veldig nyttig :D

Ellers vil jeg bare ønske dere lykke til når valpen kommer i hus. Det kommer til å bli en fin tid med glede :frantics: , masse kos :hyper: og latter :jump: , men det vil sikkert også bli noen frustrasjoner :banana: og litt sinne :banana:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...