Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørgende hund.


DoffenM

Recommended Posts

Jeg har hatt hunden min Laika i 11 år. For 5 år siden kjøpte jeg en hund til, som heter Doffen.

De har levd sammen siden Doffen var bitteliten, og var utrolig glad i Laika og ganske avhengig av henne. Hun var som en morsfigur for han.

Igår, den 7.januar.2011, måtte desverre Laika avlives pga sykdom. Doffen er nå uten Laika, å jeg synes han tar det veldig tungt. Klart, det har bare gått ett døgn enda, men han spiser ikke, skriker og klynker, snuser rundt og "leiter", har ikke den samme gnisten som han alltid har hatt før.

Er hunden min i sorg? Savner han henne? Er det noe jeg kan gjøre som eier?

Synes det er tungt å se på.. Prøver så godt jeg kan å kose å leke hele tiden, men virker lite interisert.

TRENGER TIPS!

På forhånd, takk! <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Border Collie sørget etter min far døde, hun ville ikke gå ut, bare ligge der, lå hvor han pleide å sitte, tittet altid mot stolen og sånt. vi måtte bare gi henne tid. Spesielt taklet hun ikke å være alene på kveldene, så min venninne kom å hentet henne luftet og ga henne mat, og etter et halvt års tid/3 kvart år har det begynt å gå over. hjalp dog veldig når vi kjøpte hund nummer 2. Hvor fort det går over kan man ikke svare på, ignorer iallefall hyling etc, så du ikke forsterker det. Prøv å trene litt, gå turer, gjør koselige ting sammen, selvom dere begge sørger. Det går ofte bedre for hunden når eierene også kommer litt mer over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja sannsynligvis så sørger hunden din, slik som at tryggheten hans har blitt borte. Ikke dull med han, trøst han og kos han for da forsterker du følelsen hans at det er fryktelig synd på han og at alt er en lidelse. Oppfør deg som vanlig, gå lange turer, kos dere sammen så vil han bli "normal" i løpet av kort tid. Om han spiser dårlig så ikke mas så mye med det, tilby han mat og ta den vekk om han ikke spiser, prøv igjen i neste måltid. Han sulter seg sannsynligvis ikke ihjel.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Trist høre om hunden din. :( Mi bodde i 10 måneder med gamle hunden min og de hadde det veldig fint sammen.Hun sørget en god stund da måtte avlive hun pga sykdom og den dag i dag er hun jeg har nå spesielt glad i Engelsk settere som forrige hundne min var :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Forstår godt hvordan du og hunden har det.:D Det hjelper å gjøre som dere pleier og gi Doffen tid til å sørge i lag med deg.. Det kan og hjelpe med å ha hundevenner på besøk.. Skjemm bort Doffen litt i ei stund kan og være ei fin løsning.. :D

Uannsett så går det nok fint etterhvert.:blink:

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner hadde en hund som sørget etter at den andre hunden døde. Da hun fikk en ny hund sa hun at det var akkurat som om han fikk livsgnisten tilbake og nå er han lykkelig som før. Den nye valpen fikk det passende navnet Lykke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Gi han oppgaver som han mestrer. Gjør ting han liker og alltid blir glad av. Øk selvtillitten til hunden ved å gjøre mestringsoppgaver :lol: Og bruk tiden på turer og ting som gjør dere BEGGE lykkelige. JEG tror iallefall dette hjelper en hund raskere over sorgen.

Når jeg flyttet alene med gamlehunden, så havnet hun inn i en depresjonsperiode. (flokken ble brutt opp). Og ved å jobbe mye med henne, alltid la henne gjøre oppgaver hun klarte og mestret, drakamper der hun fikk vinne osv, gjorde at jeg sakte men sikkert fikk bygget opp igjen den Buffyen jeg kjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...