Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørgende hund.


DoffenM

Recommended Posts

Jeg har hatt hunden min Laika i 11 år. For 5 år siden kjøpte jeg en hund til, som heter Doffen.

De har levd sammen siden Doffen var bitteliten, og var utrolig glad i Laika og ganske avhengig av henne. Hun var som en morsfigur for han.

Igår, den 7.januar.2011, måtte desverre Laika avlives pga sykdom. Doffen er nå uten Laika, å jeg synes han tar det veldig tungt. Klart, det har bare gått ett døgn enda, men han spiser ikke, skriker og klynker, snuser rundt og "leiter", har ikke den samme gnisten som han alltid har hatt før.

Er hunden min i sorg? Savner han henne? Er det noe jeg kan gjøre som eier?

Synes det er tungt å se på.. Prøver så godt jeg kan å kose å leke hele tiden, men virker lite interisert.

TRENGER TIPS!

På forhånd, takk! <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Border Collie sørget etter min far døde, hun ville ikke gå ut, bare ligge der, lå hvor han pleide å sitte, tittet altid mot stolen og sånt. vi måtte bare gi henne tid. Spesielt taklet hun ikke å være alene på kveldene, så min venninne kom å hentet henne luftet og ga henne mat, og etter et halvt års tid/3 kvart år har det begynt å gå over. hjalp dog veldig når vi kjøpte hund nummer 2. Hvor fort det går over kan man ikke svare på, ignorer iallefall hyling etc, så du ikke forsterker det. Prøv å trene litt, gå turer, gjør koselige ting sammen, selvom dere begge sørger. Det går ofte bedre for hunden når eierene også kommer litt mer over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja sannsynligvis så sørger hunden din, slik som at tryggheten hans har blitt borte. Ikke dull med han, trøst han og kos han for da forsterker du følelsen hans at det er fryktelig synd på han og at alt er en lidelse. Oppfør deg som vanlig, gå lange turer, kos dere sammen så vil han bli "normal" i løpet av kort tid. Om han spiser dårlig så ikke mas så mye med det, tilby han mat og ta den vekk om han ikke spiser, prøv igjen i neste måltid. Han sulter seg sannsynligvis ikke ihjel.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Trist høre om hunden din. :( Mi bodde i 10 måneder med gamle hunden min og de hadde det veldig fint sammen.Hun sørget en god stund da måtte avlive hun pga sykdom og den dag i dag er hun jeg har nå spesielt glad i Engelsk settere som forrige hundne min var :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Forstår godt hvordan du og hunden har det.:D Det hjelper å gjøre som dere pleier og gi Doffen tid til å sørge i lag med deg.. Det kan og hjelpe med å ha hundevenner på besøk.. Skjemm bort Doffen litt i ei stund kan og være ei fin løsning.. :D

Uannsett så går det nok fint etterhvert.:blink:

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner hadde en hund som sørget etter at den andre hunden døde. Da hun fikk en ny hund sa hun at det var akkurat som om han fikk livsgnisten tilbake og nå er han lykkelig som før. Den nye valpen fikk det passende navnet Lykke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gi han oppgaver som han mestrer. Gjør ting han liker og alltid blir glad av. Øk selvtillitten til hunden ved å gjøre mestringsoppgaver :lol: Og bruk tiden på turer og ting som gjør dere BEGGE lykkelige. JEG tror iallefall dette hjelper en hund raskere over sorgen.

Når jeg flyttet alene med gamlehunden, så havnet hun inn i en depresjonsperiode. (flokken ble brutt opp). Og ved å jobbe mye med henne, alltid la henne gjøre oppgaver hun klarte og mestret, drakamper der hun fikk vinne osv, gjorde at jeg sakte men sikkert fikk bygget opp igjen den Buffyen jeg kjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...