Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørgende hund.


DoffenM

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt hunden min Laika i 11 år. For 5 år siden kjøpte jeg en hund til, som heter Doffen.

De har levd sammen siden Doffen var bitteliten, og var utrolig glad i Laika og ganske avhengig av henne. Hun var som en morsfigur for han.

Igår, den 7.januar.2011, måtte desverre Laika avlives pga sykdom. Doffen er nå uten Laika, å jeg synes han tar det veldig tungt. Klart, det har bare gått ett døgn enda, men han spiser ikke, skriker og klynker, snuser rundt og "leiter", har ikke den samme gnisten som han alltid har hatt før.

Er hunden min i sorg? Savner han henne? Er det noe jeg kan gjøre som eier?

Synes det er tungt å se på.. Prøver så godt jeg kan å kose å leke hele tiden, men virker lite interisert.

TRENGER TIPS!

På forhånd, takk! <3

Skrevet

Min Border Collie sørget etter min far døde, hun ville ikke gå ut, bare ligge der, lå hvor han pleide å sitte, tittet altid mot stolen og sånt. vi måtte bare gi henne tid. Spesielt taklet hun ikke å være alene på kveldene, så min venninne kom å hentet henne luftet og ga henne mat, og etter et halvt års tid/3 kvart år har det begynt å gå over. hjalp dog veldig når vi kjøpte hund nummer 2. Hvor fort det går over kan man ikke svare på, ignorer iallefall hyling etc, så du ikke forsterker det. Prøv å trene litt, gå turer, gjør koselige ting sammen, selvom dere begge sørger. Det går ofte bedre for hunden når eierene også kommer litt mer over det.

Guest Gråtass
Skrevet

Ja sannsynligvis så sørger hunden din, slik som at tryggheten hans har blitt borte. Ikke dull med han, trøst han og kos han for da forsterker du følelsen hans at det er fryktelig synd på han og at alt er en lidelse. Oppfør deg som vanlig, gå lange turer, kos dere sammen så vil han bli "normal" i løpet av kort tid. Om han spiser dårlig så ikke mas så mye med det, tilby han mat og ta den vekk om han ikke spiser, prøv igjen i neste måltid. Han sulter seg sannsynligvis ikke ihjel.

Lykke til!

Skrevet

Hei! Trist høre om hunden din. :( Mi bodde i 10 måneder med gamle hunden min og de hadde det veldig fint sammen.Hun sørget en god stund da måtte avlive hun pga sykdom og den dag i dag er hun jeg har nå spesielt glad i Engelsk settere som forrige hundne min var :(

Skrevet

Hei. Forstår godt hvordan du og hunden har det.:D Det hjelper å gjøre som dere pleier og gi Doffen tid til å sørge i lag med deg.. Det kan og hjelpe med å ha hundevenner på besøk.. Skjemm bort Doffen litt i ei stund kan og være ei fin løsning.. :D

Uannsett så går det nok fint etterhvert.:blink:

Lykke til.

Skrevet

En jeg kjenner hadde en hund som sørget etter at den andre hunden døde. Da hun fikk en ny hund sa hun at det var akkurat som om han fikk livsgnisten tilbake og nå er han lykkelig som før. Den nye valpen fikk det passende navnet Lykke :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Gi han oppgaver som han mestrer. Gjør ting han liker og alltid blir glad av. Øk selvtillitten til hunden ved å gjøre mestringsoppgaver :lol: Og bruk tiden på turer og ting som gjør dere BEGGE lykkelige. JEG tror iallefall dette hjelper en hund raskere over sorgen.

Når jeg flyttet alene med gamlehunden, så havnet hun inn i en depresjonsperiode. (flokken ble brutt opp). Og ved å jobbe mye med henne, alltid la henne gjøre oppgaver hun klarte og mestret, drakamper der hun fikk vinne osv, gjorde at jeg sakte men sikkert fikk bygget opp igjen den Buffyen jeg kjente.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...